Parlamentsvalget i Storbritannia 1983

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Parlamentsvalget i Storbritannia den 9. juni 1983 ble vunnet av de konservative med en stor majoritet. Regjeringens populariet ble påvirket av seieren i Falklandskrigen, samt forbedringer i økonomien.

Labours partileder var Michael Foot, som ble regnet som mer venstrevridd en sin forgjenger James Callaghan. Et nytt innslag i 1983 var det sosialdemokratiske partiet, som ble stiftet i 1981 av utbrytere fra Labour. Ved valget i 1983, samt valget i 1987 inngikk dette partiet en valgallianse med det liberale partiet, før de to partiene deretter slo seg sammen til liberaldemokratene.

Kampanjen var polarisert mellom de to største partiene, de konservative og Labour. Labours forsvars- og utenrikspolitikk ble av mange oppfattet som ekstrem. Partiet gikk blant annet inn for utmeldelse av EU og ensidig kjernevåpennedrustning.

Ved valget fikk alliansen mellom sosialdemokratene og de liberale nesten like mange stemmer som Labour, som gjorde sitt dårligste valg siden valget i 1918. Etter valget gikk Foot av som partileder og ble etterfulgt av Neil Kinnock.

Totalt antall stemmer: 30 661 309. Alle partier med mer enn 10 000 stemmer er vist.

Resultatet for alliansen mellom sosialdemokratene og de liberale er sammenlignet med resultatet for de liberale i valget 1979.

Grensene var endret fra foregående valg. En viktig forandring var at antallet plasser for Nord-Irland økte fra 12 til 17.