Sandefjord Ballklubb

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Sandefjord BK
Sandefjord Ballklubb
Org.nummer		969 977 966
Stiftet		27. feb. 1917
Nettside		www.ballklubben.no
Idrettsgren(er)		Fotball
Kallenavn		Ballklubben, SB, Gule, Sandefjord Ball
Hjemmebane		Storstadion
Kapasitet		7 000
Liga		4. divisjon (2024)
Land		Norge
By/kommune		Sandefjord
Sted		Sandefjord
Annet		2.plass 2023
Administrasjon
Styreleder		Kristina Bollingmo
Hovedtrener		André Syrrist
Hjemmedrakt Bortedrakt

Sandefjord Ballklubb (stiftet 27. februar 1917) er et fotballag fra Sandefjord i Vestfold.

Klubben har flere sesonger bak seg i Eliteserien og spiller per 2024 i 4. divisjon.

I 1909 holdt klubbene Rollo og Komet til i den nåværende Kirkeparken i Sandefjord. Rollo gikk etter hvert inn i Komet. Dette er grunnstammen for det som etter hvert skulle bli Sandefjord Ballklubb. I 1912 ble sportsplassen Lunden anlagt, og Komet gikk inn i STIFs fotballgruppe. I 1917 var det diskusjoner mellom Sandefjord kommune og STIF om kommunalt kjøp av banen på Lunden. Da gikk Komet–guttane ut av STIF og stiftet på ny sin egen fotballklubb.

Den 27. februar 1917 ble klubben stiftet på Hotel Kong Carl i Sandefjord. Med 22 av 24 stemmer ble navnet Sportsklubben Frem valgt. Klubbens første formann var Anders Christiansen. Raskt ble klubben tatt opp i Grenland Fotballkrets som B-klubb.

Den første kretskampen ble spilt på Lunden i Sandefjord. Motstander var Agnæs fra Stavern, og kampen ble spilt foran vel 200 tilskuere. Sluttresultatet ble 3–3. Resten av sesongen var variabel, og det ble ikke opprykk.

I 1918 fikk klubben beskjed fra fotballkretsen at de måtte bytte navn fordi en annen klubb het Sportsklubben Frem fra før. På styremøte 18. mai ble det vedtatt å gi klubben navnet Sandefjord Ballklub. Sportslig sett gikk det bra. Ballklubben vant sin B-avdeling og spilte kvalifisering om opprykk til A-serien mot det dårligste A-laget Agnæs. Det ble tap for SB. Styret søkte imidlertid kretsen om lov til å rykke opp i A-klassen og dette ble innvilget.

1919 fornyet SB plassen i A-serien med godt spill. Dette var året da Ballklubben for første gang var med i norgesmesterskapet. I første runde møtte SB Kjapp fra Rjukan. Etter første omgang ledet Ballklubben 4–0 og hadde medvind i dobbelt forstand. I andre omgang hadde Kjapp medvind og sluttresultatet ble 4–5 til Kjapp. Dette året spilte også klubben en oppvisninskamp mot det svenske laget GAIS, og Ballklubben måtte se seg slått med 8–1. Engelske Ted Kinnear trente klubben det året.

I 1920 beholdt Ballklubben så vidt plassen i A-serien. SB måtte spille kvalifisering mot Tønsberg Turn, men vant kampen. Ballklubben kom til første runde i cupen der det ble 4–2 tap for Mercantile i Oslo. Svensken Birger Möller var trener for klubben.

1921 spilte SBs juniorlag sin første kamp. Laget slo B-laget til Freidig med 1–0. A-laget gjorde en heller dårlig sesong og måtte ut i kvalikspill for å klare seg. Kampen mot Holmestrand ble spilt i Horten og resultatet ble 3–2 til Ballklubben. Treneren for Ballklubben, Birger Möller uttalte at Sandefjord var den vakreste by han hadde sett i Norge. Han sa også at fotballen i byen var den sletteste han hadde sett. På ekstraordinær generalforsamling ble det vedtatt å gå til innkjøp av tomt til ny bane. Tomta på 14 000 kvadratmeter ble kjøpt i samarbeid med skøyteklubben og Fagforeningenes Idrætsforening av kaptein Rove for 15 000 kroner.

1922 ble ingen stor sesong for A-laget. Ballklubben og Halsen lå likt på bunnen av tabellen. Lagene spilte omkamp som SB vant. Slik ble det A-serie spill sesongen etter for Ballklubben. Arbeidet med det nye stadionet gikk videre. Sandefjord Turn og Idrettsforening tok over andelen til Fagforeningenes Idrætsforening. Det ble opprettet et eget aksjeselskap, A/S Stadion. Planen var at de tre stadion-klubbenes økonomiske byrde ikke skulle bli for tung.

1923 ble en dårlig sesong for SB. A-laget måtte ut i kvalifisering. Ballklubben møtte Holmestrand som ble for sterke. SB rykket ned i B-serien. Som årsak til nedrykket ble det fokusert på at mange av spillerne var på vei til hvalfangstfeltene i sydligere farvann om høsten. Dette var noe Sandefjord Ballklubb måtte leve med så lenge klubben var involvert i hvalfangsten.

1924 ble et bra år i B-serien, men klubben tapte kvalifiseringskampen mot beste A-lag. Kubben besluttet dette året å søke Norges Fotballforbund om å spille cupfinale året etter.

Den 14. juni 1925 ble Sandefjord Stadion åpnet. Dette var Vestfolds første gressbane. På grunn av dårlig vær på åpningsdagen var publikumsoppslutningen heller laber. Mercantile og Agnes var invitert av Ballklubben til en åpningsturnering. Stadionet fikk skryt fra mang en fotballentusiast uten for byens grenser. SB gjorde en god figur i B-serien og vant denne. Ballklubben spilte kvalifisering mot det dårligste A-laget, Tønsberg-Kameratene, men tapte. Sandefjord Ballklubbs styre søkte imidlertid om å utvide A-serien fra 8 til 9 lag, og at SB etter to gode sesonger skulle bli tatt opp i A-serien. Dette ble vedtatt på kretstinget. Igjen var Ballklubben en A-klubb. Den 12. desember dette året ble det stiftet en egen junioravdeling i SB. Denne ble ledet av Halvdan Feen og 20 medlemmer tegnet seg ved stiftelsen.

I 1926 gjorde SB en god figur etter å ha kommet tilbake til A-serien. Ballklubben vant sin avdeling, men tapte finalen på Lovisenlund mot Larvik Turn med 6-1. I NM avanserte SB for første gang til 2.runde. Der ble imidlertid Kvik Halden for sterke og vant 3–1. Dette året ble det vedtatt å søke medlemskap i Vestfold Skikrets.

I 1927 fikk Ballklubben oppdraget å arrangere årets cupfinale på Sandefjord Stadion. I finalen den 16. oktober møttes Ørn og Drafn. 9 000 tilskuere bivånte arrangementet. Et par tusen fikk ikke plass. SB fikk mye skryt for arrangementet. Det ble solgt billetter for 26 000. På ekstraordinær generalforsamling ble sammenslåingen med Liga vedtatt. I norgesmesmesterskapet kom Ballklubben til 2.runde der det ble 0–3 tap for Odd.

1928 ønsket klubben å satse: En svenske ved navn Eric Lewin ble ansatt som trener for en periode på 4 måneder. Lønna var 250 kroner i mnd. Dessuten betalte klubben for reise og opphold. Lewin ble i tillegg leid ut til Fram Larvik for 125 kroner pr mnd. I cupen gjorde Ballklubben det riktig så bra med for første gang å avansere til 3.runde. Her ble imidlertid Larvik Turn for sterke og SB tapte 2–0. På Sandefjord Stadion ble NM arrangert og samlet rundt 3 000 tilskuere. I A-serien gikk det derimot dårlig for Ballklubben. SB endte sist og møtte ut i kvalifisering mot Tønsberg Turn, som laget fra Tønsberg vant 3–0. SB måtte derfor ta veien ned i B-serien igjen.

1929 ble det igjen opprykk til A-serien for Ballklubben, etter seier i fire kretskamper. Ballklubben skulle egentlig spille kvalifisering mot dårligste lag i A-serien, men Nanset Idrettsforening ble oppløst før kampen vant sted, og dermed fikk SB walkover. I cupen tapte SB 3–2 mot Drafn i 2. cuprunde.

I 1930 var det en dalende interesse blant Ballklubbens medlemmer for klubben. Medlemsmøtene trakk aldri flere enn 30 medlemmer. Valgene ble utsatt på grunn av dårlig oppmøte. På generalforsamlingen møtte 24 opp og Sigurd Borgen ble valg som formann. Sandefjord Stadion slet også med dårlig økonomi også. Sportslig var det også skjær i sjøen: Ballklubben ble sist i A-serien og møtte ut i kvalifisering mot det beste B-laget. Ballklubben vant 2–1 over Svelvik i Tønsberg. SB var klar for spill i A-spill i A-serien året etter.

1931 ble det igangsatt tiltak for å bedre interessen for Ballklubben. Det ble besluttet å skrive brev til medlemmene for å få dem til å møte den 12. februar for å diskutere klubbens eksistens. Brevet ble avsluttet med følgende:

Som gammel sportsmann håper vi at Deres interesse ikke er gått helt vekk og går ut fra at De ikke helt har glemt Deres gamle klubb!

Det kom litt over 30 medlemmer til Hotel Kong Carl, og det ble enighet om å stille opp for de gule og sorte fargene.

I 1932 ble en bedre sportslig sesong enn fjorårets. SB beholdt plassen i A-serien ved å slå Holmestrand og Tønsberg Kameratene. Interessen for klubben var stigende og opp mot 50 medlemmer kunne være samlet på en treningskveld. I cupen ble SB slått ut av Uredd i første runde.

1933 besto A-serien for første gang av en avdeling i dobbeltserie. De 9 lagene i A-serien var Berger, Falk, Fram, Holmestrand, Larvik Turn, Tønsberg Kameratene og Ørn. Ballklubben vant bare en av kretskampene, og måtte ut i kvalifiseringskamp mot Hvittingfoss for å berge plassen. Denne kampen vant Ballklubben 4–1. I cupen måtte SB se seg slått med 5–0 mot Sarpsborg i første runde. Hele 35 spillere fikk prøvd seg på A-laget i løpet av sesongen. Sportsutvalget i SB mente at hvalfangsten måtte ta sin del av skylden for dette.

1934 ble Sandefjord Ballklubbs guttelag klubbens første kretsmestere blant de aldersbestemte lagene. Finalemotstander var Borre og SB vant omkampen etter først å ha spilt uavgjort. A-laget måtte ut i kvalifisering for å berge plassen i A-serien. SB slo Pil fra Nykirke og det ble A-lagsspill året etter. Dette året ble det arrangert en såkalt «århundrets kamp». Ballklubben skulle møte Sandar fra B-serien. Ballklubben reddet æren ved å vinne 2–1 foran 700 tilskuere på Stadion. I cupen ble det 8–1 tap mot Moss i første runde. Den første bandykampen ble spilt i Sandefjord dette året. Ballklubben slo Sandar 4–0 på Sandarbanen.

I 1935 måtte SB ut i kvalifisering igjen. Denne gangen mot Holmestrand om var bunnlaget i den andre A-avdelingen. Holmestrand ledet 2–0 etter fem minutter, men SB klarte å skåre sitt seiersmål i kampens siste minutt. Det kom mange ny spillere til klubben og styreberetningen for året forteller at klubben sportslig var bedre rustet på lenge foran neste sesong. Juniorlaget ble avdelingsmester. «De giftes lag» hadde eksistert noen år og skiftet navnet til old boys. Økonomien fortsatt svak, og det kom flere ideer til hvordan denne skulle forbedres. Blant annet ble det iverksatt et lotteri blant medlemmene der premien var to halvlodd i pengelotteriet. Jørgen Jahre ble valgt til ny formann. Det ble også vedtatt på generalforsamlingen at klubben skulle prøve å få til en gjeldssanering.

1936 ble klubben økonomi styrket med godvilje fra kreditorenes side. De ble tilbudt 50 prosent oppgjør. De fleste godtok dette. Ballklubben beholdt plassen i A-serien med Holmestrand og Falk bak seg. I cupen ble det tap mot Sarpsborg med 6–1 i første runde.

I 1937 kunne Ballklubben innkassere sin største seier i en kretskamp: Falk ble slått 12–2. Det ble arbeidet med planer om å skaffe egen hoppbakke. Et område i Hjertås ble sett på som et sted der dette kunne realiseres. Klubben feiret sitt 20-årsjubileum med en fest på Odd Fellow. Fra en del av de eldre medlemmene fikk Ballklubben et stort klubb-flagg.

I 1938 ble den såkalte Norgesserien opprettet. SB hadde som mål å spile seg opp i denne serien som holdt et høyere nivå enn kretsserien. De gule og sorte klarte dette etter seire mot Stavern, Sem og Tempo. A-laget ble også divisjonsmestere i 1. divisjon etter å ha slått Grane 2–1 og Holmestrand 4–3. Etter at høstens kamper i Norgesserien var spilt hadde SB bare to klubber bak seg på tabellen. Det hadde vært en meget god sportslig sesong. Dette året ble også den nye tribunen på Stadion ferdig med 2500 sitteplasser, to garderober, dusjer og dommergarderober under tribunen.

1939 ble Ballklubbens hytte innviet på Li. Den ble gitt av Sandar Fabrikker. Klubbens formann Jørgen Jahre slapp nyheten i 1938, og ved hjelp av stor dugnadsvilje stod hytta klar til stor begeistring blant klubbens medlemmer. Klubben klarte å berge plassen i Norgesserien. I cupen gikk det tråere: Ballklubben tapte 10–0 mot Kongsberg etter å ha spilt 1–1 i den første kampen. Juniorlaget gjorde en god figur ved å bli kretsmestere. Det samme gjorde småguttelaget. Guttelaget ble avdelingsmestere. Dette året ble Sandefjord Ballklubbs Eldre dannet. Her ble Gerhard Hem formann.

I 1940 var forhåpningene til årets sesong store. Klubbens økonomi var brukbar. Klubben hadde forberedt seg godt og Ballklubben hadde mange lovende unge fotballspillere. Sesongen i 1940 ble bare delvis avviklet på grunn av krigen. Det organiserte idrettsliv ble stanset av sine egne dette året.

I mai 1941 gravde Ballklubbens medlemmer opp Gamle Stadion så det ikke skulle drives med idrett der. Det ble gravd 23 grøfter tvers over gressteppet under påskudd at banen skulle dreneres. På Sandefjords Ballklubbs medlemsmøte 26. juni 1941 ble det ved skriftlig avstemning vedtatt at ingen av de 47 tilstedeværende medlemmene aktet å oppta idrettslig virksomhet. Den 3. mars 1942 ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling etter et påbud av Norges Fotballeder. 77 stemte mot å drive aktiv idrett, ingen stemte for. Sandefjord Ballklubb lå deretter i dvale fram til mai 1945.

Kun en uke etter freden i 1945 avholdt Ballklubben ekstraordinær generalforsamling. Jørgen Jahre ble valgt til formann ved akklamasjon. Så var klubbens arbeid i gang igjen. De gul/sorte hadde seks lag med i kretsseriene det året. A-laget kom til tredje runde i norgesmesterskapet. Her ble Lyn for sterke og vant 5–0. Sandefjord Stadion var delvis ødelagt etter krigen, men et iherdig gjenoppbyggingsarbeid gjorde at åpningen kunne finne sted 26. juli 2000 så Ørn slå Ballklubben 3–1. På høstgeneralforsamlingen møtte hele 115 medlemmer opp og Jørgen Jahre og resten av styret ble gjenvalgt ved akklamasjon.

I 1946 ble det andreplass i serien og laget kom til tredje runde i cupen. Her ble Kvik for sterke. Ballklubbens bandylag ble kretsmester dette året.

1947 kom SB for første gang til fjerde runde i cupen. Her tapte laget for Selbak. Publikumsinteressen var upåklagelig og nærmere 50 000 så Ballklubbens kamper på Stadion. I 1947/48 ble seriesystemet lagt om. Det ble innført en hovedserie med 2 avdelinger. Ballklubben kvalifiserte seg fra kretsserien ved å spille i kvalifiseringsserien til den nye Hovedserien. Laget gjorde det bra og lå på kvalifisert plass da høstkampene var ferdige. 11. juni debuterte Thorbjørn Svenssen på det norske A-landslaget mot Polen. Han ble også tatt ut som reserve på B-landslaget i bandy. Klubben var 30 år i 1947 og det kom ut en jubileumsbok der Arne Thoresen var redaktør.

SB klarte våren 1948 å kvalifisere seg til Hovedserien. Laget kom i B-avdelingen sammen med Fredrikstad, Storm, Sandaker, Freidig, Lyn, Sarpsborg og Mjøndalen. Ballklubben gjorde en god figur og etter høstens kamper lå laget på fjerdeplass. Arvid Havnås toppet scoringslisten sammen med Odd Wang Sørensen. Begge hadde åtte mål. I cupen ble SB slått ut i tredje runde etter 2–3 nederlag for Odd. Planene for Bugårdsparken som idrettsanlegg og folkepark ble lagt fram dette året. Norsk Tipping begynte sin virksomhet dette året og Sandefjord Ballklubb og Larvik Turn spilte åpningskampen på gressbanen på Haukerød. Ballklubben vant 2–0.

SBs A-lag kom etter ferdigspilt sesong våren 1949 på fjerdeplass. Arvid Havnås, Ballklubbens indreløper, ble toppscorer i Hovedserien. Høstkampene gikk dårligere og ved vinterpausen hadde Sandefjord Ballklubb bare Mjøndalen bak seg. Dette året fikk Ballklubben nummer på draktene sine. Det ble sydd på sorte store nummer på to draktsett. Begrunnelsen var at spillerne skulle bli lettere å følge på banen. På høstgeneralforsamlingen sa Jørgen Jahre fra seg formannsvervet etter 14 sammenhengende år som øverste leder av klubben. På generalforsamlingen ble han utnevnt til Ballklubbens første æresmedlem. Som ny formann ble Harry Enge Valgt. Sigurd B. Gade gikk av som formann i A/S Sandefjord Stadion etter hele 20 år. Ivar Johansen ble her ny formann. Utviklingen av det nye idrettsanlegget i Bugården fortsatte. Det ble full enighet mellom kommunen og A/S Sandefjord Stadion om fellesdrift av de to anleggene.

Våren 1950 klarte Ballklubben akkurat å berge plassen i Hovedserien. SB måtte ha poeng i den siste kampen mot Ranheim på Stadion. 4800 tilskuere så de gule og sorte vinne 3–1. Høstsesongen ble god. Før vinterpausen lå Ballklubben på andreplass i sin avdeling bak Fredrikstad. På grunn av snø og kulde måtte kampen imidlertid utsettes til vårsesongen. Danske Tage Søgaard hadde ansvaret for SB den høsten.

I 1951 tok SB hjem både kretsmesterskapet for junior, gutter og smågutter. A-laget leverte en god vårsesong og ble nummer tre i Hovedserien. Høstsesongen var ikke like god og SB overvintret tredje sist på tabellen. Thorbjørn Svenssen fikk gullklokka for 25 spilte kamper på det norske A-landslaget.

Våren 1952 klarte SB å fornye kontrakten i Hovedserien med 3–3 mot Fredrikstad på Fredrikstad Stadion. SB ledet tre ganger. Hadde de gule og sorte tapt ville det ikke ha blitt spill i Hovedserien neste sesongen etter. Høstkampene gikk bra og Ballklubben overvintret på tredjeplass bak Larvik Turn og Lillestrøm. I kampen mot Larvik Turn stilte SB med redusert mannskap og tapte hele 12–0. I cupen ble Ulf Sandnes for sterke for de gul sorte og det ble tap 3–1. Thorbjørn Svenssen ble Ballklubbens første olympier med deltagelse i OL i Helsingfors.

I 1953 endte A-laget på fjerdeplass i Hovedserien etter Larvik Turn, Asker og Lillestrøm. Ballklubben ønsket å revansjere seg for fjorårets store nederlag for Turn, men fikk det ikke. Hele 8500 tilskuere kunne konstatere at Ballklubben tapte 4–0 for Larvik Turn hjemme på Stadion etter 0–0 ved pause. SB produserte nå flere landslagsspillere: Yngve Karlsen fikk sin debut på A-landslaget mot England. Ole Johannessen og Ragnar Hvidsten spilte på B-landslags. Gunnar Guthu spilte mot Danmark på juniorlandslaget. Reidar Pedersen spilte mot danskene på ungdomslandslaget, mens Thor Stenersen var reserve på ungdomslandslaget mot Sverige. Dette året ble Hjertåsbakken restaurert og tanken om å bygge eget klubbhus i Bugårdsparken ble lansert i Ballklubbens klubbavis Ballklubb-Sport.

1954 sikret SB seg ny kontrakt i Hovedserien etter sjetteplass i vårsesongen. Høstsesongen ble god og de gule og sorte overvintret på andreplass bak nabo og erkerival Larvik Turn. Ballklubben tapte både vår- og høstkampen mot de hvite og blå. 7400 så Larvik Turn vinne 2–0 på Stadion under høstkampen. Ballklubben ble slått ut i første runde i cupen av Strømsgodset som vant 1–0. SBs Thorbjørn Svenssen spilte sin landskamp nummer 50 for Norge.

I 1955 leverte A-laget en meget god sesong. SB kom helt til kvartfinalen i cupen der det ble tap for Skeid med 2–1. 15 700 overvar kampen i Oslo. Flere tusen kom fra Sandefjord og distriktet rundt. Mange var også stimlet utenfor Sandefjords Blad som overførte kampen pr telefon. I serien endte SB på tredjeplass bak Larvik Turn og Skeid. Høstsesongen var også god. SB lå på andreplass når vinteroppholdet ble innledet bak Larvik Turn. Hans Sperre spilte på juniorlandslaget mot Danmark. Ballklubbens Thorbjørn Svenssen, Gunnar Guthu, Yngve Karlsen og Ragnar Hvidsten spilte med det norske flagget på brystet.

1956 satte Sandefjord Ballklubbs småguttelag skåringsrekord for Ballklubb med 25–0 i en enkelt kamp. Laget fikk 172–10 i målforskjell i løpet av sesongen. Imidlertid var det Larvik Turn som stakk av med seieren i smågutteklassen. A-laget endte på 2.-plass i Hovedserien i vårsesongen etter Larvik Turn. Høstsesongen var bra og Ballklubben overvintret på 2.-plass bak serieleder Odd. Den 9.fedruar ble den første ishockeykampen spilt i Sandefjord. Skeid og det norske juniorlandslaget møttes og Skeid vant kampen 7–1. Ballklubben spilte noen dager senere sin første kamp og slo Jutul i 2. divisjon med 3–2. Knut Erik Hoel(2) og Thorbjørn Svenssen skåret Ballklubbens mål.

1957 skulle vise seg å bli det beste året så langt rent sportslig. Ballklubben spilte cupfinale mot Fredrikstad. Finalen på Ulevaal Stadion var imøtesett med store forventninger. FFK var nok favoritter men Ballklubben ble også levnet brukbare muligheter. Imidlertid skulle det vise seg at SB hadde lite å stille opp mot landets beste klubblag. De gule og sorte måtte se seg slått med 4–0. 33 000 tilskuere så finalen på Ullevaal. Sandefjord Ballklubbs første finalelag bestod av Per Elnan, Finn Gjelstad, Yngve Karlsen, Erik Kristiansen, Thorbjørn Svenssen, Ernst Norli, Rangnar Hvidsten, Hans Sperre, Gunnar Guthu, Arvid Havnås og Reidar Pedersen. I serien gikk det også meget bra for SB. Blant annet ble endelig erkerival Larvik Turn satt på plass med seier 2–0 på Lovisenlund i vårsesongen. To serierunder før slutt ledet Ballklubben sin avdeling. Men så kom to tap mot Viking 2–1 og Odd 1–0. SB endte sesongen derfor «bare» som nummer 2.

Cupen i 1958 ble et antiklimaks for SB. Allerede første runde ble de gule og sorte slått ut av Drafn fra Drammen. I Hovedserien endte laget på 4.-plass i sin avdeling i vårsesongen. Høstsesongen var heller laber og SB overvintret nest sist på tabellen.

I 1959 spilte Ballklubben seg igjen fram til finalen i norgesmesterskapet etter å ha slått ut følgende lag: Åssiden (1–0), Kragerø (4–1), Selbak (0–0 og 2–1) Gjøvik/Lyn (1–0). Deretter var Larvik Turn motstander i kvartfinalen på Stadion. Her ble det satt publikumsrekord: Hele 14 076 tilskuere overvar oppgjøret mellom SB og LT. Kampen endte 3–1 til Ballklubben. Dermed var de gule og sorte klar for semifinale mot Greåker. Den kampen vant Ballklubben 2–0. Dermed var det duket for finale mellom Ballklubben og Viking på et fullsatt Ulevaal. Viking gikk opp i ledelsen i 1.omgang ved Rolf Bjørnsen. Erik Kristiansen utlignet etter rundt en halv time. Ballklubben var bare «millimetre» fra å skåre ved Hans Sperre ved et innlegg fa Gunnar Guthu. Imidlertid avgjorde Vikings Gustav Hult i første ekstraomgang med 2–1 skåring til siddisene. Nok en gang måtte Ballklubbens spillere se motstanderlaget motta kongepokalen. Ballklubbens finalelag i 1959 besto av Per Elnan, Yngve Karlsen, Kjell Østby, Ernst Nordli, Thorbjørn Svenssen, Karl Thuve, Rolf Johansen, Hans Sperre, Erik Kristiansen, Arvid Havnås og Gunnar Guthu. Filmavisen kalte Sandefjord Ballklubb hvalfangerne i reportasjen fra cupfinalen.

I seriespillet berget Ballklubben plassen i vårsesongen i siste seriekamp mot Årstad. I Høstsesongen gikk det bedre og laget overvintret på femteplass i sin avdeling. Det ble gitt byggetillatelse for Ballklubbens klubbhus i Bugårdsparken.

I 1960 spilte SB semifinale i cupen mot Rosenborg. SB måtte se seg slått med 4–0. En uke etter semifinalen møttes de to lagene igjen. Denne gangen i serien og Ballklubben vant 5–2 hjemme på Stadion over norgesmestrene dette året. I serien endte SB på en sjetteplass.

I 1961 ble SBs juniorlag norgesmestre. Ballklubben begynte seriesesongen bra og toppet 1. divisjon som den het med seire over Rosenborg, Eik og Larvik Turn, samt uavgjort mot Viking. Så møtte de gule og sorte Vålerengen på Bislett og dette innledet en svak periode. Ballklubben endte sesongen akkurat under streken. SB ble slått ut i cupens første runde av Brevik.

1962 rykket SB ned av hovedserien. Dermed rykket en av aristokratene i norsk fotball etter krigen ned. I cupen ble Ballklubben slått ut av Drafn i andre runde.

Ballklubben spilte i nest øverste divisjon 1963. I cupen avanserte klubben til fjerde runde der Skeid ble for sterke og vant 2–1. SB rykket imidlertid opp til øverste divisjon igjen, kalt 1. divisjon dette året. SB spilte i 1. divisjon i 1964 og toppet tabellen etter fire serieomganger. Ballklubben endte på 7.-plass på tabellen. I cupen kom SB til kvartfinalen der det ble 3–1 tap for Rosenborg på Lerkendal.

I 1965 rykket Sandefjord Ballklubb ned fra øverste divisjon etter en miserabel sesong. Poengfangsten var kun 2 poeng. Ballklubben ble desidert sist i 1. divisjon. I cupen kom laget til 4.runde der Gjøvik/Lyn vant 3–1.

Påfølgende år, i 1966, ble det igjen nedrykk for de gul/sorte. I 1967 og 1968 spilte SB i 3. divisjon. I 1969 ble Storstadion innviet. Etter en dårlig sesong måtte Ballklubben igjen innse at det ble nedrykk.

I 1970 gjorde de gul/sorte en god innsats i 4. divisjon og det var klart for kvalifisering for 3. divisjon. I kvalikspillet møtte SB Grane, Moss og Snøgg. I den avgjørende kampen vant Ballklubben 2–1 over Moss. Kampen ble spilt i Lystlunden i Horten. SB kunne endelig juble for opprykk.

I 1971 endte Ballklubben som nummer to i tredje øverste divisjon, den gang kalt 3. divisjon. Da var det uvisst om SB skulle rykke opp. Man måtte vente på Fotballtingets avgjørelse i februar 1972. Der fikk SB gode nyheter: Det ble bestemt at nest øverste divisjon skulle utvides og Ballklubben rykket opp. SB spilte nest øverste divisjon, kalt 2. divisjon, i 1972 og 1973. I 1973 ble det nedrykk for de gul/sorte. I 1974 ble det igjen nedrykk for de Ballklubben etter en elendig sesong. I 1975 vant Ballklubbens lilleputter Norway-cup. A-laget havnet midt på 4. divisjonstabellen. Sesongen i 1976 var preget av at SB rykket ned i 5. divisjon.

I 1977 var målet å rykke opp, men SB havnet på 6.-plass på tabellen, etter en variabel sesong. I 1978 ble det igjen opprykk. I 1979 klarte SB så vidt å beholde plassen i 4. divisjon.

I 1980 havnet SB på 7.-plass på tabellen i 4. divisjon. Året etter, i 1981, ble SB nummer to i sin avdeling, men måtte se at Råde rykket opp.

I 1982 dannet SB eget damelag i seriespillet. Dette laget kom til finalen kretsmesterskapet der de møtte Gullhaug 2. Ballklubben vant 2–1 på Storstadion, men tapte 1–3 borte. A-laget for herrer hadde som mål for denne sesongen å rykke opp fra 4. divisjon, men endte som nummer 5 på tabellen. Det ble vedtatt å opprette et eget opprykksfond. Hensikten var å få midler til å kjøpe forsterkninger slik at SB kunne klatre i seriesystemet.

I 1984 spilte SB en god sesong og resultatet ble opprykk etter en dramatisk serieavslutning. I 1985 havnet Ballklubben midt på tabellen i 3. divisjon etter en variabel sesong. I 1986 kjempet SB lenge mot Råde om opprykksplassen, men måtte se at Østfold-laget rykket opp.

I 1987 kjempet Ballklubben og Strømsgodset helt til siste serieomgang om opprykket. I dette året var det innført straffespark for å avgjøre kampene. I siste seriekamp trengte SB å vinne hjemme mot Slemmestad for å sikre opprykket. SB hadde mange sjanser til å avgjøre, men kampen endte 1–1. Straffesparkkonkurransen vant Slemmestad. Strømsgodset vant sin kamp og rykket opp. I 1988 spilte SB en middels sesong og havnet midt på tabellen.

Sandefjord Ballklubb rykket opp i 2. divisjon i 1989 (dagens Obosliga).

Ballklubben hadde en middels sesong i 1990, og endte sesongen på sjetteplass. For å bedre økonomien ble det solgt andelsbrev. I 1991 ble et vanskelig år for SB og sesongen endte med nedrykk. Dette året ble det også solgt andelsbrev. Ballklubben spilte i 2. divisjon i 1992 og 1993. I 1994 rykket SB opp til 1. divisjon igjen. I 1995 møttes Ballklubben og Jevnaker på Storstadion i siste serierunde. Jevnaker ville klare seg med uavgjort. Ballklubben måtte vinne kampen for å beholde plassen i 1. divisjon. Stillingen var 1-1 helt på tampen av kampen da SB fikk straffespark. SB fikk ingen skåring på dette, og rykket ned.

Fra 1996 til og med 1998 spilte Ballklubben i 2. divisjon. I 1999 ga Ballklubben sin plass i 2. divisjon til Sandefjord Fotball, og ble selv plassert i 4. divisjon. I 1999 rykket SB opp til 3. divisjon.

SB spilte i 3. divisjon i 2000 og 2001 da det ble nedrykk. I 4. divisjon ble Ballklubben værende til 2006.

Da rykket de gul/sorte ned til 5. divisjon. Ballklubben spilte i 5. divisjon i 2007. Før sesongstart i 2008 ga Halsen IF beskjed om at de ikke stilte lag i 4. divisjon. Flere lag som var bedre plassert enn Ballklubben takket nei til å søke om den ledige plassen, mens SB takket ja. I 2008 ble Ballklubben flyttet opp til 4. divisjon og endte sesongen som nummer fem på tabellen. 2009 kom de gulsorte på 4.-plass i serien. 2010 ble Ballklubben nummer 5 i 4. divisjon. SB fikk 3.-plass i serien i 2011. I 2012 kom Ballklubben tilbake i andre del av sesongen og endte som nummer syv på tabellen i 4. divisjon. I 2013 ledet Ballklubben serien i mai og endte på 5.-plass i 4. divisjon. I 2016 ble Bugården Kunstgress offisielt åpnet. A-laget i fotball spiller i 2024 i 4. divisjon.

• Thorbjørn Svenssen («Klippen»), fikk 104 A-landskamper 2018
• Terje Liverød («Bjongen»)
• Jørgen Jahre, tidligere spiller, formann, president i NFF og Norges olympiske komité

• Sandefjord Ballklubb 30 år, utgitt 1947, Arne Thoresen (redaktør)
• Sandefjord Ballklubb 1917 50 år 1967, Per Kokvold (redaktør)
• Sandefjord Ballklubb : Jubileumsskrift 1917–1992, Roy Pedersen

• Tabell 4. divisjon menn Vestfold hos Norges Fotballforbund
• Supporterside: Gule.tv
• Klubbsangen «Sandefjord Å-Hå» på YouTube