Monty Python’s Flying Circus

Monty Pythons flygende sirkus
Den kjente foten fra seriens åpningssekvens
Generell informasjon
Sjanger		Komedie / Crazy-humor / Sketsjer
Prod.land		Britisk
Sesonger		4
Episoder		45 (liste)
Lengde		30-40 (per episode)
Språk		Engelsk
Foran kamera
Medvirkende		Graham Chapman John Cleese Terry Gilliam Eric Idle Terry Jones Michael Palin Carol Cleveland
Bak kamera
Skaper(e)		Monty Python
Produsent		Ian MacNaughton
Regi		Ian MacNaughton
Tittelmusikk		The Liberty Bell
Prod.selskap		BBC
Sending
Periode		5. okt. 1969–5. des. 1974
TV-kanal		BBC One
Eksterne lenker
IMDb

Monty Pythons flygende sirkus (orig: Monty Python's Flying Circus) er en britisk komedieserie som gikk på BBC fra 1969 til 1974. Serien ble laget av Monty Python-teamet besto av diverse sketsjer der gjennomgangstonen var crazy-humor.

Serien satte ofte fokusen på de typiske aspektene ved den britiske levemåten, og ble av og til møtt med politisk motstand. Medlemmene i Monty Python var høyt utdannet (ved University of Oxford og Cambridge), og deres komedie var ofte intellektuell med flere referanser til filosofer og litterære figurer. Serien hadde en lik stil med den Spike Milligan brukte i sin TV-serie Q5, noe ulikt det den gangen tradisjonelle sketsjformatet. Medlemmene i Monty Python forsøkte å lage en humor som man ikke kunne sette i bås, og da de greide dette måtte man finne på det nye adjektivet «Pythonesque» for å kunne definere humoren. Terry Jones innrømte imidlertid at det at de laget et nytt ord i ordboken viser hvor totalt de feilet.

Seriens kjente kjenningsmelodi er den første strofen i John Philip Sousas «Liberty Bell».

Serien fikk liten oppmerksomhet fra norske TV-kanaler i sin samtid og ble ikke vist på NRK.^[1] Den ble vist på TV3 fra 1999^[2] og på NRK2 fra 2005.^[3]

I motsetning til mange andre sketsjprogrammer inneholder Flying Circus bare en håndfull tilbakevendende figurer, og mange av disse var bare involvert i titler og sekvenser som lenket sammen andre sekvenser. Noen av de tilbakevendende figurene er:

• «It's» mannen (Palin), en sliten mann med istykkerrevne klær og et langt, buskete skjegg som gjerne opptrådte i begynnelsen av programmet, ofte etter å ha klatret opp et fjell eller utført en lang reise. Han uttaler «It's...», før han blir avbrutt av åpningssekvensen, som starter med ordene «Monty Python's Flying Circus». «It's» var også en tidlig kandidat som tittelen til serien.

• En kontinuitetsannonsør fra BBC i dressjakke (Cleese). Han sitter bak en pult, ofte på høyst usannsynlige steder, som i en skog eller på en strand. Han uttaler «And now for something completely different», en setning som enten kunne lede an til åpningssekvensen, eller som en enkel måte å lenke forskjellige sketsjer sammen på. Etter hvert ble setningen seriens mest kjente sitat, og den ble også tittelen på gruppens første film.
• Mr Praline (Cleese), en rar mann i regnfrakk, med en distinktiv talemåte med en rar aksent. Han kommer ut for de mest absurde krangler, selv om han av og til er offeret for denne absurditeten.
• En ridder i rustning (Gilliam) som bærer på ei gummihøne, og som avslutter sketsjer ved at han slår andre figurer i hodet med gummihøna.
• En Viking (Palin, Chapman eller Gilliam) som avbrøt sketsjer ved å uttale «Anyway», eller ved å fullføre deler av en annen figurs dialog. Etter avbrytelsen fortsatte (vanligvis) sketsjen som normalt. Av og til stilte han også spørsmålet «Lemon Curry?» (sitroncurry?)
• En naken orgelspiller (portrettert i sin første opptreden av Gilliam, senere av Jones) som spilte en kort fanfare for å vektlegge enkelte sketsjer eller som ennå en måte å introdusere åpningssekvensen.
• The Colonel (Chapman), en streng militæroffiser som av og til kom inn og avsluttet sketsjer før de var ferdige, på grunn av at de var for dumme.
• Mr. Badger, en skotte (Idle) som fant på forskjellige måter å tjene £1 på. Han avbrøt også sketsjer for å informere seerne om at «dette er ingen avbrytelse».
• Biggles (Chapman, og ved ett tilfelle Jones), en fiktiv flyger fra første verdenskrig, hentet fra en romanserie av W. E. Johns.
• The Gumbies, en gruppe teite individer utstyrt med identiske høyvannsbukser, bukseseler og runde briller. De hadde også en tynn Chaplinbart og lommetørklær knyttet rundt hodet. De holdt armene foran seg på en merkelig måte, pratet sakte med høye, dype stemmer avbrutt av grynting og stønning. De var veldig glade i å slå murstein mot hverandre, og klaget ofte på at hjernene deres gjorde vondt. Alle het Gumby til etternavn (D.P. Gumby, R.S. Gumby osv).
• The Pepper Pot Women, hylende middelaldrende kvinner fra nedre middelklasse. Medlemmene i Monty Python spilte alltid kvinnene, med mindre rollen krevde en yngre, mer glamorøs skuespillerinne (i de tilfellene ville enten Connie Booth eller Carol Cleveland spille rollen). «Pepper Pot» refererer til det medlemmene i gruppen anså som den typiske kroppsformen til en britisk husmor i middelklassen.
• Luigi Vercotti (Palin), en mafiaboss som av og til hadde med seg sin bror Dino (Jones).
• Korte klipp i sort/hvitt av middelaldrende kvinner som applauderer. Dette arkivmaterialet ble hentet fra et møte i Women's Institute, og varte gjerne i to eller tre sekunder.
• Richard Baker, en kjent britisk nyhetsanker, som av og til opptrådte i serien for å levere korte nyhetsoppdateringer om vanvittige saker.
• En kjent historiker (Idle) som opptrådte fra bak en pult, der han pratet tull på et fremmed språk (sannsynligvis noe som skulle forestille italiensk), mens underteksten leste «What is a hen-teaser?»

Troppens mest kjente sketsjer er blant annet:

• Dead Parrot
• The Lumberjack Song
• Nudge Nudge
• The Ministry of Silly Walks
• Spam
• The Spanish Inquisition
• Upper Class Twit of the Year

Disse sketsjene var alle med i de to første sesongene. En mulig forklaring på deres berømthet er at de også er med i filmen And Now for Something Completely Different, som ble laget mellom sesong 2 og 3. Filmen var imidlertid ikke mye mer enn en gjeninnspilling av populære sketsjer som skulle vises i land der TV-serien ennå ikke var sendt, og den gjorde det ikke spesielt bra i noen av disse landene (det eneste landet filmen var en suksess i var Storbritannia, selv om — eller kanskje på grunn av at — britene allerede kjente til materiellet). En annen grunn kan være at da serien ble sendt i reprise, ble det ofte kansellert igjen før kanalene rakk å vise de siste sesongene.

John Cleese forlot serien etter den tredje sesongen, og var dermed ikke med i de siste seks episodene som utgjorde den fjerde sesongen, selv om han ble kreditert for de sketsjene han hadde vært med på å skrive. Neil Innes og Douglas Adams er de eneste to som ikke er medlemmer i Monty Python som ble kreditert for å ha skrevet manus til serien — Innes for sanger i episodene 40, 42 og 45 (og for å ha bidratt med en sketsj i episode 45), og Adams for å ha bidratt med en sketsj om noe «completely different» i episode 45. Innes opptrådte også av og til i sceneshowene til Monty Python, og kan også sees i Monty Python og ridderne av det runde bord (og såvidt i Life of Brian).

To episoder av serien ble produsert på tysk for WDR (Westdeutscher Rundfunk), og begge fikk tittelen Monty Python's Fliegender Zirkus (som er den engelske tittelen direkte oversatt til tysk). Den første episoden ble reklamert som Monty Python's Fliegender Zirkus: Blödeln für Deutschland, og ble produsert i 1971. Denne episoden ble spilt inn på tysk. Den andre episoden ble produsert i 1972 som Monty Python's Fliegender Zirkus: Blödeln auf die feine englische Art, og ble innspilt på engelsk, og senere dubbet til tysk. Den originale engelske innspillingen ble vist på BBC i oktober i 1973.

Den siste episoden i sesong fire ble spilt inn den 16. november i 1974, og sendt den 5. desember. Det samme året ble serien vist i USA, og den ble raskt en hit også der.

For en oversikt over episodene, se episoder av Monty Python's Flying Circus

• It's...
• A Horse, a Bucket and a Spoon
• A Toad-Elevating Moment
• Bun, Whackett, Buzzard, Stubble and Boot
• Sex and Violence
• Owl-Stretching Time
• 1 2 3
• Vaseline Parade
• The Horrible Earnest Megapode
• The Plastic Mac Show
• The Venus De Milo Panic Show
• The Year of the Stoat
• The Nose Show

• (en) Monty Python's Flying Circus på Internet Movie Database
• (no) Monty Python's Flying Circus hos Filmfront
• (en) Monty Python's Flying Circus på The Movie Database – TV
• (en) Monty Python's Flying Circus på Rotten Tomatoes
• «Museum of Broadcast Television»
• «British Film Institute Screen Online»
• «Monty Python's Flying Circus» – Nostalgia Central

(en) Wikiquote: Monty Python's Flying Circus – sitater