Folketro

Folketro er forestillinger og overtro som er utbredt blant folket og folk flest.^[1] Generelle folkelig forestillinger om noe overnaturlig kan manifestere seg som blant annet i folkelige tradisjoner og forklaringer. Det kan innebære enkle vaner som krysse fingrene eller å banke i bordet som umiddelbar refleks og vane, og uten større refleksjon som på at det i eldre tider var for å motvirke at onde makter snur hellet og således utfordrer skjebnen.^[2] Det kan også være mytiske forestillinger og irrasjonell overbevisning om magi som utfordrer etablerte religiøse dogmer eller vitenskaplige fakta. Folketro (og alternativ forstillinger) har således negative konnotasjoner knyttet til seg. «Ordet overtro har en lang historie, som mange stemmer har vært med på å forme, det vekker mange assosiasjoner, og bærer i seg ekko fra mange ulike fortellinger.»^[3]

I religionsvitenskap og folkloristikk omfatter de ulike former og uttrykk til både folketro og tradisjonell religion som er forskjellige fra de offisielle doktrinene og praksisene til organisert religion. Den nøyaktige definisjonen av folkereligion varierer blant akademikere. Folketro består av etniske eller regionale religiøse skikker under paraplyen til en religion; men utenfor offisiell doktrine og praksis.^[4]

Folketro er nært knyttet til folkelige kunnskapstradisjoner som er overført muntlig, for eksempel etnomedisin og folkeminner. Folketro bør studeres som en del av et slikt større sakskompleks. Det er dessuten noen elementer som setter folketroen i en særstilling. Som oftest er kun bruddstykker av den folkelige tradisjonen bevart, slik at få eller ingen kjenner den egentlige bakgrunnen for oppfatningen. Mens folkeminnet tar sterkere farge av etnisk tilknytning og nasjonale særegenheter, sprer folketroen seg, som esoterisk kunnskap, ofte forvansket, men likevel mer direkte over kulturgrensene. Disse to tingene henger sammen; esoterisk kunnskap, som også spres via avskrifttradisjoner, og manglende kulturhistorisk kontekst, noe som gjør at folketro ofte kan flettes rett inn i en annen kultur enn den opprinnelige.

Begrepet folketro anses generelt for å omfatte to beslektede, men adskilte emner. Den første er den folkelige kulturens religiøse dimensjon, eller religionens folkekulturelle dimensjoner. Den andre viser til studiet av synkretisme mellom to kulturer med forskjellige stadier av formelle uttrykk, slik som blandingen av afrikansk folketro og katolisisme som førte til utviklingen av voodoo^[5] og santería,^[6] og lignende blandinger av formelle religioner med folkelige kulturer og folketro.

I Europa var det folkelige forestillinger, ofte hos flere samfunnsklasser, på tvers av hva kirken mente, at kongen selv kunne helbrede sykdommer. Det antatt at monarker kunne helbrede syke bare ved å ta på dem, og skrofulose, en sykdom forårsaket av tuberkulosebakterier, var en hovedkandidat for denne kuren. Kong Karl II av England (1630-1685) berørte pliktoppfyllende nesten 7000 syke av skrofulose bare på ett år.^[7] Denne folketroen at kongen eller dronningen kunne helbrede alvorlig sykdom ved håndpåleggelse, kalt royal touch, er kanskje vanskelig å forstå i dag, men var utbredt i Europa, som England og Frankrike. Skrofulose resulterte sjelden i død og gikk ofte i remisjon av seg selv, noe som ga inntrykk av at monarkens berøring helbredet den.^[8]

I Kina hadde folkelig form for protestantisme sin opprinnelse med Taipingopprøret på midten av 1800-tallet.^[9] Anfører for bondeopprøret var Hong Xiuquan (1814–1864), mystiker som var gått over til kristendommen etter undervisning fra en protestantisk misjonær fra USA. Xiuquan fremmet blanding av sosialutopiske tanker, egne mystiske åpenbaringer og elementer fra Det gamle testamente.^[10]

Kinesisk folkereligion, folkelig kristendom, folkelig hinduisme og folkelig islam er eksempler på folketro knyttet til store religioner. Begrepet brukes også, spesielt av presteskapet i de involverte trosretningene, for å beskrive ønsket til mennesker som ellers sjelden deltar i religiøs gudstjeneste, ikke tilhører en kirke eller lignende trossamfunn, og som ikke har avlagt en formell trosbekjennelse i en spesiell trosbekjennelse, å ha religiøse bryllup eller begravelser, eller (blant kristne) å få barna sine døpt.^[4]

Troen på mytiske skikkelser er en vanlig form for folketro. Historisk finner man at forskjellige folk og kultursfærer har sine egne skikkelser, men over tid har mange av disse blitt tatt opp på andre steder.

Slik tro kan i mange tilfeller gi seg utslag i handlemåter eller frykt for å utføre visse handlinger. Det er for eksempel vanlig med ritualer for å blidgjøre slike vesener, som å advare før man heller vann på bakken slik at «småfolket» kan flytte seg, eller å sette ut grøt på låven.

Skikkelser fra folketroen kan være både gode og onde. Det er vanlig at de gode skikkelsene sies å kunne bli rampete eller til og med farlige dersom man krenker dem.

Norge har en rik tradisjon for slike skikkelser, for eksempel troll, tusser, vetter, huldra, draugen, nøkken og nisser. I moderne tid er slike vesener, særlig ulike former for trollpakk, levende skildret av kunstnere som Theodor Kittelsen.

Utover handlinger knyttet til forholdet mellom mennesker mytiske skikkelser, er det også andre handlinger som inngår i folketroen. Disse er som oftest knyttet til en oppfatning av at de kan bringe flaks eller avverge uflaks. Mange slike handlinger er knyttet til viktige hendelser i livet, som barnefødsler og bryllup. Oppfatninger som fortsatt er vanlige i svært mange land er at man må unngå at brudgommen ser bruden i brudekjole før bryllupet, eller at man kan oppnå hell i terningspill ved å kysse terningene før man kaster.

Lykkebringere, amuletter og talismaner inngår ofte i overtroen. Dette er gjenstander som kan bringe flaks eller avverge uflaks. Blant de mest kjente gjenstandene i den vestlige verden er hestesko og harelabb.

Folketroen omfatter en rekke værtegn,^[11] som

• «I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting»
• «Mye rognebær gir mye snø»
• «Spretter ask før eik, steik – spretter eik før ask, plask»
• «Mai kulde gjør bondens lader fulle»

Enkelte slike værtegn har vist seg å ha hold i virkeligheten:

• «Ei morrasur kjerring gir en frydefull dag» (morgentåke etterfølges ofte av pent vær)
• «Austa glette gir våt hette; vesta klare vil lenge vare» (iallfall på Østlandet kommer oppklarning etter regnvær ofte med vestlig vind)

Innen mange religiøse retninger finner man elementer av folketro som har blitt innlemmet som en del av den religiøse praksis. Det er ikke uvanlig at det finnes en offisiell oppfatning og en folkelig oppfatning som går på tvers av hverandre.

Samtidig er det slik at mange former for religiøs praksis vil utenfra bli sett som uttrykk for folketro, mens de egentlig har andre opphav.

• Overtro
• Esoterisme
• Folkemedisin
• Pseudovitenskap
• Folkediktning
• Legender, sagn, eventyr, fabler
• Mysterier
• Overnaturlige vesener, spøkelser

• Bock, E. Wilbur (1966). «Symbols in Conflict: Official versus Folk Religion». Journal for the Scientific Study of Religion. 5 (2): 204–212. JSTOR 1384846. doi:10.2307/1384846. 
• Bowker, John (2003). The Concise Oxford Dictionary of World Religions. Oxford University Press. ISBN 9780191727221. 
• Kapaló, James A. (2013). «Folk Religion in Discourse and Practice». Journal of Ethnology and Folkloristics. 1 (1): 3–18. 
• Primiano, Leonard Norman (1995). «Vernacular Religion and the Search for Method in Religious Folklife». Western Folklore. 54 (1): 37–56. JSTOR 1499910. doi:10.2307/1499910. 
• Varul, Matthias Zick (2015). «Consumerism as Folk Religion: Transcendence, Probation and Dissatisfaction with Capitalism». Studies in Christian Ethics. 28 (4): 447–460. doi:10.1177/0953946814565984. 
• Yoder, Don (1974). «Toward a Definition of Folk Religion». Western Folklore. 33 (1): 1–15. JSTOR 1498248. doi:10.2307/1498248. 

• (en) Folk religion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Flere hundre fortellinger om overtro fra hele Norge