Pamir

Pamir er et fellesnavn på et område med fjellkjeder og høysletter i Sentral-Asia, beliggende fra 36°30'N til 36°30'N og fra 71°30'Ø til 75°30'Ø. Pamir omfatter et område på 120 000 km², hvorav 1200 km² er isbreer.

Pamir ligger i området hvor de store sentralasiatiske fjellkjedene Tian Shan, Karakorum, Kunlun og Hindu Kush møtes, og består av flere steppepregede sletter beliggende på 4-5000 meters høyde, adskilt av fjellkjeder på rundt 5-6000 meter, med enkelte topper på over 7000 m.

Den sentrale og største delen av Pamir ligger i regionen Kuhistoni Badakhshon i Tadsjikistan, men fjellkjeden strekker seg også inn i landene Kirgisistan, Afghanistan, Kina og Pakistan. Utstrekningen mot øst er omdiskutert, da fjellene øst for Tashkurghan (Taxkorgan)-elva i Xinjiang i Kina blir av noen regnet til Pamir, mens andre anser dette som en del av Kunlun, og at Pamir dermed ender ved Sarykolfjellene, som utgjør grensen mellom Tadsjikistan og Kina. Den afghanske Wakhan-korridoren går gjennom Pamirområdet sør for Gorno-Badakhshan.

Den høyeste toppen i Pamir er Kongur (Kungur Tagh) i Xinjiang, som er 7.719 meter høyt. 40 km mot sørvest, også i Xinjiang, ligger Muztagata som er 7546 moh. Hvis de kinesiske fjellene derimot skal regnes til Kunlun, så blir Ismail Samani-toppen (fra 1932–1962 Pik Stalina, og fra 1962–1998 Pik Kommunizma) den høyeste toppen i Pamir, med sine 7 495 meter.

Det er mange isbreer i Pamir, herunder den 72 km lange Fedtsjenkobreen, som er den lengste breen i verden utenfor polarområdene. Den største innsjøen i Pamir er Karakul, som ligger nordøst i Tadsjikistan, på 3914 moh.

De fleste elvene i Pamir drenerer vestover til Pjandzj-elva, som munner ut i Amu-Darja, og de største av disse er Wakhan og Pamir-elva i sør, Gunt og Murgab i de sentrale deler. Kyzylsu, som kommer fra området nord for Trans-Alai i Kirgisistan, renner også etter hvert ut i Amu-Darja, via elvene Surkhab og Vakhsj. Områdene rundt grensen til Kina renner imidlertid via Tashkurgan-elva mot Yarkandelva og Tarimbekkenet i Xinjiang i Kina. Deler av området drenerer til endorheiske sjøer innen området, som Karakul og den betydelig mindre Rangkul.

Flere fjellpass fører fra Pamir over til Afghanistan, Kashmir og Xinjiang i en høyde på 4-5000 meter. I oldtiden gikk handelsveien mellom Kina og Romerriket over Pamir, og Marco Polo passerte sannsynligvis også over Pamir på sin vei mot Kina.

Det finnes flere teorier om opprinnelsen til navnet Pamir. Noen mener navnet har sin opprinnelse i det persiske Pai-mir, og betyr «foten av fjellene». Andre hevder at navnet kommer av kirgisisk Bam-i-Dunjah dvs. «verdens tak». En tredje tolkning er at det kommer av Pomir – «solens føtter». Pamir er også kjent under det kinesiske navnet Congling (葱嶺) eller «løkfjellene».

Klimaet er meget kaldt. Området har lange og kalde vintere og korte kjølige somre. Fjellene er snedekket gjennom hele året. Årsnedbøren er på rundt 130 mm. Klimaet medfører at planteveksten oppe på høyslettene er sparsom, hovedsakelig gress med kun få trær, og noen steder er det helt bart. I de lavereliggende dalførene mot vest er klimaet derimot varmere og gir grobunn for noe rikere vegetasjon.

Det bor noen hundre tusen mennesker i Pamirområdet, hovedsakelig i dalene mot vest. Befolkningen består i vest av tadsjiker og på høyslettene i øst av nomadiske kirgisere. De viktigste byene i området er Khorog i Pandzhdalen, Tashkurgan (Taxkorgan) i Xinjiang og Murghab i Gorno-Badakhsjan.

I Tadsjikistan drives utvinning av kull, gull og salt. I dalførene mot vest er klimaet varmere, og her drives korndyrking og annet jordbruk. På de de høytliggende fjellengene og beitemarkene i øst livnærer de kirgisiske nomadene seg av å holde geiter og sauer, som også er den primære inntektskilden i regionen.

Tidlig på 1980-tallet ble det oppdaget avsetninger av klinohumitt av edelstenskvalitet i Pamir. Den var den eneste kjente avsetning av denne typen, inntil oppdagelsen av lignende stener på Tajmyrhalvøya i Sibir i år 2000.

I Kina, i den sørøstre utkanten av Pamirregionen, ligger den høyest beliggende internasjonale veien i verden: Karakoramveien, som forbinder Pakistan og Kina. Pamir Highway, som er den nest høyeste, går fra Dusjanbe i Tadsjikistan til Osj i Kirgisistan gjennom Gorno-Badakhshan og er den viktigste forsyningslinjen for denne isolerte regionen. Fra de vestlige delene fører veier fra de fleste sidedalene og via Pjandzjdalen til Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe.

• Curzon, George Nathaniel: 1896. The Pamirs and the Source of the Oxus. Royal Geographical Society, London. Reprint: Elibron Classics Series, Adamant Media Corporation. 2005. ISBN 1-4021-5983-8 (pbk; ISBN 1-4021-3090-2 (hbk).
• Gordon, T. E. 1876. The Roof of the World: Being the Narrative of a Journey over the high plateau of Tibet to the Russian Frontier and the Oxus sources on Pamir. Edinburgh. Edmonston and Douglas. Reprint by Ch’eng Wen Publishing Company. Taipei. 1971.
• Toynbee, Arnold J. 1961. Between Oxus and Jumna. London. Oxford University Press.
• Wood, John, 1872. A Journey to the Source of the River Oxus. With an essay on the Geography of the Valley of the Oxus by Colonel Henry Yule. London: John Murray.
• Horsman, S. 2002. Peaks, Politics and Purges: the First Ascent of Pik Stalin in Douglas, E. (ed.) Alpine Journal 2002 (Volume 107), The Alpine Club & Ernest Press, London, pp 199-206.
• Leitner, G. W. 1890. Dardistan in 1866, 1886 and 1893: Being an Account of the History, Religions, Customs, Legends, Fables and Songs of Gilgit, Chilas, Kandia (Gabrial) Yasin, Chitral, Hunza, Nagyr and other parts of the Hindukush. With a supplement to the second edition of The Hunza and Nagyr Handbook. And an Epitome of Part III of the author’s “The Languages and Races of Dardistan”. First Reprint 1978. Manjusri Publishing House, New Delhi.
• Strong, Anna Louise. 1930. The Road to the Grey Pamir. Robert M. McBride & Co., New York.
• Slesser, Malcolm "Red Peak: A Personal Account of the British-Soviet Expedition" Coward McCann 1964
• Tilman, H. W. "Two Mountains and a River" part of "The Severn Mountain Travel Books". Diadem, London. 1983
• Waugh, Daniel C. 1999. "The ‘Mysterious and Terrible Karatash Gorges’: Notes and Documents on the Explorations by Stein and Skrine." The Geographical Journal, Vol. 165, No. 3. (Nov., 1999), pp. 306-320.
• The Pamirs. 1:500.000 – A tourist map of Gorno-Badkshan-Tajikistan and background information on the region. Verlag „Gecko-Maps“, Switzerland 2004 (ISBN 3-906593-35-5)

• Informasjon og fotos
• Pamirs Tourism Association, Tourist office in Khorog (Tajikistan)
• En reiseskildring fra Pamir