Neon

Neon
Basisdata
Navn		Neon
Symbol		Ne
Atomnummer		10
Utseende		fargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe		18
Periode		2
Blokk		p
Kjemisk serie		edelgass
Atomegenskaper
Atomvekt		20,1797 u
Empirisk atomradius		57 pm
Kalkulert atomradius		38 pm
Kovalent atomradius		69 pm
Elektronkonfigurasjon		[He] 2s2 2p6
Elektroner per energinivå		2, 8
Oksidasjonstilstander		0
Krystallstruktur		kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		gass
Smeltepunkt		24,56 K (−248,59°C)
Kokepunkt		27,07 K (−246,08°C)
Molart volum		22,42 · 10-3 m³/mol
Tetthet		0,8999 kg/m³
Hardhet		ingen (gass)
Kritisk temperatur		44,4 K
Kritisk trykk		2,76 MPa
Fordampningsvarme		1,77 kJ/mol
Smeltevarme		0,34 kJ/mol
Damptrykk		10000 Pa ved 20 K
Lydfart		435 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		4,5 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet		1 030 J/(kg·K)
Elektrisk ledningsevne		0 S/m³
Termisk konduktivitet		0,0493  W/(m·K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.

Neon ble oppdaget i London av den skotske kjemikeren William Ramsay og den engelske kjemikeren Morris W. Travers i 1898, kort tid etter deres oppdagelse av krypton. Oppdagelsen av krypton var litt uventet, for de hadde regnet med å finne en edelgass som lå mellom helium og argon i periodesystemet. I et nytt forsøk avkjølte de argon til fast form, og varmet den langsomt opp igjen. Den første gassen som dampet av var neon, og de hadde funnet grunnstoffet de lette etter.

William Ramsay fikk i 1904 nobelprisen i kjemi for sine oppdagelser av edelgassene.

Navnet neon kommer fra det greske ordet νέος (neos) som betyr ny.

Neon er fargeløs og luktfri, og den nest letteste edelgassen. Den er ikke reaktiv og danner derfor ikke naturlige forbindelser med andre grunnstoff (neonforbindelser har vært skapt i laboratorier). Neon gir en klar rød-oransje farge når gassen blir eksitert av en elektrisk spenning. Flytende neon har en kjølekapasitet som er 40 ganger større enn helium, og tre ganger større enn hydrogen (per volumenhet).^[1] Neon er verken giftig eller miljøskadelig, men høye konsentrasjoner av neon i lukkede rom kan føre til kvelning, siden den fortrenger oksygenet i luften.

Naturlig forekommende neon består av de tre stabile isotopene ²⁰Ne (90,48 %), ²¹Ne (0,27 %) og ²²Ne (9,25 %). I tillegg er 16 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ²⁴Ne med halveringstid 3,38 minutter, ²³Ne med halveringstid 37,24 sekunder, og ¹⁹Ne med halveringstid 17,22 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 sekunder, og de fleste kortere enn 0,5 sekunder.^[2]

CAS-nummer: 7440-01-9

Neon forekommer i ren form i atmosfæren i en konsentrasjon på omkring 0,0018 %, noe som gjør den til et sjeldent grunnstoff på Jorden. I universet derimot, er neon det femte vanligste grunnstoffet etter hydrogen, helium, oksygen og karbon.^[3][4]

Neon blir fremstilt ved fraksjonert destillasjon av luft og koster mellom tre og fem USD per liter.

Neon er mest kjent for bruk i neonlys, som ofte blir brukt i reklameskilt og på fasader som skal vekke oppsikt, slik som teater, kinobygg, kasino o.l. Gassen blir ionisert ved elektrisk spenning, og blir dermed elektrisk ledende. Strømmen som flyter gjennom gassen eksiterer neon-atomene, og når de faller tilbake til grunntilstanden sender de ut synlig lys.

Neon blir også brukt i gasslasere sammen med helium.

• Periodesystemet
• Grunnstoffliste
• Isotoptabell
• Neonlys

• Webelements.com – neon