New Orleans Saints

New Orleans Saints
New Orleans Saints i NFL-sesongen 2023
Uniformer
Fil:New Orleans Saints uniforms 2022.png
Maskot	Gumbo, Sir Saint
Lagfarger	Gammelgull, sort, hvitt[1][2]
Laginformasjon
Stiftet	1. november 1966; 58 år siden (1966-11-01)[3][4]
By	New Orleans Louisiana
Kallenavn	The Black and Gold, the Dome Patrol, the Aints,[5] the Bless You Boys, the Who Dats
Conference	National Football Conference
Division	NFC South
Ledelse
Eier	Gayle Benson[6][7]
General manager	Mickey Loomis
Hovedtrener	Dennis Allen
Laghistorie
New Orleans Saints (1967-nå)
Meritter
Super Bowls: (1)
2009 (XLIV)
Conference-titler: (1)
NFC: 2009
Divisjonstitler: (9)
NFC West: 1991, 2000 NFC South: 2006, 2009, 2011, 2017, 2018, 2019, 2020
Sluttspill: (14)
NFL: 1987, 1990, 1991, 1992, 2000, 2006, 2009, 2010, 2011, 2013, 2017, 2018, 2019, 2020
Hjemmebane
New Orleans Saints' hjemmebane
Stadionnavn	Caesars Superdome
Bygget	1975
Kapasitet	76 468

New Orleans Saints er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i New Orleans, Louisiana. Saints konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC South-divisjonen. Laget ble stiftet den 1. november 1966 av John W. Mecom Jr., David Dixon og byen New Orleans.^[3][4][8] Laget ble etablert 1. november 1966.^[8][9][10] Saints begynte å spille i Tulane Stadium i 1967, hvor de spilte ut 1974-sesongen. Året etter flyttet de inn i det nye Louisiana Superdome (nå Caesars Superdome).^[11]

Saints var blant NFLs minst vellykkede lagene i de første par tiårene, og gikk blant annet 20 sesonger på rad med flere tap enn seiere og uten å nå sluttspillet. De fikk sin første vinnende sesong og tur til sluttspillet i 1987, men vant ikke sin første sluttspillkamp før i 2000. Både de 20 sesongene på rad uten å nå sluttspillet og 33 sesongene på rad uten å vinne en sluttspillkamp er de lengste periodene siden sammenslåingen av AFL og NFL. Laget fant suksess i det 21. århundre, og nådde sluttspillet ofte. Lagets største suksess kom i 2009 da det vant sin første Super Bowl-tittel i Super Bowl XLIV; det var også den første gangen de nådde tittelkampen.^[12] Saints er ett av to lag i NFL som har vunnet i sitt eneste Super Bowl, sammen med New York Jets, og er et av ni som vant sitt første Super Bowl.

Saints oppstod som del av en hemmelig avtale mellom den lokale entreprenøren David Dixon og en lokal gruppe som hadde prøvd å få et NFL-lag til byen de siste fem årene, og kunne vise til rekordhøye tilskuertall for NFLs treningskamper. For å sikre avtalen kom NFLs kommissær Pete Rozelle til New Orleans innen en uke og annonserte 1. november 1966 at NFL offisielt hadde tildelt byen New Orleans et lag i NFL.^[9][10] Laget fikk navnet etter en sang som hadde nære tilknytninger til New Orleans - «When the Saints Go Marching In», og det var ikke tilfeldig at laget offisielt ble stiftet den 1. november, som er allehelgensdag i katolisismen. Da avtalen ble ferdigstilt en uke tidligere hadde Dixon foreslått at Rozelle skulle utsette annonseringen til da. Dixon fortalte i et intervju at han til og med hadde avklart navnet med erkebiskopen i New Orleans, Philip Hannan:"He thought it would be a good idea. He had an idea the team was going to need all the help it could get."^[13]

Boggs' komité i kongressen godkjente snarlig sammenslåingen. John W. Mecom Jr., en ung forretningsmann fra Houston, ble lagets første store andelseier. Lagets farger, sort og gull, symboliserte Mecom og New Orleans' tilknytninger til oljeindustrien. Trompetisten Al Hirt var en deleier av laget.^[14]

Lagets første kamp, den 17. september 1967, started med et 94-yard kickoff return for en touchdown av John Gilliam, men Saints tapte kampen 27-13 mot Los Angeles Rams i Tulane Stadium foran over 80 000 tilskuere.^[15] Det var ett av få høydepunkt i en sesong som endte 3-11, som var nok til å sette en rekord for flest seiere i første sesong for et ekspansjonslag.

Saints slet i sine første 20 år. Det var ikke før i 1979 at Saints klarte å sikre andreplass i divisjonen for første gang. Sesongene i 1979 og 1983 var de eneste hvor laget hadde en seierprosent på over .500 frem til 1987.

Ett av lagets tidlige høydepunkt kom 8. november 1970, da Tom Dempsey satte en rekord for lengste field goal, 63 yards, i Tulane Stadium i en seier mot Detroit Lions (19-17), syv yards lenger enn den forrige rekorden som ble satt i 1953.^[16][17] Dempseys rekord stod til 2013, da Matt Prater fra Denver Broncos sparket et field goal fra 64 yards i Colorado.

I 1980 tapte Saints de 14 første kampene, som førte til at den lokale sportsjournalisten Bernard "Buddy D" Diliberto foreslo at lagets tilhengere kunne bruke papirposer på hodene under hjemmekamper; flere av posene hadde skrevet lagets navn som "Aints" istedenfor "Saints".^[5]

Tom Benson, en vellykket forretningsmann drev med bilutsalg og bankvirksomhet, kjøpte laget i 1985, og ansatte Jim Finks som general manager og Jim Mora som hovedtrener. Kombinasjonen ledet Saints til sin første positive sesong og sluttspill, hvor de gikk 12-3 i 1987, en sesong med bare 15 kamper som følge av en spillerstreik. Saints nådde sluttspillet igjen i 1990, og vant sin første divisjonsittel i 1991. Under Mora nådde Saints sluttspillet fire ganger, men presterte aldri å vinne noen kamper. Mora var Saints' hovedtrener frem til midten av 1996-sesongen, da han sluttet halvveis inn i en sesong som ble avsluttet 3-13. Hans 93 seiere som hovedtrener var tre mer enn laget hadde samlet før han tok stillingen, og ville stå som det høyeste antallet seiere for én hovedtrener frem til 2016.

Ved slutten av 1996-sesongen ble tidligere trener for Chicago Bears Mike Ditka erstattet som Moras erstatning. Til tross for at lagets tilhengere hadde høye forventninger endte Ditka opp med å være en skuffelse. Saints gikk 6-10 i de to første sesongene under Ditka (1997 og 1998). Under NFLs draft i 1999 byttet Ditka bort alle lagets picks samt et pick i første og tredje runde i den følgende sesongen til Washington Redskins mot University of Texas running back Ricky Williams som ble draftet i første runde. Ved slutten av 1999-sesongen fikk Ditka, mesteparten av hans trenerstall og general manager Bill Kuharich sparken etter at Saints gikk 3-13.

Jim Haslett holdt stillingen som hovedtrener fra 2000 til 2005. I sitt første år ledet han laget til sluttspillet i 2000 og slo de regjerende mestrene St. Louis Rams for lagets første seier i sluttspillet. Laget tapte den følgende uken mot Minnesota Vikings. Etter å ha vunnet NFL Executive of the Year Award i 2000 fikk general manager Randy Mueller sparken mellom 2001- og 2002-sesongen uten forklaring fra BEnson. Saints nådde ikke sluttspillet de to sesongen, selv om de i 2002 slo de eventuelle vinnerne av Super Bowl XXXVII Tampa Bay Buccaneers to ganger i seriespill, og ble det andre laget i NFLs historie til å gjøre det.

I 2003 avsluttet Saints sesongen 8-8 og nådde ikke sluttspillet. 2004 startet dårlig for Saints, 2-4 i sine første seks kamper og 4-8 etter tolv. Ved slutten av seriespillet lå Saints i en tiebreaker med St. Louis Rams og Minnesota Vikings, hvor Saints tapte på grunnlag av head-to-head og resultater i conference. Haslett fikk sparken etter 2005-sesongen hvor Saints avsluttet 3-13, uten å spille noen seriespillkamper i New Orleans på grunn av orkanen Katrina.

På grunn av skadene orkanen Katrina påførte på Superdome og New Orleans ble Saints' åpningskamp i 2005 mot New York Giants flyttet til Giants Stadium. Resten av årets hjemmekamper ble spilt i Alamodome i San Antonio, Texas og LSUs Tiger Stadium i Baton Rouge, Louisiana.

17. januar 2006 ble Sean Payton ansatt som hovedtrener.

Den 14. mars 2006 skrev Saints en kontrakt med San Diego Chargers' quarterback Drew Brees for seks år verd $60 millioner.^[18]

23. mars annonserte Saints at lagets to hjemmekamper under sesongoppkjøringen i 2006 skulle spilles i Shreveport, Louisiana og Jackson, Mississippi. Etter at renovasjonene, som kostet $185 millioner, var ferdig på Superdome slapp Saints sin terminliste for året 6. april, med alle hjemmekampene i sitt eget stadion. Den 19. september annonserte lageieren Tom Benson at de hadde solgt ut alle setene for hele sesongen i Louisiana Superdome med sesongkort for første gang i lagets historie.^[19] Lagets første kamp i New Orleans etter orkanen Katrina var sesongåpneren den 25. september, hvor Saints slo Atlanta Falcons 23-3. Kampen ble spilt foran 70 003 tilskuere, og TV-sendingen var den beste sendte på ESPN da, med en rating på 11,8, sett i 10 850 000 hjem. Kampen mottok ESPY-prisen for "Beste sportsøyeblikk" i 2007. Saints sikret sin tredje divisjonstittel og første i NFC South den 17. desember. I sluttspillet vant Saints 27-24 mot Philadelphia Eagles på hjemmebane i divisjonsrunden, men tapte i NFC Championship Game den 21. januar 2007 mot Chicago Bears (39-14).

Det skulle ta tre år før laget igjen nådde sluttspillet, i 2009. Saints startet sesongen 13-0, lagets beste start noensinne, og satte en rekord for lengste ubeseirede sesongåpning i NFC siden AFL-NFL fusjonen med én seier (Chicago Bears satte den gamle rekorden (12-0) i 1985). Saints avsluttet derimot seriespillet med tre nederlag, og ble det første laget til å vinne en Super Bowl etter å ha tapt de tre siste kampene i seriespillet. Etter en seier mot Minnesota Vikings, ledet av Brett Favre etter ekstraomganger i NFC Championships nådde Saints sitt første Super Bowl, hvor de også sikret sin første ligatittel etter å ha slått Indianapolis Colts 31-17. Seertallene for Super Bowl XLIV var da det mest sette programmet på TV noensinne.^[20]

New Orleans åpnet 2010-sesongen på hjemmebane med en seier mot Minnesota Vikings. Saints nådde sluttspillet for andre år på rad som det første laget i NFC Souths historie, men tapte i Wild Card-runden mot Seattle Seahawks. Også i 2011 skulle Saints nå sluttspillet, med et sammenlagtresultat på 13-3. I Wild Card-kampen slo de Detroit Lions 45-28, men tapte mot San Francisco 49ers i divisjonsrunden den 14. januar 2012 på bortebane.

Offseason i 2012 var preget av en skandale hvor spillere fikk bonuser for å skade motspillere, som blant annet resulterte i at hovedtrener Sean Payton ble suspendert i ett år, med flere suspensjoner for spillere og andre ansatte. Dette resulterte i en svak sesong for Saints, hvor forsvaret tillot rekordhøye 7 042 yards og avsluttet sesongen sist i NFC South, 7-9.^[21] 2013-sesongen ble avsluttet 11-5, hvor alle de fem tapene kom på botrtebane, som tok dem til sluttspillet som et Wild Card-lag, hvor de sikret sin første borteseier noensinne mot Eagles. Uken etter ble de slått ut av Seattle Seahawks, 15-23.

Etter en rekke gode sesonger ble både 2014- og 2015-sesongene skuffelser, hvor de avsluttet 7-9 begge sesongene, og nådde ikke sluttspillet. I 2014 ble forsvaret rangert som #31 i ligaen, og i 2015 tillot laget det høyeste antallet passing touchdowns i én sesong i NFLs historie med 45. Defensive coordinator Rob Ryan fikk sparken halvveis inn i sesongen og ble erstattet av senior defensive assistant Dennis Allen, og til tross for en svak sesong tangerte quarterback Drew Brees rekorden for flest touchdown-pasninger i én kamp med 7 i en kamp mot New York Giants.^[22]

Tom Benson, lagets eier, døde 90 år gammel den 15. mars 2018, etter at han ble innlagt med influensa den 16. februar samme år.^[23] Hans kone, Gayle Benson, tok over som eier av Saints og NBA-laget New Orleans Pelicans.

Den 25. januar 2022 annonserte Sean Payton at han trakk seg som hovedtrener etter 15 sesonger med laget.^[24] Han ledet laget til et sammenlagtresultat på 152–89 i seriespillet og 9–8 i sluttspillet.

Den 8. februar 2022 ble lagets defensive coordinator Dennis Allen forfremmet til hovedtrener.

Sort har sammen med gammelgull og hvitt alltid vært lagets farger, men det var ikke førstevalget til den originale majoritetseieren John W. Mecom Jr., som foretrakk Mecom blue, en farge han hadde brukt i alle hans andre investeringer. NFL-kontoret informerte ham derimot om at fargekombinasjonen var for lik den brukt av San Diego Chargers. Selv om Chargers spilte i AFL ønsket ikke det eldre NFL å støte sine kommende partnere så snart etter sammenslåingen. Mecom gikk deretter med på å bruke sort som primærfarge, som et vink til hans investeringer i oljeindustrien. Selv om Pittsburgh Steelers - som spilte noen hjemmekamper i New Orleans i sine tidligere år for å unngå konflikter med Pittsburgh Panthers - har lenge brukt sort og gull som sine farger, men deres gullfarge er klart gulere.

Sett bort fra mindre endringer har Saints' logo og uniformer for det meste forblitt uendret siden klubbens debut i 1967. Lagets logo er en lilje (som også er symbolet for byen New Orleans og Frankrikes kongefamilie, inkludert Huset Bourbon), mens uniformene har bestått av hjelmer og bukser i gull, med hvite eller sorte trøyer. Mindre endringer til striper og trimmene har blitt gjort over årene. Laget brukte sorte hjelmer i sesongoppkjøringen i 1969, men NFLs kommissær Pete Rozelle nektet laget å bruke dem i seriespill siden Mecom ikke hadde varslet ligaekontoret om det. Sorte hjelmer ble ikke reintrodusert før i 2022, da NFL fjernet regelen om at lag kun fikk ha én type hjelm.

Da laget spilte hjemmekamper i Tulane Stadium mellom 1967 og 1974 (med unntak av 1969 og 1970) brukte de i hovedsak hvite trøyer, og tvingte da motstandere å spille i mørkere uniformer i varmen i New Orleans. Da banedekket ble endret fra naturlig gress til PolyTurf i 1971 ble banetemperaturen enda høyere. I Archie Mannings første kamp i sesongåpningen mot 1971 nådde banetemperaturen 130 °F (54 °C), og Saints sikret sin første seier noensinne mot rivalene.

Saints gikk over til hvite bukser i 1975 da de flyttet fra Tulane Stadium til Superdome, og har siden ofte brukt hvitt på hjemmebane. Året etter begynte de å bruke sorte bukser med de hvite trøyene, etter trener Hank Strams ønske. I en hjemmekamp 3. oktober 1976 mot Houston Oilers valgte Stram å bruke Saints' borteuniformer, hvite trøyer og sorte bukser. I 1981 og 1982-sesongene brukte laget hvite trøyer med sorte bukser hjemme, men gikk tilbake til sorte trøyer og hvite bukser i 1983. Under hovedtrener Jim E. Mora i 1986 gikk laget tilbake til å bruke gullfargede bukser med både de sorte og hvite trøyene. Frem til 1995 hadde ermene på trøyene og sidene på buksene en liljelogo innrammet i Louisiana (med New Orleans markert som en stjerne). Logoen erstattet stripemønsteret laget hadde brukt siden laget ble stiftet; med unntak av fargevariasjoner hadde mønsteret vært det samme som ble brukt av Washington Redskins (frem til 1979), Green Bay Packers (frem til 1997) og Cleveland Browns (frem til 2014), som sannsynligvis var grunnen til endringen. Logoen ble fjernet i 1996 og erstattet med kun en lilje på ermene og buksene.

Fra 1996 til 1998 gikk Saints tilbake til å spillernumre i gull på de hvite og sorte trøyene, men klager om at det var vanskelig å lese tallene på de hvite trøyene førte til at de gikk tilbake til å bruke sort i 1999. Saints brukte sorte bukser med en bred stripe i gull med de hvite trøyene i 1999, men dette ble droppet etter at Mike Ditka ble erstattet med Jim Haslett.

I uke fem i 2001 ble Saints det første NFL-laget til å bruke en helsort uniform i en bortekamp mot Carolina Panthers, som de igjen brukte i uke 16 og 17 på hjemmebane mot Washington Redskins og San Francisco 49ers.

I 2002 brukte Saints fire forskjellige kombinasjoner. Sorte bukser med de hvite trøyene (med unntak av i den siste bortekampen hvor de brukte gullfargede bukser), gullfargede bukser med sorte trøyer, en gullfarget alternativ trøye og en throwback-uniform fra 1967 som inkluderte en hjelm fra 1967 med en større liljelogo, en mørkere gullfarge og gråe ansiktsmasker. Sesongen etter sluttet laget å bruke de alternative uniformene, og gikk tilbake til gullfargede bukser med både de sorte og hvite trøyene.

For å feire at laget returnerte til Louisiana tok de i bruk et emblem på uniformene med en lilje inni ytterlinjene til Louisianas grenser, lik logoen fra 80-tallet, i 2006. Etter den første hjemmekampen det året valgte spillerne å bruke sorte istedenfor hvite trøyer på hjemmebane, men ettersom at laget allerede hadde informert NFL om at de skulle bruke de hvite trøyene var de avhengige av at motstanderlagene gikk med på endringene, noe Atlanta Falcons, Tampa Bay Buccaneers og Cincinnati Bengals ikke gjorde.

Siden 2008 har Saints brukt hvite trøyer på hjemmebane i sesongoppkjøring og tidlige kamper i seriespill. Under Super Bowl XLIV i 2009 brukte Saints hvite trøyer med sorte bukser da de slo Indianapolis Colts.

I forkant av 2016-sesongen introduserte NFL Color Rush-programmet, og Saints' versjon er en blanding av forskjellige uniformdesign fra tidligere perioder. Hvite trøyer med numre i gull og svart kant, med striper på ermene i gull og sort (inspirert av uniformene fra 1960-årene). Buksene var hvite (inspirert av designet fra 1975–85) og hvite sokker. Saints brukte uniformen for første gang i uke 11, borte mot Carolina Panthers, og brukte dem borte to ganger til etter. Den ble først brukt i en hjemmekamp i uke 11 i 2018 mot Philadelphia Eagles; Saints måtte bruke de hvite uniformene etter at hovedtrener Sean Payton hadde tapt et veddemål med Eagles' trener Doug Pederson under en golfturnering for veldedighet i off-season.

I 2019 ble en variant av den helt hvite Color Rush-uniformen avduket under en kamp mot Jacksonville Jaguars i uke 6. Saints kombinerte de hvite uniformene med hvite bukser uten noen striper. De hvite buksene ble kombinert med den sorte uniformen den 8. januar 2023 under en kamp mot Carolina Panthers, en kombinasjon laget sist brukte i 1985.

I 2022 avduket Saints en alternativ helsort hjelm med en lilje i gull på hver side og en trekant av små liljer. De sorte hjelmene ble offisielt debutert under en NFL London Games-kamp mot Minnesota Vikings i Tottenham Hotspurs Stadium den 2. oktober 2022.

Caesars Superdome er Saints’ hjemmebane, med en kapasitet på 73 208 som kan utvides til 76 468. Saints har aldri tapt en kamp mot Houston Texans (2–0) og aldri vunnet en kamp mot Baltimore Ravens (0–2) her.

Saints' eldste rival er Atlanta Falcons, lagene var de originale NFL-lagene på USAs sørkyst på slutten av 1960-tallet, og spilte begge i NFC West frem til ligaen ble omorganisert i 2002. De konstante divisjonskampene og spenningen mellom de to lagene har ført til en langvarig rivalisering mellom byene. Per 2023 er det likt mellom lagene, 55–55. De to klubbene ble med i NFL med ett års mellomrom som ekspansjonslag, og har spilt mot hverandre to ganger per sesong siden Saints ble med i ligaen i 1967.

Saints har en utviklende rivalisering med Tampa Bay Buccaneers, som har delt NFC South med Saints siden 2002, og Saints leder sammenlagt 40–25. Lagene møttes også ofte før de ble divisjonsrivaler. Mellom 1977 og 2001 var det bare fem sesonger hvor de to ikke møttes. Mellom 1981 og 1992 møttes de to lagene hvert år, i tolv år på rad, som er en rekord for antall år på rad hvor to lag som ikke spiller i samme divisjon møtes i seriespill.

Saints vant 13 av de 20 gangene lagene møttes før de var i samme divisjon. Etter 2002 har Saints vunnet 16 av 26 kamper. Tampa Bays første seier noensinne kom i en kamp i 1977 mot New Orleans, etter å ha tapt sine første 26 kamper.

Den 17. januar 2021 møttes de to lagene i sluttspillet for første gang i rivaleriets historie. Tampa Bay vant kampen 30–20.

Saints og Carolina Panthers har vært divisjonsrivaler siden Carolina ble med i NFL som et ekspansjonslag i 1995, først i NFC West og siden 2002 i NFC South. Saints leder sammenlagt 31–28, inkludert en seier i wildcard-runden av sluttspillet i 2017.

Carolina slo New Orleans borte hvert år mellom 2002 og 2008, inkludert da Carolina vant 19–7 i 1996 i en kamp som førte til at Saints' hovedtrener Jim Mora sa opp jobben sin, og da Carolina vant 10–6 i sesongfinalen i 2002 og med det ødela sjansene for Saints å nå sluttspillet.

I den siste kampen i 2014-sesongen oppstod det et slagsmål mellom spillerne som førte til at Panthers' tight end Brandon Williams ble kastet ut av kampen, og begge lagene fikk straffer. Panthers vant eventuelt kampen 41-10.^[25]

Lagene møttes i sluttspillet for første gang den 7. januar 2018 i Wild Card-runden. Dette var også første gang at to lag fra NFC South hadde møttes i sluttspillet siden divisjonen ble stiftet i 2002. Saints vant kampen 31–26.

Saints har også utviklet en rivalisering med Minnesota Vikings etter at de to lagene har møttes i flere avgjørende kamper både i serie- og sluttspill. Vikings leder serien sammenlagt 25–13 og er 4–1 i sluttspillet.

Saints og Los Angeles Rams var divisjonsrivaler da Saints spilte i NFC West frem til omorganiseringen i 2002.^[26] Rivaliseringen vokste frem igjen på 2010-tallet etter at Rams hentet Saints’ kontroversielle defensive coordinator Gregg Williams i 2012, ikke lenge før Williams og Saints’ hovedtrener Sean Payton var involvert i Bountygate-skandalen.^[27][28][29] Begge lagene har kranglet i mediene, især etter det kontroversielle NFC Championship Game 2018, hvor en kritisk viktig pasning til Saints’ mottaker Tommylee Lewis ble stanset av Rams’ cornerback Nickell Robey-Coleman på en måte som fremstod ulovlig, men hvor dommerne valgte å ikke kaste et flagg. Saints’ mottaker Michael Thomas kritiserte Rams etter kampen.^[30] Begge lag har vunnet en kamp i sluttspillet, men Rams leder 44–35 sammenlagt.^[31]

Nøkkel: S = Seiere, T = Tap, U = Uavgjort

• Pasningsyards: 510 Drew Brees (19. november 2006 mot Cincinnati Bengals)
• Pasningsyards per forsøk: 16,1 Drew Brees (30. november 2009 mot New England Patriots)
• Touchdownpasninger: 7 Drew Brees (1. november 2015 mot New York Giants) delt NFL-rekord
• Passer rating: 158,3 Drew Brees (30. november 2009 mot New England Patriots) delt NFL-rekord
• Fullførte pasninger på rad: 23 Drew Brees (16/22. desember 2019 mot Indianapolis Colts og Tennessee Titans)
• Yards på løp: 206 George Rogers (4. september 1983 mot St. Louis Cardinals)
• Touchdowns på løp: 6 Alvin Kamara (25. desember 2020 mot Minnesota Vikings) delt NFL-rekord
• Mottakelser: 16 Michael Thomas (9. september 2018 mot Tampa Bay Buccaneers)
• Mottakelser, sluttspill: 15 Darren Sproles (14. januar 2012 mot San Francisco 49ers)
• Mottatte tards: 211 Michael Thomas (4. november 2018 mot Los Angeles Rams)
• Mottatte touchdowns: 4 Joe Horn (14. desember 2003 mot New York Giants)
• Punt return yards: 176 Reggie Bush (6. oktober 2008 mot Minnesota Vikings)
• Kickoff return yards: 304 Tyrone Hughes (23. oktober 1994 mot Los Angeles Rams) NFL-rekord
• Kickoff return & punt return yards: 347 Tyrone Hughes (23. oktober 1994 mot Los Angeles Rams) NFL-rekord
• Interceptions: 3 Sammy Knight (9. september 2001 mot Buffalo Bills)
• Lengste interception return: 99 yards Darren Sharper (4. oktober 2009 mot New York Jets)
• Yards fra scrimmage: 237 Deuce McAllister (16. november 2003 mot Atlanta Falcons)
• All-purpose yards: 356 Michael Lewis (13. oktober 2002 mot Washington Redskins)
• Lengste field goal: 63 yards Tom Dempsey (8. november 1970 mot Detroit Lions)
• Field goals: 6 Tom Dempsey (16. november 1969 mot New York Giants)
• Touchdowns totalt: 6 Alvin Kamara (25. desember 2020 mot Minnesota Vikings) delt NFL-rekord
• Poeng: 36 Alvin Kamara (25. desember 2020 mot Minnesota Vikings)
• Poeng, lag: 62 (23. oktober 2011 mot Indianapolis Colts)
• Sacks: 4,0 flere ganger, sist Cameron Jordan, (28. november 2019 mot Atlanta Falcons)
• Største seiersmargin: 62–7 (23. oktober 2011 mot Indianapolis Colts)
• Første downs: 40 (10. november 2013 mot Dallas Cowboys) NFL-rekord

• Pasningsforsøk: 673 Drew Brees (2016)
• Fullførte pasninger: 471 Drew Brees (2016)
• Prosentandel fullførte pasninger: 74,4 Drew Brees (2018) – NFL-rekord
• Pasningsyards: 5 476 Drew Brees (2011)
• Touchdownpasninger: 46 Drew Brees (2011)
• Interceptions kastet: 22 Aaron Brooks (2001), Drew Brees (2010)
• Passer rating: 116,3 Drew Brees (2019)
• Forsøk på løp: 378 George Rogers (1981)
• Yards på løp: 1 674 George Rogers (1981)
• Touchdowns på løp: 16 Alvin Kamara (2020)
• Mottakelser: 149 Michael Thomas (2019) - NFL-rekord
• Mottatte yards: 1 725 Michael Thomas (2019)
• Mottatte touchdowns: 16 Jimmy Graham (2013)
• Quarterback sacks: 17 Pat Swilling (1991), La'Roi Glover (2000)
• Pasninger intercepted: 10 Dave Whitsell (1967)
• Return yards for interceptions: 376 Darren Sharper (2009) – NFL-rekord
• Interceptions returnert for touchdowns: 3 Darren Sharper (2009)
• Field goals forsøkt: 41 Tom Dempsey (1969)
• Field goals: 32 Wil Lutz (2019)
• Poeng: 147 John Kasay (2011)
• Touchdowns totalt: 21 Alvin Kamara (2020)
• Punt return yards: 625 Michael Lewis (2002)
• All-purpose yards: 2 696 Darren Sproles (2011) – NFL-rekord
• Yards fra scrimmage: 2 157 Deuce McAllister (2003)
• Poeng scoret, lag: 547 (2011)

• Pasningsforsøk: 8 742 Drew Brees (2006–2020)
• Fullførte pasninger: 6 017 Drew Brees (2006–2020)
• Pasningsyards: 68 010 Drew Brees (2006–2020)
• Touchdownpasninger: 491 Drew Brees (2006–2020)
• Passer rating: 101,5 Drew Brees (2006–2020)
• Interceptions: 190 Drew Brees (2006–2020)
• Forsøk på løp: 1 451 Mark Ingram II (2011–2018, 2021–2022)
• Yards på løp: 6 500 Mark Ingram II (2011–2018, 2021–2022)
• Touchdowns på løp: 54 Alvin Kamara (2017–2023)
• Mottakelser: 711 Marques Colston (2006–2015)
• Mottatte yards: 9 759 Marques Colston (2006–2015)
• Mottatte touchdowns: 72 Marques Colston (2006–2015)
• Quarterback sacks: 123 Rickey Jackson (1981–1993)
• Pasninger intercepted: 37 Dave Waymer (1980–1989)
• Field goals forsøkt: 389 Morten Andersen (1982–1994)
• Field goals: 302 Morten Andersen (1982–1994)
• Ekstrapoeng: 412 Morten Andersen (1982–1994)
• Poeng: 1 318 Morten Andersen (1982–1994)
• Touchdowns totalt: 78 Alvin Kamara (2017–2023)^[32]
• Pass interception return yards: 621 Tom Myers (1972–1981)
• Pass interceptions returnert for touchdowns: 4 Sammy Knight (1997–2002)
• Punt return yards: 1 482 Michael Lewis (2001–2006)
• Punt return touchdowns: 4 Reggie Bush (2006–2010)
• Kickoff return yards: 5 903 Michael Lewis (2001–2006)
• Lengste punt: 81 Tom McNeill (1967–1969)
• Kamper: 228 Drew Brees (2006–2020)

Før Rickey Jackson ble innlemmet i 2010 hadde ingen spillere i Hall of Fame blitt innlemmet basert på sin karriere med Saints; de andre hadde blitt inkludert for sin tid med andre lag. Jim Finks' periode som general manager for Saints spilte en betydelig rolle i hvorfor han ble innlemmet. Da offensive tackle Willie Roaf ble innlemmet i 2012 ble han den andre Saints-spilleren innlemmet i hovedsak for sin periode i New Orleans. Roaf var også inkludert på NFLs All-Decade Team for 90-tallet.^[33] Morten Andersen ble innlemmet i 2017 som den tredje spilleren innlemmet for sine prestasjoner i New Orleans. Andersen var kun den andre placekickeren som ble innlemmet i Hall of Fame.^[34]

Følgende spillere har blitt utvalgt til minst én Pro Bowl:

• QB Drew Brees, Archie Manning
• FB Tony Baker
• RB Deuce McAllister, Dalton Hilliard, Rueben Mayes, George Rogers, Chuck Muncie, Andy Livingston, Mark Ingram II, Alvin Kamara
• LT Jammal Brown, William Roaf, Jermon Bushrod, Terron Armstead
• LG Brad Edelman, Jake Kupp, Carl Nicks, Ben Grubbs, Andrus Peat
• C LeCharles Bentley, Joel Hilgenberg, Jonathan Goodwin, Max Unger, Erik McCoy
• RG Jahri Evans, Larry Warford
• RT Jon Stinchcomb
• TE Hoby Brenner, Henry Childs, Jimmy Graham, Jared Cook
• WR Joe Horn, Eric Martin, Wes Chandler, Michael Thomas
• DE Will Smith, Joe Johnson, Wayne Martin, Renaldo Turnbull, Bruce Clark, Cameron Jordan
• DT Dave Rowe, La'Roi Glover
• LB Jonathan Vilma, Mark Fields, Keith Mitchell, Sam Mills, Vaughan Johnson, Pat Swilling, Rickey Jackson, Renaldo Turnbull, Demario Davis
• CB Tyrone Hughes, Eric Allen, Bennie Thompson, Dave Waymer, Dave Whitsell, Marshon Lattimore
• SS Roman Harper, Sammy Knight, Tom Myers, J.T. Gray
• FS Darren Sharper
• K Morten Andersen, Tom Dempsey, Wil Lutz
• P Mitch Berger, Brian Hansen, Thomas Morstead
• RS Michael Lewis, Deonte Harty, Rashid Shaheed
• ST Fred McAfee

To hovedtrener har deltatt i Pro Bowl, Tom Fears i 1970 (1969-sesongen) og Sean Payton i 2007 (2006-sesongen) og 2018 (2017-sesongen).

9. oktober 2013 annonserte Saints at opprettelsen av en Ring of Honor for å hedre tidligere spillere, ansatte og støttespillere som hadde bidratt til laget.^[35] Navnene vises frem på Terrace Level i Caesars Superdome.^[35] De tre første som ble hedret var Archie Manning, Rickey Jackson og Willie Roaf, som ble innlemmet under halftime i en hjemmekamp mot Dallas Cowboys den 10. november 2013.^[36]

I anledning lagets 45-årsjubileum plukket New Orleans Saints Hall of Fame ut spillere til et All-45th Anniversary Team. Listen oppdateres hvert femte år, og den siste inkluderte fire personer fra lagets daværende spillerstall: QB Drew Brees, G Jahri Evans, og DE Will Smith samt hovedtrener Sean Payton.

Spillerne velges ut gjennom en avstemning av en komité som inkluderer lokale og regionale mediafolk som dekker Saints nå, eller har gjort det tidligere.

* Enstemmig valgt

¹ Innlemmelsesseremonion i 2005 ble utsatt til 27. oktober 2006 på grunn av orkanen Katrina

Joe Gemelli Fleur-De-Lis Award deles ut årlig til en person som har bidratt til å forbedre New Orleans Saints-organisasjonen.^[43] Prisen er oppkalt etter Joe Gemelli, en forretningsmann fra New Orleans som eier klesbutikker og er en aktiv supporter av byens idrettslag.

Saints Cheer Keene (tidligere Saintsations) er Saints’ cheerleadergruppe. Laget har hatt en cheerleadergruppe siden laget ble stiftet. Gruppen gikk under navnet Saintsations fra 1987 til 2021.

Saints' hovedstasjon på radio er WWL (870 AM/105,3 FM), en av de eldste radiostasjonene i New Orleans.^[52] Ankermann for WWL-TV Mike Hoss er hovedkommentater, og tidligere running back for Saints Deuce McAllister er ekspertkommentator. Hoss tok over for tidligere guard for Saints Zach Strief da Strief tok en trenerstilling med laget i våren 2021.

Strief erstattet Jim Henderson i 2018, og McAllisert erstattet tidligere running back for Saints Hokie Gajan etter at Gajan døde 11. april 2016.^[53] Henderson var hovedkommentator for Saints fra 1993 til 2017, og hadde tidligere holdt posisjonen fra 1968 til 1989 etter å ha vært ekspertkommentator fra 1981 til 1985, og igjen i 1992 da Dave Garrett var hovedkommentator. Andre tidligere spillere som har vært ekspertkommentatorer inkluderer Jim Taylor (RB, 1967), Steve Stonebreaker (LB, 1967-68), Danny Abramowicz (WR, 1967-73), Archie Manning (QB, 1971–82) og Stan Brock (OT, 1980–91).

De fleste kampene i sesongoppkjøringen sendes av WVUE (kanal 8), som har frem til det ble solgt til Raycom Media i 2017 (og deretter Gray Television i 2019) var eid av et konsortium ledet av Saints' eier Tom Benson fra midten av 2008 (konsortiumet, nå ledet av Gayle Benson, eier fremdeles en andel i stasjonen). Som Fox' affiliate i New Orleans sender stasjonen de fleste av Saints' kamper samt en rekke programmer produsert av laget. Tim Brando og Jon Stinchcomb kommenterer kamper i sesongoppkjøringen.

Saints' kamper i sesongoppkjøringen ble tidligere produsert av Cox Sports Television. Fra 2015-sesongen av tok Raycom Sports over.^[54] Seriespillkamper sendes på CBS-stasjonen WWL-TV når laget spiller hjemme mot et lag i AFC og på NBC-kanalen WDSU under Sunday Night Football, hvor sistnevnte også sender Monday Night Football lokalt.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) New Orleans Saints – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• New Orleans Saints på National Football Leagues nettsider