Metallvannymfer

Metallvannymfer
Nomenklatur
Lestidae
Calvert, 1901
Populærnavn
metallvannymfer[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenVannymfer
FamilieMetallvannymfer
Økologi
Antall arter: ca. 100 i verden
9 i Europa
2 i Norge
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Arktisk og Antarktis
Inndelt i
  • (bare europeiske slekter)
    • Lestes
    • Sympecma
Vingemerket er omtrent dobbelt så langt som bredt, de fleste cellene i vingene er femkantet.

Metallvannymfer (Lestidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Metallvannymfer er utbredt i hele verden unntatt i Arktisk og Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Metallvannymfer er de små slanke øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Kroppen er helt eller delvis farget i metalliske farger.

Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse. De holder vingene skrått bakover og ut fra kroppen i hvile. Dette er typisk og skiller de fra øyenstikkere som holder vingen rett ut fra kroppen i hvile. De andre gruppene vannymfer folder vingen helt bakover kroppen. Vingemerket (pterostigma) er langt, ofte dobbelt så langt som bredt. Vingene er klare, uten farge flekker eller mønster, de fleste cellene i vingene er femkantet. Vingespennet er mellom 40 og 70  millimeter.

Nymfene har en uvanlig lang fangmaske («munn»), som strekker seg bakover under kroppen helt til det tredje beinparet. De tre trakégjellene (bladgjellene) på bakkroppen er like store, og fint avrundede spisser.

Metallvannymfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Nymfene finnes i stillestående vann eller sakteflytende bekker.

Metallvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Systematisk inndeling med europeiske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. august 2020. Besøkt 28. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]