Rising

Rising
Land		Norge
Rising 59°13′48″N 9°35′53″Ø

Rising er en gammel matrikkelgård i Gjerpen i nåværende Skien kommune. Rising ble trolig ryddet i eldre jernalder, og det er funn fra stenalder og vikingtid der. Den ble allerede i vikingtiden eller tidligere delt i et søndre og et nordre bruk. Rising grenser mot Grini og Venstøp i nord, mot Gjerpen prestegård og Grini i øst, mot Vattenberg og Skien by i sør, og mot Mæla i vest. Rising ligger rett ved Gjerpen kirke.

Rising-gårdene var i middelalderen eid av kirken og ble senere en del av det såkalte Gjerpen prostigods. De ble solgt til Cort Adeler i 1668. Rising-gårdene bestod etterhvert av en rekke bruk med en omskiftelig eierhistorie. Den mest kjente av disse, Rising søndre, var eid av Ole Paus og var barndomshjemmet til Henrik Ibsens far, Knud Ibsen. Ved siden av Altenburggården og Venstøp var Rising en viktig del av Henrik Ibsens barndomsmiljø, og Ibsen brukte familien fra Rising og hendelser og familietradisjoner derfra som forbilder for personer og episoder i flere dramaer, herunder Vildanden, Peer Gynt, En folkefiende og Hedda Gabler, der navnet Rising også er med i formen Rysing.

Allerede i vikingtiden eller tidligere var Rising delt i to bruk, Rising søndre og Rising nordre; i 1660-årene var Rising delt i fire bruk, så i tre bruk fra 1690-årene, fem bruk fra rundt 1720, og tre hovedbruk igjen fra rundt 1740. Rundt 1800 var det hele 21 bruk under matrikkelnummeret, men da en rekke småbruk ble skilt ut til eget matrikkelnummer (Risingparsellene) ble tallet igjen redusert til tre Rising-bruk i 1819. I 1889 var det seks Rising-bruk, som følge av overføring av deler av matrikkelgårdene søndre og nordre Mæla. Etter det ble deler av Rising skilt ut i flere omganger.^[1]

Skipsfører Ole Paus kjøpte den største Rising-gården, betegnet Rising søndre, i 1799 og fikk i det følgende året oppført en herskapelig hovedbygning, med front mot Lille Gjerpen («Lagmannsgården»).

Ole Paus hadde i slutten av 1798 blitt gift med Johanne Ibsen, født Plesner, enke etter skipper og reder Henrich Ibsen. I dette ekteskapet hadde hun bl.a. sønnen Knud Ibsen, som vokste opp på Rising søndre. Ibsen-forskeren Jon Nygaard påviser at Rising søndre ble kjøpt for verdiene til Johannes første ektefelle, Henrich Ibsen: «Johanne overtok formelt formuen etter den avdøde ektemannen på vegne av de to barna. I virkeligheten ble hennes nye ektemann, Ole Paus, forvalter av denne formuen. Bare en måned senere, 5. februar 1799, viser offentlige registre i Skien og Gjerpen at Ole Paus på én og samme dag solgte Ibsen-huset i Løvestrædet i Skien og kjøpte gården Rising i Gjerpen.»^[2] Selgeren av Rising var enkefru Rehbinder (Dorothea von Cappelen), som var søster til Ole Paus' nye svoger Didrich von Cappelen og som dessuten bodde i nabogården i Løvestrædet; «det vil si at Ole Paus' kjøp av Rising skjedde som en transaksjon innenfor hans nye familie og kjøpet og senere byggingen av nytt våningshus ble finansiert av salget av Henrich og Johanne Ibsens hus i Løvestrædet 27».^[3] I folketellingen for 1801 bodde Ole og Johanne Paus på gården med sine felles sønner Henrik Johan Paus og Christian Cornelius Paus, hennes to sønner fra første ekteskap Knud og Jacob von der Lippe Ibsen, og syv tjenestefolk.^[4]

Knud ble senere gift med Marichen Altenburg, som var datter av Ole Paus' søster Hedevig, og de ble foreldre til dikteren Henrik Ibsen. Det var et tett forhold mellom familiene på Rising og i Altenburggården i Knuds og Marichens barndom. Ole og Johannes eldste sønn Henrik Johan Paus, Knuds bror, vokste opp i Altenburggården fra femårsalderen, sammen med sin kusine Marichen.^[5]

Johanne Paus, Henrik Ibsens farmor, døde på Rising i 1847. Samme år ble husholdningen på gården oppløst og enkemannen Ole Paus flyttet inn hos sønnen Christian Cornelius («C.C.») Paus i Skien; han hadde samme år blitt utnevnt til Skiens byfogd, politimester, byskriver og magistrat, og var i perioder konstituert som amtmann i Bratsberg. Rising søndre ble i 1850 overtatt av C.C. Paus, som i begynnelsen hadde Rising som landsted og som døde på gården i 1879. Etter byfogdens død overtok hans eneste datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) og hennes mann, major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn. De solgte gården ut av familien i 1891.

Henrik Ibsen brukte sine egne slektninger og oppvekstmiljø som modeller for personer og hendelser i flere skuespill, og episoder i både Vildanden og Peer Gynt var basert på hendelser på Rising tidlig på 1800-tallet. Ulike personer og karaktertrekk i flere andre skuespill var også basert på Ibsens onkler og tanter fra Rising. I tidlige utkast til skuespillet Hedda Gabler var en av figurene gitt navnet Mariane Rising, helt åpenbart etter Ibsens tante og gudmor Mariane Paus fra gården Søndre Rising. Ibsen endret senere navnet til Juliane Tesman, men figuren var i karakterskildringen modellert etter tanten; navnet Rising var fortsatt med i skuespillet i formen Rysing, som ble oppgitt å være fru Elvsteds pikenavn.^[6] Christian Cornelius Paus, som overtok Rising etter faren og som døde på gården i 1879, var ifølge Mosfjeld og Nygaard modell for byfogd Stockmann i En folkefiende.^[7][8]

Gården er noen ganger omtalt som «Østre Rising».^[9] Lokalhistorikeren Gard Strøm opplyser at gården «har aldri vært annet enn Søndre Rising – eller Rising søndre» og forklarer misforståelsen med at det «mye senere ble oppført en gård som kan kalles vestre Rising».^[10]

Hovedbygningen bygget for Ole Paus 1799–1800, Knud Ibsens barndomshjem, står fortsatt. Det drives dyreklinikk på gården.