Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005
Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler.
Ordinær kondritt NWA 869
Den 4-5 millioner år gamle Allende-meteoritten er en karbonat-kondritt som oppstod samtidig med solsystemet.

En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor. Hastigheten er gjerne 25–30 km/s, men inntil 72 km/s (260 000 km/t) er beregnet. Den høye hastigheten skaper stor friksjon som får de fleste meteorer til å brenne opp i atmosfæren før de når jorden, bare meget store eller svært små fragmenter når ned til jordkloden.[1] Man antar at de fleste meteoritter er fragmenter fra kollisjoner mellom større asteroider i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter.[2] Meteoritter består som oftest av silikatmineraler (95 %) og ulike jern-nikkel-legeringer eller kombinasjoner av disse. Når en meteor av tilstrekkelig størrelse treffer landjorden, dannes et krater. Man kjenner til mer enn 800 meteoritter som har slått ned på jorda, og i disse er det funnet mer enn 90 ulike mineraler – mange ukjente på jordkloden.[2]

Mesteparten av massen av meteoritter som når jorden, kommer i form av mikrometeoritter med en størrelse på under omtrent 0.4 millimeter. Den norske autodidakte forskeren (og musikeren) Jon Larsen har vist hvordan man kan finne store mengder mikrometeoritter i urbane strøk, blant annet i takrenner.[3]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Meteoritter gir svært viktig informasjon om solsystemets utvikling fordi bergartene i de vanligste meteorittene, kondrittene, ikke har blitt omdannet slik som alt steinmateriale på jorda har og antakelig oppstod ved svært rask størkning tidlig i universets historie.[2] Jernmeteorittene, jern-stein-meteorittene og akondrittene derimot, har gjennomgått faseendringer av materiale, og har gjennomgått blanding, breksje-dannelse eller annen deformering da de ble fragmentert under kollisjoner i asteroidebeltet.

Man antar at enkelte meteoritter kommer fra månen eller andre planeter, og at SNC-akontrittene stammer fra Mars. Der meteoritter har slått ned i Norge, er det vanlig å finne ulike former av leirskifer og breksje-bergarter. Selve bergartene i meteorittene er oftest ikke vesensforskjellige fra de vi finner på jorda, men kan være svært forskjellige fra de som ellers finnes i det lokale området hvor meteoritten faller ned. Dette gir ofte grunnlaget for å identifisere bergarten som meteorisk.

Det er kjent at meteoritt-nedslag kan virvle opp store mengder støv og aske, som i visse tilfeller kan legge seg i atmosfæren og medføre redusert innstråling fra sola. Det antas at hendelsen som utryddet dinosaurene for om lag 65 millioner år siden kan ha vært forårsaket av meteorittnedslaget som dannet Chicxulubkrateret utenfor Yucatánhalvøya i Mexico, mens det såkalte klimasjokket i 535–536 antakelig ble forårsaket av en meteoritt eller et vulkanutbrudd.

Klassifikasjon av meteoritter

[rediger | rediger kilde]

Det finnes ikke noe enhetlig klassifikasjonssystem for meteorittene, men en oversikt grupperer dem slik utfra hovedmateriale:[4]

  1. Jernmeteoritter består vesentlig av jern og nikkel (FeNi) av kamakitt- eller taenitt-fase (ofte sammenblandet), eller svovel (FeS) i form av troilitt fra en senere materialfase. Jernmeteoritter er antakelig rester av kjernen i tidligere planeter som i likhet med jorden har gjennomgått dannelse av silikat-svovel-metalliske bergarter i ettertid. De utgjør (2010) 42 av i alt 832 kjente meteoritter.
  2. Jern-stein-meteoritter består av jern og ulike silikater, og utgjør (2010) bare 9 av i alt 832 kjente meteoritter. De minner en del om jordklodens egne bergarter, og er vanskelig å gjenkjenne for amatører.
  3. Steinmeteoritter uten jern og nikkel, utgjør normalt inntil 94% av alt meteorittmateriale som når jordkloden. Disse er svært vanskelige for amatører å identifisere fordi de likner mye på jordens egne bergarter.
  • Kondritter eller ordinære kondritter uten karbonat, har synlige, centimeter-store og glassaktige kondruler av olivin og pyroksen, sjeldnere også glass eller feltspat. De har gjennomgått omforming på moderplaneten, men ikke så mye som akondrittene eller som stein omdannet på jordkloden.[5] De utgjør (2010) hoveddelen med hele 677 av i alt 832 kjente meteoritter. I denne undergruppen inngår også enstatittkondritter som består av bergarten enstatitt, med bare ett funn.
  • Karbonat-kondritter er kondritter med kondruler og stort karbonatinnhold, og utgjør (2010) 35 av i alt 832 kjente meteoritter.
  • Akondritter mangler kondruler og har ulik hovedsammensetning. Her finner vi blant annet HED-meteoritter (Howarditt–Eukritt–Diogenitt) fra asteroiden 4 Vesta, som har opplevd omfattende vulkansk påvirkning og ligner på terrestriske vulkanbergarter. Diogenitter er mafiske dypbergarter og eukritter er mer finkornede og basalt-aktige dagbergarter, mens howarditt er rene blandinger av de andre to typene. Akondrittene utgjør (2010) 65 av i alt 832 kjente meteoritter.
  • SNC-akondritter eller marsmeteoritter mangler kondruler men inneholder tunge og mafiske mineraler, og utgjør (2010) bare 4 av i alt 832 kjente meteoritter.

I vitenskapelig sammenheng grupperer man ofte meteorittene i enda flere undergrupper, som i oversikten ovenfor er slått sammen til noen hovedgrupper. Tidligere har man også gruppert dem etter systemer for ytre tekstur, eller mineralinnhold. Troillitt og nikkeler vanlige mineraler å bruke som basis for klassifikasjon.

Kjente meteoritter

[rediger | rediger kilde]

Det er sjelden meteor-fragmenter når jordkloden, de fleste brenner opp i atmosfæren før de når jordens overflate. Det finnes store meteorittkratere i Bayern (Riess) og i Mexico (Yucatán). I Norden er Gardnoskrateret i Hallingdal det største. Gardnosmeteoritten antas å ha vært omkring 250–300 meter i diameter og falt ned på Garnås i Nesbyen kommune for cirka 546 millioner år siden. I Norge og de nordiske Kaledonidene har vi fire store kratere, foruten Gardnoskrateret er det Ritlandskrateret nord for Viglesdalsvatnet i Hjelmeland kommune (Rogaland), Mjølnirkrateret ute i Barentshavet, og ett sør for Östersund som dannet innsjøen Siljan i midtre Sverige.

I tiden 1848 - 2012 var det funnet bare 14 meteoritter i Norge.[6]Etter dette ble to nye meteoritter funnet i 2013 (Grefsen og Valle).

Meteoritter i fiksjon

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Angeles Gavira og Peter Frances (red), Rocks and Minerals, Dorling Kindersley / Smithsonian Institution, 2005, utgave 2008, side 74-75.
  2. ^ a b c John D. Whitman, An Introduction to Igneous and Metamorphic Petrology, Prentice-Hall 2001, andre utgave 2010, side 11.
  3. ^ «Stjernestøv som overrasket NASA forskerne», Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo, 8. mars 2017
  4. ^ John D. Whitman, An Introduction to Igneous and Metamorphic Petrology, Prentice-Hall 2001, andre utgave 2010, side 11. Basert på Sears & Dodd, 1988. Kilde for oversikten og tallene for antall meteoritter av hver type.
  5. ^ Angeles Gavira og Peter Frances (red), Rocks and Minerals, Dorling Kindersley / Smithsonian Institution, 2005, utgave 2008, side 75.
  6. ^ Mener meteoritten er en verdens-sensasjon - NRK, 12. mars 2012.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Meteoritt&oldid=23239234»