Ogdoaden

Ogdoaden (fra gresk ογδοάς, «de åttefoldig»; gammelegyptisk: Khemenu, Ḫmnw) var i egyptisk mytologi åtte opphavelige guddommer som representerte verden før skapelsen. De ble dyrket i byen Hermopolis (Khemenu, Ḫmnw, «åttebyen»),^[1] lokalisert på grensen mellom Øvre og Nedre Egypt, i løpet av Det gamle rike (i tiden mellom rundt 2686 og 2181 f.Kr.).

Mens det er ingen tvil om at allerede i antikken var denne gruppen med guder blitt avleggs og i stor grad glemt, selv i sammensetningen av de konservative pyramidetekstene mot slutten av Det gamle rike var de på vei ut av den offentlige oppmerksomhet, unntatt for religiøse eksperter. De eldste kjente visuelle representasjoner av gruppen er ikke fra før tiden til farao Seti I. Tekster fra senepoken i Egypt beskrev dem ved at de mannlige guddommene hadde froskehoder og de kvinnelige slangehoder, og de er ofte beskrevet på dette viset i relieffer i gresk-romersk tid.^[2]

Den engelske egyptologen E. A. Wallis Budge (1904) har sammenlignet konseptet med en gruppe av fire par av opphavelige guder omtalt i babylonske Enûma Eliš.^[3] Budge argumenterte også at Ogdoaden er det opprinnelige «selskapet av guder», paut neteru, representert av hieroglyfen øksen, sammensatt til ni økser. De ble opprettet som gruppe i den opprinnelige Ogdoaden fra den fremste lokale guden i Heliopolis, Tem, av forfatterne av det teologiske systemet som er reflektert i pyramidetekstene.^[4]

De åtte guddommene ble arrangert i fire grupper, hver gruppe bestående av ett par med en mannlig og kvinnelig guddom. Annet enn deres kjønn var det lite som skilte den mannlige guden i et par fra den kvinnelige gudinnen, og navnene på mennene er da også bare maskuline former av det feminine navnet. Gruppen er fordelt som følgende:^[5]

Nun	Nut
Ḥeḥu	Ḥeḥut
Kekui	Kekuit
Qerḥ	Qerḥet

I all vesentlighet representerer hvert par det maskuline og feminine aspekt ved ett av fire konsepter, nemlig urvannene (Nun/Nut eller Naunet), luft eller usynlighet (Amon/Amaunet), mørke (Kek/Kauket) og evighet eller uendelig rom (Heh/Hauhet):

Navnene på Nun og Nut (Naunet) er skrevet med bestemmelseordet for himmel og vann, og det synes åpenbart at de representerer det opphavelige urvannene fra før skapelsen.^[6][7]

Ḥeḥu (Heh) og Ḥeḥut har ingen direkte identifiserbar bestemmelseord; i henhold til et forslag fra den tysk egyptologen Heinrich Karl Brugsch (1885) er navnet assosiert med et begrep for et udefinerbart eller ubegrenset nummer, ḥeḥ, noe som antyder til konsept tilsvarende til det greske aion.^[8] Dog, fra konteksten av et antall avsnitt hvor Ḥeḥu er omtalt, foreslår Brugsch at han kan ha vært personifiseringen av atmosfæren (luft) mellom himmelen og jorden (sammenlign med Shu).

Kekui (Kek) og Kekuit er skrevet med et bestemmelseord kombinert med hieroglyfen for himmel sammen med stav eller et septer. Det er benyttet for ord knyttet til mørke og ubemerkethet, og kkw som et vanlig ord betyr «mørkhet», noe som antyder at disse gudene representerte det opphavelige mørket, sammenlignbar med det greske konseptet Erebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke, skygge»), men i en del aspekter synes det å representere dagen like mye som natten, eller kanskje særskilt endringen fra natt til dag og fra dag til natt.

Det fjerde paret opptrer med en rekke navn, tidvis er navnet Qerḥ erstattet med Ni, Nenu, Nut, eller Amun, og det kvinnelige navnet Qerḥet med Ennit, Nenuit, Nut, Nit, eller Amaunet. Den vanlige betydningen for qerḥ er «natt», men bestemmelseordet (D41 for «å stoppe, nekte») antyder også prinsippet om inaktivitet eller hvile.^[9]

Det er ingen åpenbar måte å tilskrive fire funksjoner for de fire parene med guder, og det synes også som at «oldtidens egyptere selv ikke hadde en klar ide» angående slike funksjoner.^[10]

Det finnes to hovedvarianter av karakteren til den entiteten som inneholder Ra:

Egg-varianten

Den opprinnelige versjonen av myten beretter at entiteten som steg opp fra vannene etter samhandlingen var en haug med jord, Melkeveien, som ble guddommeliggjort av Hathor. I myten la en himmelsk fugl et egg i denne haugen. Egget inneholdt Ra. I den opprinnelige versjonen av denne varianten blir egget lagt av en kosmisk gås. Etter at Thoth-kultusen oppstod ble egget imidlertid sagt å ha vært en gave fra Thoth, og lagt av en ibis, den fuglen han ble assosiert med.

Lotus-varianten

Siden, etter at Atum var blitt assimilert i Ra som Atum-Ra, ble forestillingen om at Atum oppsto fra en (blå) lotusknopp, i enneade-kosmogonien, adoptert og knyttet til Ra. Lotusen ble sagt å ha kommet opp fra vannene etter den eksplosive samhandlingen, som en knopp, som fløt på overflaten og sakte åpnet sine kronblader slik at billen Khepri inni ble avdekket. Khepri som er et aspekt av Ra som representerer den gryende sola, forvandler seg umiddelbart til en gråtende gutt – Nefertum (unge Atum) – hvis tårer danner jordas skapninger. I senere egyptisk mytologi, etter hvert som guden Khepri ble fullstendig innlemmet i Ra, sies lotusen å ha avdekket Ra, gutten, med den gang, heller enn at Ra midlertidig var Khepri. Noen ganger blir gutten identifisert som Horus, selv om dette skyldes sammensmeltningen av mytene om Horus og Ra til én gud, Ra-Harrakte, senere i egyptisk historie.

• Enneaden
• Verdensegget

• Hart, George (2005): The Routledge Dictionary Of Egyptian Gods And Goddesses, Routledge, s. 113
• Dunand, Françoise; Zivie-Coche, Christiane (2004): Gods and Men in Egypt: 3.000 BCE to 395 CE, Cornell University Press
• Baines, John D.; Shafer, Byron Esely; Silverman, David P.; Lesko, Leonard H. (1991): Religion in Ancient Egypt: Gods, Myths, and Personal Practice, Cornell University Press

(en) Ogdoad (Egyptian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Butler, Edward P.: «Hermopolitan Ogdoad», Henadology