Sia

Se eventuelt Sentralsykehuset i Akershus (forkortes SiA) eller Sia Furler for å lese om den australske popstjernen Sia

Sia i hieroglyfer
fra Rosettastenen (13. linje)
eller
eller

Sia (også transkribert som Saa, Sa, Esya, Esye)^[1] er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en visdomsgud; guddommeliggjøring av persepsjon og oppfatning, essensen av innsikt og visdom, i Heliopolis’ kosmologi. Setet for disse karaktertrekkene var, i henhold til oldtidens egyptiske tanker, i hjertet. Han tilsvarte antagelig til de intellektuelle energiene til guden Ptah i Memfis’ kosmologi.^[2]

Som en visdomsgud var han tilknyttet skrivekunsten og ble ofte vist som en menneske^[3] som holdt en papyrusrull. Papyrus var antatt å legemliggjøre intellektuelle prestasjoner.^[2] Han ble ofte satt sammen i par med Hu, en annen abstrakt gud som var guddommeliggjøring av det første ordet, ordet for skapelsen, og det ordet som skaperguden Atum skal ha uttalt i skaperøyeblikket.^[4]

Det ble senere sagt at Atum utskilte dette aspektet fra seg selv ved utvinne blod fra sitt eget lem og således skape Sia og Hu. Denne uvanlige fødselen førte til at Sia ofte ble påkalt for å beskytte de dødes genitaler. Da Atum og Ra ble senere identifiserte med hverandre og ble Atum-Ra ble også Sia avkommet til Ra og i denne sammenhengen ble han oftere nevnt. Sia ble således med på solbåten og knyttes til moral og intelligens.

Sia og Hu var i følget til Ra ombord i hans skip som han reiste over himmelen med om natten,^[5] i henhold til tekster og gravdekorasjoner i Det nye rike.^[3] En annen i det samme følget var Heka, magiens gud. Disse gudene ble ansett å ha særskilte kefter som hjalp skaperguden Ra å opprettholde syklusen. Selv om Heka hadde sin egen kult, hadde ikke Sia det.^[6]