Nils Gilje

Nils Gilje
Født16. mai 1947[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Sauda[2]
BeskjeftigelseFilosof, kulturhistoriker, sakprosaforfatter, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.philos. (1990)
Utdannet vedUniversitetet i Bergen[3]
PartiSosialistisk Venstreparti[4][5]
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Bergen
FagfeltIdéhistorie

Nils Gilje (født 1947) er en norsk filosof og kulturhistoriker som har forsket på 1500- og 1600-tallets idéhistorie. Han har utgitt flere bøker innen sitt fagområde. Han var ansatt som professor ved Universitetet i Bergen.

Gilje tok hovedfag i 1977 ved Universitetet i Bergen. Hovedfagsoppgaven hadde tittelen Dialektikk, motsigelse og realopposisjon : en filosofisk analyse av dialektikkens status i marxistisk filosofi.[6] Han to en doktorgrad i 1990, samme sted, med avhandlingen Det naturrettslige kontraktparadigmet : en teorihistorisk analyse av naturrettsfilosofi og kontrakttenkning i tradisjonen fra Hobbes til Kant.[7]

Han var i mange år ansatt som professor vitenskapsteori ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen. Senere hadde han en stilling som forsker ved OsloMet.[8] Han er professor emeritus fra 2017.

Gilje har skrevet en lang rekke artikler og bøker om idé- og kulturhistoriske emner. Han har særlig arbeidet med 1500- og 1600-tallets idéhistorie.[9]

I 2003 utgav han boka Heksen og humanisten, om Anne Pedersdotter, Norges mest kjente heksesak.[10] Utover dette er han kjent for en rekke fagbøker og lærebøker innen samfunn og filosofi, blant annet Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (sammen med Harald Grimen) (1993) og Filosofihistorie 1 og 2 (sammen med Gunnar Skirbekk).

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Anomalier i moderne vitenskapsfilosofi, 1987.
  • Arbeiderpartiet og "det gode liv" ,1999.
  • Tankeliv i den lutherske stat, 2002.
  • Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer, Bergen Fagbokforlag, 2003.
  • Kuturelle landskap: sted, fortelling og materiell kultur, 2007. (med Torunn Selberg)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bergensavisen, utgitt 16. mai 2007, «60 år»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stavanger Aftenblad, utgitt 8. desember 1999, besøkt 1. august 2021, «I gruppen akademiske utgivelser gikk prisen til bergensprofessorene Gunnar Skirbekk og Nils Gilje (opprinnelig fra Sauda)»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BIBSYS, bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com, besøkt 1. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bergensavisen, side(r) 11, urn.nb.no, utgitt 23. januar 1980, besøkt 1. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bergensavisen, side(r) 4, urn.nb.no, utgitt 27. februar 1979, besøkt 1. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Hovedfagsoppgave 1977, UiB». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com (på engelsk). Besøkt 1. august 2021. 
  7. ^ «Avhandling 1990, UiB». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com (på engelsk). Besøkt 1. august 2021. 
  8. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Nils Gilje». www.oslomet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 1. august 2021. Besøkt 1. august 2021. 
  9. ^ «Nils Gilje». www.cappelendamm.no (på norsk). Besøkt 1. august 2021. 
  10. ^ «En heks og hennes skjebne». web.archive.org. 29. september 2007. Archived from the original on 29. september 2007. Besøkt 31. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]