Ronald Knox

Ronald Knox
Født17. feb. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kibworth
Død24. aug. 1957[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Mells
BeskjeftigelseOversetter, skribent, anglikansk prest (1912–1917), katolsk prest (1919–), bibeloversetter, science fiction-forfatter, teolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedBalliol College
Eton College
Summer Fields School
St. Edmund's College, Ware
FarEdmund Knox
SøskenWilfred Knox
Dilly Knox
E. V. Knox
Winifred Peck
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtSt Andrew's Church, Mells

Ronald Arbuthnott Knox (født 17. februar 1888 i Kibworth Beauchamp ved Leicester i England; død 24. august 1957 i Mells i Somerset) var britisk teolog, anglikansk og deretter katolsk prest, satiriker og kriminalforfatter. Han foretok sin egen fullstendige bibeloversettelse, Knox Bible.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ronald Knox var sønn av den anglikanske sogneprest Edmund Arbuthnott Knox (senere biskop av Manchester). Ronald var den yngste av seks barn; hans søsken var Ethel Knox (1879–1958); Edmund George Valpy Knox (1881–1971) som ble redaktør av Punch magazine; Winifred Frances Knox (1882–1961) som giftet seg med James Peck og ble kjent som forfatterinne under navnet «Winifred Peck»; Alfred Dillwyn Knox (1884–1943) som ble kjent som «Dilly» og var klassisk akademiker og var kodeknekker under begge verdenskriger; og Wilfred Lawrence Knox (1886–1950) som ble anglikansk prest.

Prest (anglikaner, så katolsk)

[rediger | rediger kilde]

Knox ble i 1912 ordinert til prest i Church of England, altså som anglikaner. Men i 1917 fikk han under innflytelse fra Gilbert Keith Chesterton over til den katolske kirke, slik han sier det selv.[6] Det førte til at hans far øyeblikkelig stræk ham fra sitt testamente.[7]

Noe etter, i 1918, ble han presteviet i den katolske kirke. Inspiratoren, G. K. Chesterton, var selb High Churck anglikaner på den tiden; han var ennå ikke katolikk. I 1922 konverterte Chesterton til katolisismen, og sa at han var blitt influert av Knox' beslutning.[8]

Kriminallitteratur, kriminalfortellingens ti bud

[rediger | rediger kilde]

Han utviklet i løpet av sin studietid ved Universitetet i Oxford en lidenskap for kriminallitteratur. I 1911 holdt han i Gryphon Club en satirisk tale som gav støtet til den såkalte «Sherlockian reading». Knox anvendte de historisk-kritiske metoder innen bibeleksegesen på Sherlock-Holmes-historienes «kanon», og lanserte med dette den lektyrepraksis dom søker etter løsningen på problemer med indre mosigelser mellom de forskjellige fortellinger og deres korrekte kronologi. Talen ble utgitt i 1928 i hans Essays in Satire under tittelen Studies in the Literature of Sherlock Holmes.

Utover ette forfattet han selv egne detektivromaner som The Viaduct Murder (1925), The Three Taps. A detective story without a moral (1927) og The Footsteps at the Lock (1928).

I 1929 forsøkte han som medlem av Detection Club (som han selv hadde vært med på å stifte) å oppsette regler for den ekte kriminalroman, hans «Ti bud for en fail kriminalroman» (Father Knox’s Decalogue), regler som han offentliggjorde i forordet til sin bok Best Detective Stories of 1928–1929. Ikke alle medlemmer av klubben tok disse ti budene helt alvorliog; noen oppfattet dem som en spøk.De ti budene var:.[9]

  1. Forbryteren må nevnes tidlig i historien, men det må ikke hver hvis tanker leseren tillates å kjenne.
  2. Alle overnaturlige eller preternaturlige årsakssammenhenger må være utelukkede.
  3. Ikke mer enn ett hemmelig tom eller én hemmelig passasje kan tillates.
  4. Ingen så langt ukjente giftstoffer kan benyttes, heller intet hjelpemiddel som ville kreve en lang vitenskapelig forklaring mot slutten.
  5. Ingen kinesere må forekomme i historien (Merknad: Dette er en referanse tuil den hyppige bruk ay svært stereotype asiatiske skikkelser i detektivhistorier fra den tidsepoken)[10]
  6. Ingen tilfeldighet må noensinne hjelpe detektiven, heller ikke kan han få noen uforklarlig intuisjon som viser seg å være rett.
  7. Detektiven kan ikke selv være den som begår forbrytelsen.
  8. Detektiven må tilkjenne ethvert sopr ham måtte komme over.
  9. Detektivens «sidekick», hans «Watson», må ikke skjule for leseren noen innskytelser han måtte ha fått: hans intelligens må være litt, men bare ganske lite, under det den gjennomsnittlige leser er i besittelse av.
  10. Tvillingbrødre, eller generelt dobbeltgjengere, må ikke inngå i fortellingeb med mindre leseren er blitt forberedt på det.

Radiobløff

[rediger | rediger kilde]

I januar 1926 presenterte på Knox på BBC Radio innslaget Knox Broadcasting the Barricades, en simulert direktesending om en revolusjon i London.[11] Sendingen foregav å rapportere lynsjing av flere personer, inkludert en statsråd. Den blandet også inn den storbandmusikk fra Savoy Hotel med lyder av hotellets påståtte ødeleggelse av beskytning fra skyttergravskyts. Sendingen hevdet også at Houses of Parliament og dets klokketårn var blitt ødelagt. Fordi sendingen skjedde en snørik helg, var avislevering utilgjengelig for store deler av Storbritannia i flere dager. Mangelen på aviser skapte en mindre panikk, ettersom folk mente at kringkastingsarrangementene i London hadde skylden.

I et intervju på 1980-tallet for sin biografi This is Orson Welles (1992), sa Orson Welles at BBC-sendingen ga ham ideen til hans egen CBS Radio-dramatisering fra 1938 av «The War of the Worlds».[12] En BBC-rapport fra 2005 antydet også at Knox-sendingen kan ha påvirket Welles.[13] Manuset til sendingen er gjengitt i Essays in Satire (1928) som «A Forgotten Interlude».

Bibeloversettelse

[rediger | rediger kilde]

Fader Knox' mest betydningsfulle bedrifter var på teologiens område. I 1939 forlot han Oxford og trakk seg tilbake til Shropshire, og der viet han seg til en nyoversettelse av Bibelen på gruunnlag av Vulgata (under hensyntaken til de hebraiske og greske grunntekstene). Hans oversattelse av Det nye testamente kom i 1945, og av Det gamle testamente i 1949. Han forfattet dessuten tre kommentarbind til de fire evangeliene, til Paulus-brevene og til Apokalypsen (1953–1956).

Knox anses som en av de mest innflytelsesrike katolske apologeter fra sin generasjon i Storbritannia.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ronald-Arbuthnott-Knox, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 123180, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Ronald A. Knox, ISFDB forfatter-ID 20237, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, oppført som Ronald Arbuthnott Knox, The Peerage person ID p56655.htm#i566550, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 85251, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Pearce, Joseph (2014). Catholic Literary Giants: A Field Guide to the Catholic Literary Landscape. San Francisco: Ignatius Press. s. 47, 142. ISBN 9781586179441. Besøkt 18. desember 2016. 
  7. ^ UK: Fitzgerald, Penelope (1977). The Knox Brothers (1st utg.). London: Macmillan. s. 261. ISBN 978-0-333-19426-3. OCLC 59050056.  USA: Fitzgerald, Penelope (1977). The Knox BrothersGratis registrering kreves (1st utg.). New York: Coward, McCann & Geoghegan. s. 261. ISBN 978-0-698-10860-8. LCCN 00055492. OCLC 3090064. 
  8. ^ «The Ronald Knox Society of North America». www.ronaldknoxsociety.com. Arkivert fra originalen 11. november 2016. Besøkt 18. desember 2016. 
  9. ^ Fra Introduction til The Best Detective Stories of 1928-29. Reprinted in Haycraft, Howard, Murder for Pleasure: The Life and Times of the Detective Story, Revised edition, New York: Biblio and Tannen, 1976
  10. ^ Rzepka, Charles J. (2007). «Race, Region, Rule: Genre and the Case of Charlie Chan». PMLA. 122 (5): 1463–1481. JSTOR 25501797. doi:10.1632/pmla.2007.122.5.1463. 
  11. ^ «Broadcasting the Barricades». BBC Genome. 16. januar 1926. 
  12. ^ Welles, Orson, and Peter Bogdanovich, This is Orson Welles. HarperAudio, 30 September 1992. ISBN 1559946806 Audiotape 4A 6:25–6:42. Welles states, "I got the idea from a BBC show that had gone on the year before [sic], when a Catholic priest told how some Communists had seized London and a lot of people in London believed it. And I thought that'd be fun to do on a big scale, let's have it from outer space — that's how I got the idea."
  13. ^ Snoddy, Raymond (13. juni 2005). «Show that sparked a riot». BBC NewsWatch. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ronald_Knox&oldid=23930707»