Per Ahlmark

Per Ahlmark
Født15. jan. 1939[1]Rediger på Wikidata
Stockholm[2]
Kungsholm[1]
Død8. juni 2018[3]Rediger på Wikidata (79 år)
Skarpnäck
BeskjeftigelsePolitiker, lyriker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister of Employment (1976–1978)
  • statsministerens stedfortreder (1976–1978)
  • förstakammarledamot (Örebro County Constituency, 1967–1968)
  • Medlem av Andra kammaren (Stockholms kommuns valkrets, 1969–1970)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1971–1976)
  • Minister of Immigration (1976–1977)
  • Sveriges jämställdhetsminister (1976–1978)
  • medlem av Riksdagen (1971–1973 års mandatperiod i Sveriges riksdag, Stockholms kommuns valkrets, 1971–1974)
  • medlem av Riksdagen (Riksdagen i Sverige 1974-1976, Stockholms kommuns valkrets, 1974–1976)
  • medlem av Riksdagen (Riksdagen i Sverige 1976-1979, Stockholms kommuns valkrets, 1976–1976) Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet
Södra Latin
EktefelleBibi Andersson (1979–1981)[1]
FarAxel Ahlmark[1]
PartiFolkpartiet[1]
NasjonalitetSverige[4]
GravlagtKatarina kyrkogård[5]
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserAaron Isaac-priset (1992)
Bertil Ohlin-medaljen (2004)
Per Ahlmark på Commons

Per Ahlmark (født 5. januar 1939 i Stockholm, død 8. juni 2018[6] i Skarpnäck) var en svensk forfatter og politiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Per Ahlmark ble født på Södermalm i Stockholm som sønn av legen og professor i yrkeshygiene Axel Ahlmark og tannlegen Gunvor Ahlmark, født Berglund.[7][8] Han har to brødre.[7]

Ahlmark avla studentexamen på reallinjen ved Södra Latin i Stockholm.[7] Som gymnasiast ble Ahlmark lagt merke til da han høsten 1956, sammen med sin klassekamerat Hans Hederberg, i et brev til den svenske regjeringen protesterte mot den obligatoriske morgenbønnen i skolen og bad om å slippe å delta i denne. Ahlmark og Hederberg anså at nærværsplikten stred mot religionsfriheten. Protesten, som ble avslått av regjeringen, førte til en het debatt i den svenske presse. Noen år senere avskaffet riksdagen formelt tvangen til å delta i religiøse morgenbønner innen det statlige svenske skolevesen.[9]

I gymnastiden arbeidet Ahlmark ekstra som filmanmelder i Morgon-Tidningen (Socialdemokraternas regjeringsorgan) samt i Frisinnad Ungdom (Folkpartiets ungdomsförbunds avis).[10] Sommeren 1958 vikarierte han også som reporter i den frisinnede dagsavisen Morgonbladet i Stockholm.[11]

Etter studenteksamen gjennomførte Ahlmark verneplikt ved Skånska dragonregementet (P 2) i Hässleholm, der han ble utdannet til militærpsykolog.[12] Deretter studerte han blant annet litteraturhistorie, sosiologi, nasjonaløkonomi og statsvitenskap ved Stockholms universitet, der han avla filosofie kandidateksamen i statsvitenskap i 1964.[13]

Politisk karriere og forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Ved sin deltakelse i Frisinnad Ungdom kom Ahlmark i kontakt med den organiserte liberalismen. Våren 1958 ble han medlem i Folkpartiets ungdomsförbund (FPU).[14] Han kom etterhvert i stadig høyere politiske verv.

Ahlmark var visestatsminister og arbeidsmarkedsminister i Thorbjörn Fälldins første regjering 1976–1978. Mellom 1975 og 1978 var han formann i Folkpartiet.

Etter at han gikk ut av politikken, ble han styreleder for Svenska Filminstitutet.[15] Han hadde denne posten i årene 1978 til 1981.[16]

Ahlmark utga mange bøker og flere hundre artikler blant annet om politikk, litteratur og internasjonale konflikter, men har også skrevet lyrikk. Han engasjerte seg sterkt mot antisemittisme og støttet Israels sak, blant annet som nestleder i foreningen Samfundet Sverige–Israel i årene 1970 til 1997.[17] Samtidig var han også kritisk til deler av den offisielle israelske politikken, særlig knyttet til bosetningspolitikken.[18] I boken Det hatade Israel (1970), som Ahlmark skrev sammen med Ernst Klein og Thomas Hammarberg, tok han til orde for en tostatsløsning i Israel-Palestina-konflikten.

I 1994 publiserte Ahlmark den meget debattskapende boken Vänstern och tyranniet, som er et større arbeide om svenske medløpere og «politiske pilegrimer» de forutgående tretti årene. Hans neste verk, Det öppna såret, gir et overblikk over ny forskning vedrørende demokrati og diktatur hva gjelder henholdsvis krig, folkemord/massemord og sult. I 1997 utløste denne boken en heftig debatt i Sverige om friheten og dens motstandere.[19] Om dette emne skrev han også i 2004, Det är demokratin, dumbom!

I 2003 støttet han den amerikansk-ledede invasjonen av Irak i 2003, som sørget for at Saddam Hussein ble styrtet.[20] I debatten om Irak-krigen kritiserte Ahlmark i harde ordelag sin tidligere medarbeider og partikollega Hans Blix, da han var leder for FNs våpeninspektører i Irak.[21][22]

Han ga ut debattbøker, diktsamlinger, brevvekslinger og en roman. Han var spaltist i Expressen mellom 1961 og 1995, og i Dagens Nyheter mellom 1997 og 2007.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfsYg, besøkt 14. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.rulers.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014853, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.jpost.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ FinnGraven.se, www.finngraven.se[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Per Ahlmark är död – tidigare FP-ledaren blev 79 Dagens Nyheter
  7. ^ a b c Jacobsson, Cecilia (27 november 2011), «Per Ahlmark: ”Jag har varit gift med tre underbara kvinnor”», Dagens Nyheter 
  8. ^ Ahlmark 2011, s. 45
  9. ^ Ahlmark 2011, s. 36
  10. ^ Ahlmark 2011, s. 46
  11. ^ Ahlmark 2011, s. 50
  12. ^ Ahlmark 2011, s. 57-60
  13. ^ Ahlmark 2011, s. 61-62
  14. ^ Ahlmark 2011, s. 56
  15. ^ Per Ahlmark (2011). Gör inga dumheter medan jag är död! : memoarer,. Stockholm: Bokförlaget Atlantis. s. 337-349. ISBN 978-91-7353-470-3. 
  16. ^ Ny styrelseordförande på Filminstitutet, Svenska Filminstitutet, 15. desember 2011, http://www.sfi.se/sv/om-svenska-filminstitutet/Aktuellt-fran-Svenska-Filminstitutet/Ny-styrelseordforande-pa-Filminstitutet/, besøkt 11. april 2015 
  17. ^ a b Sleeman, Elizabeth, red. (2003). «Ahlmark, Per». The International Who's Who 2004. London: Routledge. s. 17. ISBN 1-85743-217-7. 
  18. ^ Ahlmark, Per (31. oktober 2013), «Bosättningarna hotar Israel», Dagens Nyheter, http://www.dn.se/ledare/kolumner/bosattningarna-hotar-israel/, besøkt 11. april 2015 
  19. ^ David Andersson (2017) Med skuldkänslan som drivkraft. Stockholm: Timbro förlag, s. 179-185
  20. ^ Ahlmark, Per (1. mars 2003), «Kan Irak bli en demokrati?», Dagens Nyheter, http://www.dn.se/ledare/kolumner/kan-irak-bli-en-demokrati/, besøkt 11. april 2015 
  21. ^ Ahlmark, Per (1. november 2002), «Sending in a dupe to disarm Saddam», The Washington Times, http://www.washingtontimes.com/news/2002/nov/1/20021101-095659-3371r/, besøkt 11. april 2015 
  22. ^ «Per Ahlmark angriper Blix», TT (publisert i Dagens Nyheter), 3. november 2002, http://www.dn.se/diverse/p8-import-slask-undantag/per-ahlmark-angriper-blix/, besøkt 11. april 2015 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Folkpartiets partileder
1975–1978 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Per_Ahlmark&oldid=23346199»