Pietro Bembo
| Pietro Bembo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1470[1][2] Venezia[1][3] | ||
| Død | 19. jan. 1547[4][5] (76 år) Roma[6][1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, bibliotekar, historiker, oversetter, essayist, katolsk prest (1539–), humanist, filolog, lærd, prosaforfatter, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Far | Bernardo Bembo | ||
| Søsken | Carlo Bembo | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Santa Maria sopra Minerva | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Pietro Bembo (født 20. mai 1470 i Venezia i Italia, død 19. januar 1547 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han fikk en humanistisk utdannelse i Firenze, og senere under Aldo Manuzio og Pietro Pomponazzi i Padova og Ferrara, og ble senere et fremstående medlem av den humanistiske kretsen rundt Manuzio i Venezia[trenger referanse]. I 1513 gikk han inn i den geistlige stand, og trådte inn i Johanitterordenen.
Ferrara, Urbino
[rediger | rediger kilde]Mens han studerte i Ferrara var han blitt lagt merke til av Alfonso d'Este og hans hustru Lucrezia Borgia, som han i mange år skulle ha et platonsk vennskap med[trenger referanse]. Ryktespredere i samtiden ville ha det til at forholdet ikke var platonsk, noe som kunne synes å ha støtte av de mange kjærlighetsbrev som er blitt bevart for ettertiden, men disse ryktene må likevel ses i sammenheng med tidens intrigemakeri.[trenger referanse]
Fra 1506 til 1511 var han ved hoffet i Urbino, der han var en ledende intellektuell skikkelse, og ble venn med maleren Raffaello Sanzio.
Roma
[rediger | rediger kilde]Han dro til Roma i 1512 sammen sin nære venn Giulio de' Medici. Det påfølgende år ble han og den fremtidige kardinal Jacopo Sadoleto utnevnt til sekretærer for pave Leo X.
I Roma ble han forelsket i "Morosina", den unge datter av en mann tilknyttet det pavelige hoff, og etter hennes ønske trakk han seg etter Leo Xs død seg tilbake fra det offentlige bosatte seg sammen med henne i Padova[trenger referanse]. Der bodde han fra 1521, og hans hus i Treville ble sentrum for en stedlig litterær krets, med størrelser som for eksempel Aonio Paleario og filosofen Vincenzo Maggi. Han bygde også opp et stort bibliotek. Med «Morosina» (død 1535) fikk han barna Lucilio, Torquato og Elena.
I 1529 ble han engasjert av republikken Venezia som dens historieskriver, og gitt i oppgave å fullføre en fremstilling av republikkens historie som var blitt påbegynt av Marcantonio Sabellico. Han rakk å dekke perioden fra 1487 til 1513. Det følgende år, 1530, ble han utnevnt til bibliotekar for Markuskatedralen i Venezia. Brev han forfattet på denne tiden vitner om en frivolitet som grenset til hedenske moraloppfatninger.[trenger referanse] Han fikk en rekke uekte barn.[trenger referanse]
Han ble kreert til kardinal in pectore av pave Paul III den 20. desember 1538; utnevnelsen ble publisert den 10. november 1539, med San Clemente som tittelkirke.
Bembo ble ikke presteviet før i 1539, i en alder av 69 år. Dette markerte også et brudd med hans tidligere livsstil, og han viet seg til studiet av De hellige skrifter og av kirkefedrene. Han ble administrator av bispedømmene Gubbio (1541–1544) og Bergamo (fra 1544), men mottok aldri bispevielsen, og besøkte heller aldri sine bispedømmer. Bembo blir betraktet som en av det 16. århundres mest fremstående diktere og humanistiske lærde.[trenger referanse] Hans verker inkluderer det ovennevnte segment av Venezias historie, dialoger, dikt, kritikker, brev og det man i dag ville kalle essays.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Contemporaries of Erasmus (vol. 1)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani pietro-bembo[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бембо Пьетро, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID bembop[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andrea Del Ben (utg.): Giovanni Battista Ramusio, cancelliere e umanista. Edizioni Goliardiche, Trieste 2006, ISBN 88-7873-030-0 [enthält 45 Briefe Ramusios an Bembo in italienischer Sprache]
- Giovanni Della Casa: Vita di Pietro Bembo, hrsg. Antonino Sole, Fògola Editore, Torino 1997 [zeitgenössische Biographie Bembos; lateinischer Text, italienische Übersetzung, Einführung]
- Daria Perocco (utg.): Lettere da diversi re e principi e cardinali e altri uomini dotti a Mons. Pietro Bembo scritte. Arnaldo Forni Editore, Sala Bolognese 1985 [Nachdruck einer 1560 erschienenen Sammlung von an Bembo gerichteten Briefen]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pietro Bembo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pietro Bembo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pietro Bembo på Discogs
- (en) Pietro Bembo på MusicBrainz
- The Cardinals of the Holy Roman Church