Zacatecas
Zacatecas | |||
---|---|---|---|
Land | Mexico | ||
Status | Delstat | ||
Grunnlagt | 1823 | ||
Hovedstad | Zacatecas | ||
Areal | 75 539 km² | ||
Befolkning | 1 490 668 (2010) | ||
Bef.tetthet | 19,73 innb./km² | ||
Språk | Huichol | ||
Høyde o.h. | 2 061 meter | ||
Nettside | www | ||
Zacatecas 23°17′34″N 102°42′02″V | |||
Zacatecas er en av de 31 delstatene i Mexico. Delstaten ligger nord for landets geografiske sentrum, og grenser i nord til Coahuila, i øst til San Luis Potosí, i sør til Aguascalientes, i sørvest til Jalisco og i nordvest til Durango. Hovedstaden heter også Zacatecas, og ofte sier meksikanerne «Zacatecas, Zacatecas» når de mener byen.
Staten har ca. 1,5 millioner innbyggere, og delstatens utstrekning er på 75 539 km². Zacatecas er inndelt i 58 kommuner.
Geografi og klima
[rediger | rediger kilde]Zacatecas befinner seg i det meksikanske høylandet. Delstaten er tildels fjellrik, og i vest ligger utløpere av fjellrekka mot Stillehavet, Sierra Madre Occidental, samt at flere fjellmassiver er spredd utover arealet. Det er også få elver. Klimaet er tørt og relativt kjølig i fjellet, noe mildere i dalstrøkene.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Jordbruket spiller en viss rolle i deler av staten, og hovedproduktene er mais, hvete, sukkerrør og maguey (agave). Maguey vokser godt i tørt klima, og brukes blant annet til produksjon av brennevin. Ferskner, pærer og druer dyrkes også, og det finnes noen få vingårder. Kveg har noen betydning, men geiter, sauer og svin er viktigere. Guayule er en busk som det utvinnes gummi av. Det finnes en del næringsmiddelindustri basert på jordbruket.
Den langt viktigste inntektskilden er likevel gruvedrift, og i Zacatecas har sølvgruvene tradisjoner tilbake til 1546. I tillegg utvinnes blant annet gull, kvikksølv, kobber, jern, sink, bly og salt.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Befolkningen i Zacatecas bærer preg av sin historie, og kun 0,3 % av befolkningen, ca. 4000 mennesker, tilhører Mexicos urbefolkning. De aller fleste er mestiser, etterkommere etter innførte indianere fra Tlaxcala og andre deler av sentrale Mexico, samt spanske kolonister. Befolkningsveksten i Zacatecas var de siste 10 årene på 6 %, som er langt lavere enn landsgjennomsnittet, som er på 20 %.
Historie
[rediger | rediger kilde]Før spanjolene nådde Zacatecas, bodde zacateco-folket her. De tilhørte chichimecas-folkene (et aztekisk ord som betyr barbar) som levde som jegere og samlere nord for de mer utviklede jordbrukskulturene i det sentrale Mexico. I 1546 ble imidlertid sølv oppdaget, ifølge legenden gav en indianer en bit sølv til en spanjol, og dermed var det hele i gang. Urfolket ble tvunget til å arbeide hardt under slavelignende tilstander, mens sølvbaroner opparbeidet seg enorme rikdommer. Urfolk kom også fra sør for å arbeide i gruvene. Tidlig på 1700-tallet leverte Zacatecas 20% av alt sølv i Mexico. Zacatecas var også en viktig base for misjonsvirksomhet mot nord, helt til sørvestre USA.
I 1835 gjorde føderalister som ønsket 1824-grunnloven gjeninnsatt opprør. President Antonio López de Santa Anna førte dermed sin arme til Zacatecas og beseiret opprørerne. Soldatene fikk da plyndre og voldta fritt i to dager, og 2000 sivile ble drept. Etter denne "seieren" begynte Santa Anna å kalle seg "Vestens Napoleon". Et nytt opprør ble slått ned i 1871 av president Benito Juárez. I 1914 slo opprørslederen Pancho Villa en hær av 12 000 regjeringsstyrker lojale til den upopulære presidenten Victoriano Huerta.
Interessant i Zacatecas
[rediger | rediger kilde]Byen Zacatecas er en av Mexicos mange flotte sølvbyer, og rikdommen fra sølvgruvene kan sees i form av en flott katedral i barokkstil, en rekke kirker, en rekke palasser bygd for sølvbaronene og fine hus ellers. Man kan også besøke gruvene. Siste helg i august går festivalen "La Morisima" av stabelen, hvor de kristnes triumf over maurerne i Spania gjenskapes. Etter parader, stilisterte slag, musikk, mat, drikke og flere messer i kirkene avsluttes det hele med de kristnes triumf på søndag. Feria de Zacatecas feires i september med tyrefekting, rodeooppvisninger, konserter, skuespill og annet.
Jerez og Guadalupe er også sølvbyer med arkitektur fra kolonitiden. La Quemada er ruiner av en by som blomstret mellom 300 og 1200 eKr.
Se også
[rediger | rediger kilde]