Reginald Fleming Johnston
| Sir Reginald Fleming Johnston | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Reginald Fleming Johnston 13. okt. 1874   Edinburgh i Skottland | ||
| Død | 6. mars 1938[1] (63 år) Edinburgh i Skottland | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, sinolog og forfatter | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh Magdalen College | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire (1918)[1] Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1930)[1] Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet[1] | ||
Reginald Fleming Johnston (født 13. oktober 1874 i Edinburgh i Skottland død 6. mars 1938 samme sted) var en skotsk akademiker, diplomat, sinolog og forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tidlig
[rediger | rediger kilde]Johnston studerte ved Edinburgh University og senere ved Oxford University. I 1898 begynte han i britisk koloniforvaltning og begynte sin tjeneste i Hongkong. Etterpå ble han i 1906 overført til det britiske traktatsområdet Weihaiwei som en distriktoffiser, og arbeidet der med James Haldane Stewart Lockhart.
Engelsklærer for Kinas siste keiser
[rediger | rediger kilde]Fra 1919 til 1924 var han engelsklærer for Kinas siste keiser Pu Yi (keiser fra 1908 til 1912), og bragte ham i nærmere kontakt med vestlig tankegods. Johnston og Isabel Ingram, som var datter av en amerikansk protestantisk misjonær og var privatlærer for keiserinne Wan Rong, var de første utlendinger etter jesuittpater Adam Schall på 1600-tallet som ble innvilget adgang i det indre hoffområdet i Den forbudte by under Qing-dynastiet. Johnston ble gitt høye keiserlige titler, og bodde både i Den forbudte by og i det nye sommerpalasset.
Han var samtidig i stand til å utføre egen forskning. I 1919 fant han i Fangshan litt sørvest for Beijing to marmorblokker hvorpå assyriske kors var blitt innrisset, og med en datering (år 960) som vitnet om at kristne hadde bebodd området under Liao-dynastiet. Ett av korsene utsprang fra en lotusblomst det andre var omgitt av skyer og inskripsjonen Se hen til det og håp på det.[2]
Senere liv
[rediger | rediger kilde]Etter at han forlot Den forbudte by i 1924 residerte han fra 1927 til 1930 som guvernør i Weihaiwei. Den 1. oktober det året ble området tilbakeført til Kina.
Etter at han kom tilbake til Storbritannia underviste han i kinesisk historie ved University of London til 1937. De siste årene av livet tilbragte han på den lille skotske øya Eilean Righ, som han hadde kjøpt. Der anla han en kinesisk have.
Verker
[rediger | rediger kilde]- From Peking to Mandalay, London, 1908
- Lion and dragon in Northern China, London, 1910
- A Chinese Appeal to Christendom concerning Christian Missions, R.F. Johnston under kunstpseudonymet Lin Shao-yang, London: Watts and Co., 1911
- Buddhist China, London, 1913
- Letters to a Missionary, 1918
- Twilight in the Forbidden City, 1934