Musikkterapi

Musikkterapi er et fagområde som beskriver sammenhenger mellom musikk og helse på en systematisk og vitenskapelig måte. En person som jobber med musikkterapi kalles musikkterapeut.

Musikkterapeuter kan eksempelvis arbeide med psykisk utviklingshemmede, med demensrammede eldre, med psykiatriske pasienter, eller med kreftsyke barn.

Musikkterapi er en profesjonsutdanning på masternivå.  I Norge kan man studere musikkterapi både ved Universitetet i Bergen  og Norges musikkhøgskole. På Griegakademiet ved Universitetet i Bergen tilbys utdanningen som en 5-årig integrert master i musikkterapi. Ved Norges musikkhøgskole finnes et tilbud om årsstudium og 2-årig master, som bygger på en relevant grunnutdanning.

Det finnes en egen norsk interesseforening for musikkterapi, Norsk Forening For Musikkterapi, som blant annet gir ut Tidsskriftet Musikkterapi.

Ved Norges musikkhøgskole finnes det et eget forsknings og fagutviklingssenter for musikkterapi og helsefremmende bruk av musikk som heter Senter for Musikk og helse. Tilsvarende driver Universitetet i Bergen og Uni Research forskningssenteret Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT). GAMUT gir også ut to internasjonale tidsskrift, Nordic Journal of Music Therapy på papir og det nettbaserte Voices: A World Forum for Music Therapy.

Musikkterapien er som et moderne vitenskapelig felt en forholdsvis ny disiplin, og kan fremdeles sies å være i en oppbygningsfase. Men det å benytte musikk til terapeutiske eller helsefremmende formål er ikke noe nytt, men noe som har vært vanlig helt tilbake til antikken, og trolig så lenge musikk har eksistert.

I det gamle testamentet fortelles det for eksempel i 1.Samuels bok kap. 16 vers 14-23 at kong Saul kaller til seg den unge David for at han skal spille på harpe. Dette lindrer angsten som Saul får hver gang Gud sender en ond ånd over han som straff for hans ulydighet.

En annen svært gammel referanse til musikkterapi finner vi i avhandlingen ”Intellektets betydninger” hos den muslimske filosofen og vitenskapsmannen al-Farabi (872-950 e.k) kjent som ”Alpharabius” i Europa. I en del av denne avhandlingen diskuterer han de terapeutiske effektene av musikk på sjelen^[1]

Det kan også nevnes at Robert Burton på 1600-tallet i The Anatomy of Melancholy skriver at musikk og dans er avgjørende for å behandle mental sykdom, spesielt melankoli.^[2]

Musikkterapeutens arbeid består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser. Musikkterapeuten gjør i sitt arbeid bruk av musikk for eksempel gjennom improvisasjon, låtskriving, tekster, musikk og bilder, utøvende musikk, og læring gjennom musikk. Musikkterapien er ofte en del av en tverrfaglig behandling og forutsetter planlegging, løpende evaluering og oppfølging. Musikken brukes som et medium for samhandling, kommunikasjon og utvikling. I musikkterapi vil man delta aktivt i musikalsk samhandling som improvisasjon, sang og samspill, sangskriving, musikklytting eller andre kreative uttrykk.

Musikkterapi kan:

• Tilby stor grad av struktur og forutsigbarhet.
• Skape en trygg ramme for gode opplevelser i samvær med andre.
• Støtte opp om personens friske sider.
• Gi hjelp til å uttrykke følelser.
• Styrke identitet og følelse av tilhørighet.
• Fremme humor og kreativ energi.

Musikkterapeuter i Norge jobber innen ulike fagfelt, blant annet i kulturskolen, psykisk helsevern, sykehus, poliklinikker, barnehager, skoler, barnevernet, eldresentre, sykehjem, hospice for døende, fengsler og privat praksis.

Musikkterapeuter har ulike typer musikkilbud i barnehage, grunn- eller videregående skole, voksenopplæring samt ulike spesialskoler. Her kan arbeide bestå i tilrettelagt musikkopplæring/musikktilbud individuelt og/eller i stor eller liten gruppe for mennesker med ulike lærevansker, sosiale og emosjonelle vansker, autisme og/eller utviklingshemming. Tilbudet gis etter pedagogisk/psykologisk utredning av eleven og tverrfaglige vurderinger. Musikkterapeuter gir også veiledning til andre ansatte som ønsker å bruke musikk innen sine fagområder.

Musikkterapeuter i Norge arbeider med ulike grupper av eldre, i forskjellige typer institusjoner. Enkelte er tilknyttet sykehjem, bo – og behandlingssentre, rehabiliteringssentre m.v. i 1.linjetjenesten, mens andre er tilknyttet sykehus og alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Målgrupper kan være demensrammede, hjerneslagrammede, Parkinsonrammede eller andre som sliter med somatiske eller psykiske lidelser.

Musikkterapeuter arbeider i ulike typer stillinger og med ulike stillingsstørrelser. Det vil derfor variere om man arbeider mest med grupper eller individuelt. Mange arbeider også med opplæring og veiledning av annet personell i forhold til bevisst bruk av musikk. Noen har utstrakt samarbeid med annet personell i forbindelse med kulturarrangementer ved institusjonen.

Musikkterapeuter arbeider i dag på alle nivåer innenfor psykisk helsevern – i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten – samt ved kulturinstitusjoner og omsorgssentre. Arbeidet bygger på en humanistisk tradisjon, og har hovedsakelig en ressursorientert tilnærming. Musikkterapeuten kan arbeide både med grupper og individuelt. I tillegg kan musikkterapeuten jobbe med institusjonsmiljøet og være samfunnsorientert, gjennom å legge til rette for integrering i det lokale musikktilbud. Mange musikkterapeuter jobber i også i tverrfaglig team.

Nyere forskning viser at musikkterapi gitt til personer med schizofreni eller schizofrenilignende lidelser gir signifikant positiv effekt på sykdommen som helhet og reduserer negative symptomer.^[3]

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser anbefaler bruk av musikkterapi: «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.» ^[4]

Musikkterapi er gitt høyeste gradering og kunnskapsgrunnlaget for behandlingen er vurdert til høyeste evidensnivå.^[5]

Det arbeider i dag musikkterapeuter på alle barne—avdelingene rundt på Universitetssykehusene i Norge. Arbeidet bygger på en økologisk orientering hvor barnet, pårørende, personale og miljøet hjemme innvirker og kan delta aktivt. Musikkterapeuten tilrettelegger for erfaringer gjennom enetimer, grupper, hele miljøet på avdelingen og i kontakt med hjemmemiljøet til barnet og familien.

De musikalske, personlige og sosiale erfaringene kan gi barna og miljøet opplevelser av helse og mestring. Alle får et spillerom hvor de kan oppdage og utvikle seg selv og sine ressurser. De kan engasjere seg i sine skapende evner samtidig med det å være syk eller skadet. Det kan gi krefter, mot, glede og håp. Det kan være med å bearbeide vonde opplevelser i sykdomsforløpet og sykehusoppholdet. Det kan fremme omsorg, tillit og kommunikasjon mellom barnet og miljøet og styrke opplevelsen av trygghet.

Musikkterapeuten forsøker å finne og bruke musikk som kan være lindrende eller dempende da barnet opplever smerte / ubehag eller behandlingsprosedyrer som gjør dem redde eller utrygge. Musikk kan være et ønske fra barnet og familien om en stemning som kan romme noe de kan dele og være sammen om.

Musikkterapeuter driver tilpasset musikkopplæring individuelt eller i gruppe hvor man vektlegger sosial fungering og deltakelse i fritidsaktiviteter. Innen ettervern bidrar musikkterapeuten til å opprettholde og videreutvikle allerede etablerte fritidsinteresser.

Musikkterapeuter i kulturskolen har en variert arbeidsdag med hensyn til elevgrupper og hvilke mål som ligger tilgrunn for arbeidet. I likhet med mange andre musikkterapeuter jobbes det i spenningsfeltet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk og terapi.

Kulturskolen tilbyr bla tilrettelagt musikkopplæring for elever med spesielle behov der opplæring og mestring av et instrument, gjerne i samspill med andre kan være målet. Samtidig kan arbeidet også dreie mer mot det spesialpedagogiske feltet der en bruker musikken for jobbe med mål knyttet til utvikling av språk, sosiale evner eller fysisk ferdigheter.

Andre arbeidsoppgaver kan være veiledning og/eller kursing av andre ansatte som ønsker å bruke musikk innen sine fagområder.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Music therapy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Voices: A World forum for Music Therapy
• Norsk Forening For Musikkterapi
• Senter for musikk og helse
• Griegakademiets senter for musikkterapiforskning Arkivert 17. desember 2014 hos Wayback Machine.