Mexicos delstater
Mexico er inndelt i 31 delstater (estados) og ett føderalt distrikt (Distrito Federal). Denne inndelinga er bestemt av grunnloven av 1917, som definerer landet som en føderasjon som styres som en republikk. De 31 delstatene har status som frie og uavhengige, men hver sin kongress og grunnlov. Det føderale distriktet, hvori de sentrale delene av landets hovedstad, Mexico by, ligger, har bare begrensa autonomi med en lokal kongress og regjering.
Liste over delstater
[rediger | rediger kilde]| Mexicos delstater | |||
 |
| Nr. | Føderativ enhet | Folketall (2010)[1] | Flatemål (km²)[1] | Hovedstad | Største by | Opptak |
|---|---|---|---|---|---|---|
| De forente meksikanske stater | 112 336 538 | 1 959 248 | Mexico by | Mexico by | ||
| 1 | Aguascalientes | 1 184 996 | 5 618 | Aguascalientes | Aguascalientes | 5. februar 1857 |
| 2 | Baja California | 3 155 070 | 71 446 | Mexicali | Tijuana | 16. januar 1952 |
| 3 | Baja California Sur | 637 026 | 73 922 | La Paz | La Paz | 8. oktober 1974 |
| 4 | Campeche | 822 441 | 57 924 | Campeche | Campeche | 29. april 1863 |
| 5 | Chiapas | 4 796 580 | 73 289 | Tuxtla Gutiérrez | Tuxtla Gutiérrez | 14. september 1824 |
| 6 | Chihuahua | 3 406 465 | 247 455 | Chihuahua | Ciudad Juárez | 6. juli 1824 |
| 7 | Coahuila | 2 748 391 | 151 563 | Saltillo | Torreón | 7. mai 1824 |
| 8 | Colima | 650 555 | 5 625 | Colima | Manzanillo | 12. september 1856 |
| 9 | Durango | 1 632 934 | 123 451 | Victoria de Durango | Victoria de Durango | 22. mai 1824 |
| 10 | Guanajuato | 5 486 372 | 30 608 | Guanajuato | León | 20. desember 1823 |
| 11 | Guerrero | 3 388 768 | 63 621 | Chilpancingo | Acapulco | 27. oktober 1849 |
| 12 | Hidalgo | 2 665 018 | 20 846 | Pachuca | Pachuca | 16. januar 1869 |
| 13 | Jalisco | 7 350 682 | 78 599 | Guadalajara | Guadalajara | 23. desember 1823 |
| 14 | México | 15 175 862 | 22 357 | Toluca | Ecatepec | 20. desember 1823 |
| 15 | Michoacán | 4 351 037 | 58 643 | Morelia | Morelia | 22. desember 1823 |
| 16 | Morelos | 1 777 227 | 4 893 | Cuernavaca | Cuernavaca | 17. april 1869 |
| 17 | Nayarit | 1 084 979 | 27 815 | Tepic | Tepic | 26. januar 1917 |
| 18 | Nuevo León | 4 653 458 | 64 220 | Monterrey | Monterrey | 7. mai 1824 |
| 19 | Oaxaca | 3 801 962 | 93 793 | Oaxaca by | Oaxaca by | 21. desember 1823 |
| 20 | Puebla | 5 779 829 | 34 290 | Puebla de Zaragoza | Puebla de Zaragoza | 21. desember 1823 |
| 21 | Querétaro | 1 827 937 | 11 684 | Santiago de Querétaro | Santiago de Querétaro | 23. desember 1823 |
| 22 | Quintana Roo | 1 325 578 | 42 361 | Chetumal | Cancún | 8. oktober 1974 |
| 23 | San Luis Potosí | 2 585 518 | 60 983 | San Luis Potosí | San Luis Potosí | 22. desember 1823 |
| 24 | Sinaloa | 2 767 761 | 57 377 | Culiacán | Culiacán | 14. oktober 1830 |
| 25 | Sonora | 2 662 480 | 179 503 | Hermosillo | Hermosillo | 10. januar 1824 |
| 26 | Tabasco | 2 238 603 | 24 738 | Villahermosa | Villahermosa | 7. februar 1824 |
| 27 | Tamaulipas | 3 268 554 | 80 175 | Ciudad Victoria | Reynosa | 7. februar 1824 |
| 28 | Tlaxcala | 1 169 936 | 3 991 | Tlaxcala | Vicente Guerrero | 9. desember 1856 |
| 29 | Veracruz | 7 643 194 | 71 820 | Xalapa | Veracruz | 22. desember 1823 |
| 30 | Yucatán | 1 955 577 | 39 612 | Mérida | Mérida | 23. desember 1823 |
| 31 | Zacatecas | 1 490 668 | 75 539 | Zacatecas | Zacatecas | 23. desember 1823 |
| 32 | Distrito Federal | 8 851 080 | 1 485 | 18. november 1824 |
Historie
[rediger | rediger kilde]
Mexicos forente stater ble opprettet som en uavhengig union etter konstitusjonen den 4. oktober 1824.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.