Moche

Moche-sivilisasjonen, også kalt mochica-kulturen, tidlig chimu, før-chimu, proto-chimu, og så vider, blomstret i nordre Peru fra omkring 200 e.Kr. til 700 e.Kr. I dag regner man at det politisk ikke var det samme folket som folket i kongeriket Chimú, og noen tror det ikke en gang var et rike, men heller en gruppe av samfunn som delte felles ikonografi og teknologi. Noen regner moche-epoken så vidt som 300 f.Kr. til 1000 e.Kr.

Moche har ry for kunstferdig malt steintøy, gullarbeid og irrigasjonssystemer. Mochehistoria er grovt delt inn i fem perioder hvor økende kompleksitet i dekorasjonane avgjør kategorien. Vi kan i dag se keramikkstykker, detaljert erotisk dekorert steintøy og annet fra Moche på museene Museo de la Nacion og Museo Larco Herrera i Lima.

Mochefolket levde hovedsakelig i tre dalfører: Chicama, Moche, og Viru. Vektige steder er blant andre Sipán og Huancaco. I områder omkring byen Trujillo kan man finne flere moche-ruiner. Huaca del Sol, en pyramidestruktur, har vært den største strukturen før Columbus i Peru, men ble svært ødelagt da europeere gravde etter gull. Til alt hell ser det ut til at Huaca de la Luna har vært viktigere for Moche og er bevart i fullgod stand. Den inneholder mange fargefulle malerier på vegg med kompleks ikonografi. Utgravingen foregikk i 2004.

Mochekeramikken er en av de mest varierte i verden. Pottemakerne brukte former til å masseprodusere keramikk, men hadde likevel stor variasjon både i form og avbildninger. Så godt som alle grønnsakene og viktige aktiviteter er dokumentert gjennom keramikken, blant annet krig, sex, metallarbeid og veving. Figurene ble satt på før keramikken tørket, noe som sjelden blir gjort i dag på grunn av faren for at de skal eksplodere i ovnen om det kommer luft mellom lagene.

De var tydeligvis også svært opptatt av individualitet. Hver av de 100 000 000 mursteinene i Huaca del Sol hadde et merke som viste hvem som hadde laget dem. Viktige personer ville få vaser med form som hodet deres laget. Portrettvasene viser også personligheten til den avbildede: Noen ler, andre grubler, noen er sinte, og så videre.

Fargene brukt på mochekeramikken er ikke særlig variert, hvit og rød er dominerende mens svart og en gulaktig kremfarge er funnet på noen få verk. De fleste husene, laget av soltørket leirestein, er blitt ødelagte av vær og plyndrere over de siste 1300 åra, men de to huacaene som er igjen viser at veggmaleriene deres var mye mer fargerike. Vi vet lite om klærne deres siden alt stoff har gått i oppløsning; mochefolket levde nord i Peru som blir oversvømt i år med El Niño.

Mochefolket tilba en figur kalt halshuggeren som ofte ble framstilt som en edderkopp, men også som et vesen med vinger eller et slags sjømonster med tentakler. Når kroppen er med i fremstillingen blir han alltid vist med en kniv i den ene hånden og et hode holdt etter håret i den andre. Man tror dette sto for menneskeofringsritualer av fremmede soldater.

Det finnes ulike teorier om årsaken til undergangen til mochesivilisasjonen. Klimatiske studier har vist at det forekom en klimatisk katastrofe mellom år 550 og 600. Først ble kysten rammet av en 30 år lang periode med flom og regn (en stor El Niño). Dette ble etterfulgt av en tørkeperiode på 30 år eller mer. Det er boringer av iskjerner fra isbreer i Andes som har avdekt dette. Nyere oppdagelser av den nordamerikanske arkeologen Tom Dillehay viser at sivilisasjonen overlevde så lenge som til år 650, og at bosetninger etter det var opptatt av livsopphold og defensivt arbeid. Ettersom det ikke er funnet tegn på fremmede invasjoner, peker dette i retning av at sivilisasjonen gikk i oppløsning innenfra etter en urolig periode, som ble etterfulgt av klimatiske forandringer.^[1]

Moche var en kultur i tidlig mellomhorisont, som eksisterte samtidig med nazcakulturen. De kom begge etter chavín, og de ble etterfulgt av wari og chimú. Man tenker at mennesker i moche hadde innskrenket kontakt med nazcakulturen, fordi de gravde ut guano til gjødsling i territoriet til nazca. Moche-steintøy er funnet nær Ica, mens man ikke har funnet nazca-keramikk på moche-territorium.

Merk: Mochica var språket som ble benyttet i området da konkvistadorene kom, men det finnes ingen indikasjon på at det er språket som ble snakket i moche-sivilisasjonen. Fremdeles kaller derfor vitenskapsfolk kulturen moche etter et grunnleggende arkeologisk funnsted. Det er enkelte funn som tyder på at de var det samme folket som i den etterfølgende kulturen chimú.

• BBC News: Lost society tore itself apart
• The Lord of Sipan, "King Tutankhamen of the Americas" by Antonio Gutierrez from "Geometry Step by Step from the Land of the Incas"
• Grim rites of the Moche Arkivert 8. juli 2006 hos Wayback Machine.