Neon

Neon
Basisdata
NavnNeon
SymbolNe
Atomnummer10
Utseendefargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe18
Periode2
Blokkp
Kjemisk serieedelgass
Atomegenskaper
Atomvekt20,1797 u
Empirisk atomradius57 pm
Kalkulert atomradius38 pm
Kovalent atomradius69 pm
Elektronkonfigurasjon[He] 2s2 2p6
Elektroner per energinivå2, 8
Oksidasjonstilstander0
Krystallstrukturkubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstandgass
Smeltepunkt24,56 K (−248,59°C)
Kokepunkt27,07 K (−246,08°C)
Molart volum22,42 · 10-3 /mol
Tetthet0,8999 kg/m³
Hardhetingen (gass)
Kritisk temperatur44,4 K
Kritisk trykk2,76 MPa
Fordampningsvarme1,77 kJ/mol
Smeltevarme0,34 kJ/mol
Damptrykk10000 Pa ved 20 K
Lydfart435 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen4,5 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet1 030 J/(kg·K)
Elektrisk ledningsevne0 S/m³
Termisk konduktivitet0,0493  W/(m·K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.

Neon ble oppdaget i London av den skotske kjemikeren William Ramsay og den engelske kjemikeren Morris W. Travers i 1898, kort tid etter deres oppdagelse av krypton. Oppdagelsen av krypton var litt uventet, for de hadde regnet med å finne en edelgass som lå mellom helium og argon i periodesystemet. I et nytt forsøk avkjølte de argon til fast form, og varmet den langsomt opp igjen. Den første gassen som dampet av var neon, og de hadde funnet grunnstoffet de lette etter.

William Ramsay fikk i 1904 nobelprisen i kjemi for sine oppdagelser av edelgassene.

Navnet neon kommer fra det greske ordet νέος (neos) som betyr ny.

Neonatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Neon er fargeløs og luktfri, og den nest letteste edelgassen. Den er ikke reaktiv og danner derfor ikke naturlige forbindelser med andre grunnstoff (neonforbindelser har vært skapt i laboratorier). Neon gir en klar rød-oransje farge når gassen blir eksitert av en elektrisk spenning. Flytende neon har en kjølekapasitet som er 40 ganger større enn helium, og tre ganger større enn hydrogen (per volumenhet).[1] Neon er verken giftig eller miljøskadelig, men høye konsentrasjoner av neon i lukkede rom kan føre til kvelning, siden den fortrenger oksygenet i luften.

Naturlig forekommende neon består av de tre stabile isotopene 20Ne (90,48 %), 21Ne (0,27 %) og 22Ne (9,25 %). I tillegg er 16 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 24Ne med halveringstid 3,38 minutter, 23Ne med halveringstid 37,24 sekunder, og 19Ne med halveringstid 17,22 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 sekunder, og de fleste kortere enn 0,5 sekunder.[2]

CAS-nummer: 7440-01-9

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Neon forekommer i ren form i atmosfæren i en konsentrasjon på omkring 0,0018 %, noe som gjør den til et sjeldent grunnstoff på Jorden. I universet derimot, er neon det femte vanligste grunnstoffet etter hydrogen, helium, oksygen og karbon.[3][4]

Neon blir fremstilt ved fraksjonert destillasjon av luft og koster mellom tre og fem USD per liter.

Neonlys fylt med neon

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Neon er mest kjent for bruk i neonlys, som ofte blir brukt i reklameskilt og på fasader som skal vekke oppsikt, slik som teater, kinobygg, kasino o.l. Gassen blir ionisert ved elektrisk spenning, og blir dermed elektrisk ledende. Strømmen som flyter gjennom gassen eksiterer neon-atomene, og når de faller tilbake til grunntilstanden sender de ut synlig lys.

Neon blir også brukt i gasslasere sammen med helium.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]