Osmund av Salisbury

St. Osmund Biskop
Født		11. århundre Normandie
Død		3. desember 1099 Old Sarum
Beskjeftigelse		Katolsk prest, dommer, kunstner, katolsk biskop (1078–)
Embete		Lordkansler (1070–1078) Biskop av Salisbury (1078–1099) biskop (1078–)
Far		Henry, Count of Séez[1]
Mor		Isabella de Burgo[1]
Nasjonalitet		Storbritannia
Helligkåret		1. januar 1457
Anerkjent av		Den katolske kirke, (Den anglikanske kirke)
Festdag		4. desember
Se også		Ekstern biografi
Vernehelgen		Mot tannverk, lammelser, bruddskader og galskap
Osmund av Salisbury på Commons

Osmund (fransk Osmond), greve av Séez (født i Normandie, død 3. desember 1099 i Old Sarum) var en normannisk adelsmann og geistlig. Han gjorde blant annet tjeneste som biskop av Sarum og rikskansler.

Han var sønn av Henri, greve av Séez og Isabelle, som var datter av Robert av Normandie og dermed søster av Vilhelm Erobreren. Osmund kom til England sammen med sin onkel, og viste seg å være en god rådgiver.^{[trenger referanse]}

Han ble utnevnt til rikskansler i 1070. Han ble også omtalt i som jarl av Dorset. Etter å ha engasjert seg i mange sivilrettslige transaksjoner ble han hyret som en av lederne for arbeidet med Domesday Book.^{[trenger referanse]}

Gregor VII utnevnte ham, etter Vilhelms ønske, til biskop av Sarum i 1078, og han ble konsekrert av Lanfranc, erkebiskop av Canterbury.

I 1086 var han til stede på Great Gemot i Old Sarum. På dette tinget ble Domesday Book godkjent, og de store landeierne sverget troskapsed til kongen.

Han bygde katedralen i Old Sarum, som ble konsekrert 5. april 1092. Bare fem dager senere ble taket ødelagt av et lynnedslag, og bygningen fikk strukturelle skader. Han innførte den normanniske ordningen med kanniker i katedralen. På Osmunds tid varierte liturgien fra et bispedømme til et annet, noe som var spesielt tydelig i England.^{[trenger referanse]} Osmund etablerte Sarumsriten, som er et av de få riter som har overlevd i Den romersk-katolske kirke ved siden av det romerske ritus.

Osmund døde natten til 3. desember 1099.

Han ble gravlagt i Old Sarum. I 1228 bad kannikene om kanonisering etter at mirakler ved hans grav hadde blitt rapportert, men dette ble i første omgang ikke innvilget. Den 1. januar 1457 ble han kanonisert av Callixtus III, og den 23. juli samme år ble legemet translatert til den nye katedralen i Salisbury og lagt i Mariakapellet. Hans rikt utsmykkede helgenskrin ble ødelagt under Henrik VIII. En enkel plate med innskriften MXCIX, hans dødsår, har blitt flyttet rundt i kirken flere ganger. I 1644 lå den midt i Mariakapellet, men den ligger nå under den østligste buen på sørsiden. I 1472 innvilget Sixtus IV en spesiell avlat for de som besøkte katedralen på hans minnedag. I 1481 ble minnedagen fastlagt til 4. desember.

Hans episkopalgenealogi er:

• Erkebiskop Robert av Jumièges (?-1070)
• Biskop William the Norman (?-1075) *bispeviet 1051
• Erkebiskop Lanfranc O.S.B. (1005-1089) *1070
• Biskop Osmund (?-1099) *1078)^[2]