Nome (fra gresk νομός nomos, «distrikt») var en regional inndeling i distrikter i antikkens Egypt. Hver nome var en egen administrativ enhet med leder (nomark), distriktssymbol, hovedstad, lokale regler og egen beskyttelsesguddom.[1][2][3][4][5][6][7]
Egypt var inndelt i 42 nomoi der 22 lå i Øvre Egypt og 20 lå i Nedre Egypt.[1][2][3][4][5][6][7][8][9] Nummereringen løp som regel dels fra sør mot nord og dels fra vest mot øst. Navnene kan variere litt avhengig av forskjellige tolkninger av hieroglyfene.
Opprinnelsen til regional inndeling i distrikt fantes allerede i førdynastisk tid (før 3100-tallet f.Kr.) og bunner i de lokale småriker som fantes da. Under Det gamle rike (2650 f.Kr. - 2150 f.Kr.) ble denne inndeling etablert fullt ut.[1][2] Inndelningen ble først endret i og med den muslimske invasjonen (år 640 e.Kr.).[1][5]
Antallet distrikt i Øvre Egypt synes alltid å ha vært konstant siden Det gamle rikes tid, mens antallet i Nedre Egypt synes å ha variert noe opp gjennom årene.[4][5][6] Under den ptolemaiske periode ble sju nomoi i Midtre Egypt slått sammen til en samlet enhet (heptanomis).[1]
Nildalen sør for Ombos ble iblant også regnet som del av Nubia der Elefantine utgjorde grenseområdet.[1]
Dirscherl, Hans-Christian (2000): Der Gaustratege im römischen Ägypten. Seine Aufgaben am Beispiel des Archiv-, Finanz- und Bodenwesens und der Liturgien. Entstehung, Konsolidierung, Niedergang? 30 v. Chr. – 300 n. Chr. (= Pharos. Studien zur griechisch-römischen Antike. Bd. 16). Scripta-Mercaturae-Verlag, St. Katharinen 2004, ISBN 3-89590-131-8 (Zugleich: Regensburg, Univ., Diss.).
Gauthier, Henri (1935): Les nomes d'Égypte depuis Hérodote jusqua'à la conquête arabe (= Mémoires de l'Institut d'Egypte. Vol. 25, ZDB 447998-1). Institut français d'archéologie orientale, Kairo.
Helck, Wolfgang (1974): Die altägyptischen Gaue (= Tübinger Atlas des Vorderen Orients. Beihefte: Reihe B: Geisteswissenschaften 5). Reichert, Wiesbaden, ISBN 3-920153-27-8.