Propan

Propan
3D-modell av et propanmolekyl
Nettoformel:	C₃H₈.
Fysiske egenskaper
Tetthet	0,508 g/cm³ (væskefase)
Molvekt	44,094 g/mol
Smeltepunkt:	-187 °C (101,325 kPa)
Kokepunkt:	-42 °C (101,325 kPa)
Identitetsnummer
CAS-nummer:	74-98-6

Propan er et hydrokarbon av gruppen alkaner som inneholder tre karbonatomer og 8 hydrogenatomer. Propan er en av de lettere komponentene i råolje og kan fremstilles ved raffinering. Den er også til stede i rikgass fra gassfelt og skilles fra resten av naturgassen ved gassbehandlingsanlegg, f eks Kårstø. Propan kan være en hovedbestanddel av LPG, som er en samlebetegnelse for alkanene propan og butan og blandinger av disse. Propan er en gass ved vanlige atmosfæriske forhold, men oppbevares og fraktes oftest i flytende form under moderat trykk. Propan blir tilsatt karakteristiske luktstoffer, oftest etylmerkaptan, som man kan lukte i tilfelle lekkasje.

Egenskaper og bruksområder

Propan gjennomgår forbrenningsreaksjoner på en lignende måte som andre alkaner. I nærvær av nok oksygen, danner propan ved brenning vann og karbondioksid.

C₃H₈ + 5 O₂ → 3 CO₂ + 4 H₂O + varme

propan + oksygen → karbondioksid + vann

Når ikke nok oksygen er til stede for fullstendig forbrenning, oppstår ufullstendige forbrenning og det dannes vann, karbonmonoksid, karbondioksid, og karbon.

2 C₃H₈ + 7 O₂ → 2 CO₂ + 2 CO + 2 C + 8 H₂O + varme

propan + oksygen → karbondioksid + karbonmonoksid + karbon + vann

I praktisk bruk kan det være noe forskjell på propan fremstilt ved raffinering (refinery grade propane) og propan utvunnet fra rikgass (field grade propane), selv om spesifikasjonene kan se like ut. Raffinerigass inneholder noe mer oljerester og svovel, samt ofte noe vann. For å hindre utfrysing og driftsproblemer knyttet til vannet, tilsettes det gjerne noe metanol til raffinerigass. Forurensningene, og metanoltilsetningen, er gjerne på ppm-nivå, men kan under ugunstige forhold akkumuleres og gi driftsproblemer.

Propan har mange bruksområder, blant annet som drivstoff. Propan kan erstatte olje i mange fyringsanlegg og kan anvendes i mange industrielle varme- og tørkeprosesser. Til oppvarming av større bygg kan propan brukes i spesielle strålevarmepaneler. Andre anvendelser er gasskomfyrer, gassgriller, ovner, kjøleskap, kjøleanlegg, drivgass i spraybokser og ved fremstilling av propylen og etylen. Propan brukes dessuten ofte i filmindustrien til spesialeffekter i forbindelse med eksplosjoner.

Bruk av propan i Norge

Holder man den petrokjemiske industrien utenfor, er det norske propanmarkedet på ca. 200 000 tonn årlig (2010). Hovedvolumet av dette er såkalt field grade propan produsert på Kårstø. Noe av denne distribueres derfra med tankbil direkte til kunde, mens mye transporteres med skip til Stenungsund i Sverige, og derfra til Østlandet med tankbil. Resterende del av markedet forsynes med propan fra norske og svenske oljeraffinerier. Noe transporteres også med jernbane fra Stenungsund til Nord-Sverige og kjøres videre derfra til Nord-Norge med tankbil.

Sikkerhetsregler

Gassvettreglene

Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft. Det er heller ikke lov å oppbevare gassbeholdere på loft.
Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.
Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.
Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.
Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av *apparat og anlegg med jevne mellomrom.
Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om.

Mange anbefaler også at det monteres gass- og kullmonoksidvarsler der det blir lagret og brukt propan. Ved bruk av raffinerigass i større industrianlegg, anbefales det regelmessig å drenere tanken for fritt vann (ved overgrunnstanker), å tømme oljeutskillere, samt å skifte membraner, pakninger og slitedeler i regulatorer.

Farer og skader

Helseskader i forbindelse med propanbruk kan oppstå på en rekke måter og en kombinasjon av disse:

oksygenet i lufta blir redusert ved propanforbrenningen, spesielt i små rom med lite lufting og mye forbrenning og kan dermed medføre vevs- og nerveskader.
ved ufullstendig forbrenning (som skjer med åpen flamme som primus eller løs ovn i rom med dårlig ventilasjon; typisk camping, båt og andre små rom) dannes det meget giftig kullmonoksid (kullos) som fortrenger oksygenet i blodet som kan medføre vevs- og nerveskader, se kullosforgiftning.
eksplosjons- og brannskader pga. oppvarming av beholdere eller utstyr.
utlekket propan i væskefase kan forårsake frostskader. Kokepunkt -42 gr C.
antenning av propan ved en luftkonsentrasjon mellom 2.1—10% som medfører eksplosjons- og brannskader.
farlige reaksjoner med andre gasser og stoffer som kan føre til gass, eksplosjons og brannskader.
propan i seg selv er normalt ikke giftig, men ved en høy luftkonsentrasjon kan den medføre vevs- og nerveskade.
Info: Når flytende propan går over i gassform, danner 1 liter væske ca. 300 liter gass ved normalt trykk og temperatur.

Se også

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.