Rudolf Diels
| Rudolf Diels | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. des. 1900[1][2][3] Berghausen | ||
| Død | 18. nov. 1957[1][2][3] (56 år) Katzenelnbogen[4] | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, administrative lawyer, Medarbeider i gestapo | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Corinna Genest | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Rudolf Diels (født 16. desember 1900 i Berghaus i Taunus i Hessen i Tyskland, død 18. november 1957 i Katzenelnbogen) var en tysk jurist. Han var sjef for Gestapo, det hemmelige statspolitiet i det nazistiske Tyskland, 1933-1934. Han var en kontroversiell person innad i Det tredje rike, og ble selv arrestert flere ganger.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Diels var bondesønn. Han tok abitur i Wiesbaden i 1917 og meldte seg så som frivillig til krigstjeneste i den tyske armé i slutten av første verdenskrig. Ved krigens slutt tjenestegjorde han i en fjernmeldeenhet[klargjør] i Hagenau i Alsace.
Deretter studerte han jus ved universitetet i Marburg.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Etter å ha bestått første juridiske statseksamen i 1920 var Diels regjeringsreferendar[klargjør] i Kassel. Han avla annen statseksamen i 1924, og så fulgte stillinger som regjeringsassessor i Neuruppin, Teltow og Peine.
Han ble ansatt i det prøyssiske innenriksministeriet i 1930, og ble raskt forfremmet til rådgiver med ansvar for undertrykkelsen av de politisk radikale gruppene (Dezernent zur Bekämpfung der kommunistischen Bewegung) i politiets politiske avdeling 1A. Samme år inngikk han sitt første ekteskap, med Hildegard Mannesmann.
Karrieren hans skjøt fart takket være hans egen kløktige manøvrering.[trenger referanse] Diels sørget for at gruppen rundt Franz von Papen og Kurt von Schleicher fikk informasjon om en samtale mellom statssekretær Wilhelm Abegg (Diels’ foresatte) og KPD-politikerne Wilhelm Kasper og Ernst Torgler.[trenger referanse] Disse opplysningene – som gjengav samtalene i forvrengt form og som også ble lekket til pressen – skulle legge grunnlaget for den påstand at den prøyssiske regjering konspirerte med kommunistene, og ble et velkomment påskudd for innsettelsen av en rikskommissær i Preussen.[trenger referanse]
For dette ble Diels i august 1932 belønnet med forfremmelse til Oberregierungsrat – en slik post til en såpass ung mann var uvanlig, og ved utnevnelsen ble flere eldre og mer erfarne byråkrater forbigått.[trenger referanse] Samme år overtok Diels ledelsen av det prøyssiske politis politiske avdeling. Fra 1930 stod Diels allerede i kontakt med von Papen og dessuten med nasjonalsosialistene; mot slutten av 1932 etablerte han direkte kontakt med Hermann Göring, som han gav opplysninger om kommunister og sosialdemokrater.
I nazitiden
[rediger | rediger kilde]Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i januar 1933 ble Diels sjef for det prøyssiske politiet i Berlin.
Da Hermann Göring ble statsminister i Preussen utnevnte han Diels til sjef for det nye prøyssiske statspolitiet, som først ble kalt departement 1A, og senere ble omdøpt til Geheime Staatspolizei (Gestapo). Gestapo hadde ansvaret for de politiske fangene, og etter riksdagsbrannen hadde han en sentral rolle som leder for avhørene av den senere dødsdømte Marinus van der Lubbe, som fikk skylden for ildspåsettelsen.
Da Heinrich Himmler overtok ansvaret for Gestapo, ble Diels fratatt stillingen og ble i stedet utnevnt til regjeringspresident i Köln. Her kom han i konflikt med gauleiter Josef Terboven og ble overført til en tilsvarende posisjon i Hannover, hvor han var fra 1936 til 1944. Diels var en kontroversiell person og ble flere ganger reddet av Hermann Göring. I 1940 nektet han å arrestere jøder, og i 1943 fikk han problemer med Gestapo og ble arrestert to ganger i 1944 (én gang våren 1944, og neste gang i november samme år).
Etter annen verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Diels ble arrestert og internert 3. mai 1945. Fra høsten 1945 til sommeren 1947 var han et av vitnene under Nürnbergprosessen. Under prosessen mot Göring og de andre topplederne satt ikke Diels arrestert, men ble innkvartert relativt bekvemt i en forstadsvilla. Da Robert Kempner avhørte Göring ble Göring tydelig nervøs og urolig da Diels ble nevnt, trolig fordi Diels satt på kompromitterende informasjon om Göring. Kempner og Diels hadde arbeidet samme i det prøyssiske innenriksdepartementet før andre verdenskrig. Det var trolig Diels som hadde fått Kempner løslatt fra konsentrasjonsleir i 1936. I 1945 var rollene byttet om og Diels var tjent med å bistå amerikanerne og Kempner mot sin tidligere sjef Göring.[5] I 1949 publiserte han selvbiografien Lucifer ante Portas: Es spricht der erste Chef der Gestapo.
Diels arbeidet senere for myndighetene i Niedersachsen. Han døde i en jaktulykke i 1957.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001689, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kn5n63, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sennerteg, Niclas (2012). Göring - oppgjørets time. Vigmostad & Bjørke/Schibsted.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Diels' memoarer, Lucifer Ante Portas: Von Severing bis Heydrich, ble utgitt i 1950
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rudolf Diels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons