Moss Fotballklubb

Moss FK
Moss Fotballklubb
Org.nummer		938 738 858
Stiftet		28. aug. 1906
Nettside		www.mossfk.no
Idrettsgren(er)		Fotball
Kallenavn		Kællane
Hjemmebane		Melløs stadion
Kapasitet		2 373
Supporterklubb		Kråkevingen
Liga		OBOS-ligaen (2024)
Land		Norge
By/kommune		Moss
Sted		Moss
Annet		3.-plass i OBOS-ligaen 2024 Seriemester 1987 Cupmester 1983
Administrasjon
Styreleder		Thorfinn Hansen
Adm. direktør		Christian Ausland
Hovedtrener		Thomas Myhre
Ass. trener		Rocky Paula Even Juliussen
Keepertrener		Clas André Guttulsrød
Hjemmedrakt Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert: 2. november 2023

Moss Fotballklubb er en fotballklubb som holder til på Melløs stadion i Moss kommune, helt nordvest i Østfold. Klubben spiller 2023-sesongen i OBOS-ligaen. Klubben rykket ned fra OBOS-ligaen i 2010, og i 2016 rykket klubben ned i Norsk Tipping-ligaen og nivå fire, men rykket umiddelbart opp igjen året etter. Sesongen 2022 endte med et overraskende opprykk, og MFK spiller i 2023 i OBOS-ligaen.

Klubbens største meritter er kongepokal i Fotball-NM fra 1983 og seriemesterskap i 1. divisjon fra 1987. Moss FK har kvalifisert seg for Europacup tre ganger, der de møtte 1. FC Magdeburg over to kamper i 1980, Bayern München over to kamper i 1984, og Real Madrid CF^[1] over to kamper i 1988.

1. Mjøndalen ble trukket 1 poeng for å ha brukt en ikke-spilleberettiget spiller i bortekampen mot Ranheim.^[2]

Oppdatert 5. september 2024. ^[3]

Nr. Posisjon Spiller 1 K Mathias Enger Eriksen 2 F Marius Andresen 3 F Kristian Strande 4 F Tim Björkström (på lån fra Fredrikstad) 5 F Ilir Kukleci 6 MB Alexander Håpnes 7 A Anas Farah 8 MB Vetle Hellestø 9 A Sebastian Pedersen 10 MB Bo Hegland 11 A Thomas K. Jakobsen 12 K Jarik Sundling (på lån fra Sarpsborg 08)

Nr. Posisjon Spiller 13 F Marius Cassidy 14 A Altin Lajqi 16 MB Håkon Vold Krohg 17 MB Laurent Mendy 18 MB Saadiq Elmi 20 MB Aksel Baran Potur 23 A Noah Alexandersson 24 F João Barros 26 MB Blerton Isufi 29 A Michee Mayonga 31 F Kristoffer Lassen Harrison (på lån fra KFUM) 49 A Benarfa

Nr. Posisjon Spiller 19 A Eythor Bjørgolfsson (hos Start til 31. desember 2024)

Nr. Posisjon Spiller MB Sondre Høydal (hos Florø til 31. desember 2024)

Moss FK ble stiftet som Moss Idretsforening 28. august 1906 i et vedskjul i Henrik Gerners gate. De første årene var det fotball, friidrett, sykling, ski og skøyter som preget klubben. Fotballen hadde ikke akkurat slått rot i Norge på denne tiden – ei hadde regler og retningslinjer. De første årene gikk det ikke i det tradisjonelle fotballspillet, men i såkalt fotballtennis. Dette kom av at det ikke var noen regulerte fotballbaner i Moss-regionen på denne tiden.

Men i 1910 begynte MIF å spille fotball slik vi kjenner den i dag. Ettersom treningsbaner var et av klubbens største problemer, var et av Moss Idretsforening stadig skiftet oppholdssted. Først til en løkke oppe ved Solisaga på Ørehavna, derfra til en slette ved Schulstocks Reperbane (nåværende Herfordsgate) og endelig til Sandløkka på Skarremyra. Banen lå der, men tribune og klubbhus måtte vente. Noen gamle treskur ble satt opp og gjorde tjeneste i mange år, frem til Melløs Stadion stod ferdig 21.mai 1939.

Klubben har siden oppstarten spilt i gult og svart, selv om fargenyansene har endret seg noe over tid. MFKs emblem holder også klubbens farger – logoen er et sort skjold med gul bård, fotball og initialene «MFK». Likt som nyansene på drakten har forandret seg har også klubbens tilholdsted endret seg siden 1911. Den første seriøse klubbeide fotballbanen kjøpte stiftelsen i 1911 – da de fikk tilslag om et areal der Malakoff videregående skole ligger i dag – banen ble opparbeidet på dugnad i løpet av åtte måneder. 21. mai 1939 stod Melløs stadion ferdig.

Året 1921 må kunne betegnes som gjennombruddsåret for fotballen i MIF. Banen på Malakoff ble betydelig utvidet, riktignok på grunn av NM på skøyter. Laget spilte seg for første gang frem til 4.runde i NM, hvor det ble tap for Odd. Kampen ble spilt på Malakoff, og samlet 3 000 tilskuere – ikke dårlig sett i relasjon til dagens tilskuertall. MFK ble avdelingsmester i Østfold Nordre med 6 poeng. Rivalene Fredrikstad FK kom på andreplass med 5 poeng. MIF fortsatte fremgangen i 1922, og vant sin avdeling i kretsserien. Dessverre tapte de finalen mot Kvik 3-0. De nådde for første gang semifinalen, som ble spilt i Fredrikstad for fulle tribuner. Motstander var nok en gang Kvik Halden, som vant 1 – 0. Den 15. juni 1924 fikk MIF sin første landslagsspiller – Arvid Lindberg – som debuterte mot Tyskland. For 5. gang på rad vant MIF i 1925 avdelings-mesterskapet i klasse A i Østfold. Det ble tap i finalekampen om kretsmesterskapet mot Sarpsborg, med 4-2.

I 1926 ble det vedtatt at sykling og hockey (det vil si bandy) skulle sløyfes fra klubbprogrammet, og året etter ble det vedtatt at skøyter og ski skulle nedlegges. Da stod klubben tilbake med kun fotball og friidrett. I 1929 ble friidretten utskilt i egen forening og klubben endret navn til Moss Fotballklubb.

Etter å ha spilt sine kamper på Malakoff fra klubbens fødsel, flyttet laget til dagens stadion, Melløs den 21. mai 1939. Denne dagen ble Melløs Stadion offisielt innviet med idrettsparade, taler , turnoppvisning, friidrett og fotballkamp mellom MFK og Sprint, hvor MFK vant 1-0. Nærmere 4000 tilskuere var til stede. I serien ble MFK nr tre etter Fredrikstad FK og Sarpsborg FK. I Norgesmesterskapet kom MFK igjen til 5. runde, hvor laget møtte Drafn på Ullevaal, og tapte 1-0. Det ble spilt en kamp mot landslaget den 21. juni samme år, hvor resultatet ble 2-2.

Den 9. april 1940 ble all trening stoppet på grunn av krigsutbruddet, og ble først satt i gang igjen 11. juni samme år, da klubben spilte sin første kamp mot Fredrikstad Fotballklubb, der det ble seier 4-2. Fra august ble det igjen spilt Norgesmesterskapskamper og MFK kom «bare» til semifinalen, men vant for første og eneste gang kretsmesterskapet i Østfold – på bedre målforskjell enn Sarpsborg FK.

Den 11. mai 1945 sto denne annonsen i byens aviser: ”Moss Fotballklubb begynner treningen på Melløs Stadion førstkommende tirsdag kl 19.00. Styret” – altså kun tre dager etter at krigen var over i Norge.

Etter dette fulgte noen svake år sportslig for MFK, og i 1947 ble det nedrykk fra 1.divisjon til 2. divisjon. Laget spilte seg imidlertid opp igjen i 1948. Etter år med plasseringer midt på tabellen ble laget østlandsmester i Landsdelsserien i 1953, og rykket dermed opp til Hovedserien – dagens Tippeligaen. Det ble imidlertid bare et år i Hovedserien for MFK denne gangen, klubben led mange nederlag, og rykket ned i Landsdelsserien igjen.

Klubben holdt seg i Landsdelsserien med et nødskrik i perioden 1956-1960, men klubben var svært nære nedrykk alle de nevnte årene. I 1963 ble ligastrukturen i NFF endret, og de forskjellige landsdelsdivisjonene ble nå til 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon, hvorav MFK ble plassert i 3. divisjon. Etter flere sesonger med topp og midt-plasseringer i 3. divisjon, ble klubben kronet med et overraskende nedrykk i 1969. Laget røk også ut i første runde av cupen denne sesongen, i det som karakteriseres som Moss FKs dårligste sesong noensinne – i god konkurranse med 1992, 2003 og 2010-sesongene.

1970-tallet ble en seiersgang for MFK. I løpet av sesongene sesongene 1970 og 1971 tok klubben steget opp fra 4. divisjon til 2. divisjon. De følgende årene ble gode rent sportslig, og i klubbens 70-årsjubileumssesong – 1976 – tok klubben steget opp i 1.divisjon, som var toppdivisjonen den gangen. I klubbens jubileumskamp på Melløs vant klubben 12-3 over Lillestrøm. Det var også i denne sesongen hvor Moss-legenden Einar Aas debuterte på U-landslaget, mot henholdsvis Sverige og Danmark.

I 1978 ble MFK nr åtte i toppserien. Den 17. mai dette året fikk MFK besøk av Hamburger SV, som hadde bl.a Kevin Keegan på laget. Det endte i 1-6 tap for MFK. På A-laget denne sesongen spilte Philip Holyoak fra Tottenham de fleste seriekampene for MFK, men fikk etter hvert ikke arbeidstillatelse i Norge, og måtte derfor reise hjem igjen til England.

Sesongen 1979 ble betegnet som den beste gjennom tidene for MFK – hvor laget kom på sølvplass, bare 2 poeng etter Viking, noe som ga UEFA-cupdeltagelse neste sesong. Einar Aas, som ble kåret til årets spiller denne sesongen, undertegnet etter endt sesong proffkontrakt med Bayern München på 2 ½ år, og ble den første profesjonelle fotballspilleren fra MFK. Året etter ble han den første nordmann til å spille profesjonelt for et engelsk lag – nemlig Nottingham Forest, hvor han spilte under den legendariske manageren Brian Clough.

Savnet etter Einar Aas kom til syne i 1980-sesongen, hvor klubben endte på sjetteplass i toppserien. Denne sesongen spilte MFK også i UEFA-cupen mot FC Magdeburg. Det ble tap borte med 2–1, og 2–3 tap hjemme på Melløs – og dermed exit i første runde. I 1981 kom klubben til cupfinalen for første gang etter å ha slått Fredrikstad 6-0 i 4. runde, Start med 3–0 i 5. runde og Viking 2–0 i semifinalen. Finalen endte med 1–3 tap mot Lillestrøm.

Sesongen 1983 ble betegnet som MFKs «gullår». I 1. divisjon ble laget nr fire, men laget tok for første gang hjem cupen! Finalekampen gikk på Ullevaal den 23. oktober, og MFK beseiret Vålerenga med 2-0, etter at Stein Kollshaugen ga MFK ledelsen på straffespark. Geir Henæs fastsatte sluttresultatet til 2–0. Lagets kaptein, Geir Henæs, mottok Kongepokalen, og hele laget løp æresrunden på et fullsatt Ullevaal Stadion. Hele byen tok imot spillerne og lederne da de kom tilbake, med fakkeltog fra Øvre Torv til Samfunnshuset. Dette førte også til deltagelse i Cupvinnercupen. Her spilte MFK 2 kamper mot FC Bayern München, og ble slått ut i 1. runde med 4–1 tap i München, og 1–2 på Melløs.

Sesongen 1985 ble en dårlig sesong sesong for laget. MFK ble nr 10 i serien med 19 poeng. De hadde 7 seire, 5 uavgjort og 10 tapte kamper. Dette resulterte i kvalifiseringskamper, først mot Sogndal (2-0 seier) og deretter mot Tromsø (0-1 tap på Melløs). MFK var etter 9 sammenhengende år i 1. divisjon degradert til 2. divisjon.

I 1986 ble Per og Hans Jacob Henæs satt til side på trenersiden. Inn kom en ung versjon av Nils Arne Eggen, som siden den gang har blitt en legende i fotball-Norge – og uten tvil den mest anerkjente norske klubbtreneren gjennom tidene etter hans prestasjoner ved roret i Rosenborg. Men han gjorde også sakene sine vel i MFK – to år var alt han trengte på å skrive MFK inn i norsk fotballhistorie – med gulltusj.

Målsetningen for sesongen 1986 var opprykk til 1. divisjon, et mål som ble nådd. Etter endt serie i 2. divisjon avdeling A, lå MFK på toppen med 35 poeng. Klubben feiret også jubileum dette året – Moss Fotballklubb var 80 år. Men det var ikke før neste sesong – i sesongen 1987 – at klubben virkelig skulle få noe å feire. En hjemvendt Einar Aas kunne motta pokalen som bevis på at klubben for første og hittil eneste gang var blitt norsk seriemester.

Nils Arne Eggen forlot senere på høsten klubben til fordel for Rosenborg. Her skulle han senere bli den mest suksessfulle klubbtrener i norsk fotballs historie, men mange mener fremdeles at hans største prestasjon var nettopp det å ta et nyopprykket MFK-lag til et meget overraskende seriegull i 1987.

En rekke av veteranene som hadde sikret seriegullet la opp før 1988-sesongen. Ny trener var svenske Stefan Lundin, og i serien dette året endte laget på 4.-plass. I cupen nådde laget nok en gang semifinalen. Her ble det tap 0-1 for Brann på Melløs. Moss deltok dette året i den europeiske serievinnercupen, og i likhet med i UEFA-cupen i 1983 trakk man et av de desiderte topplagene; Real Madrid. I den første kampen i Madrid ble det tap 0-3, mens det ble tap 0-1 på Melløs.

I sesongen 1990, kun tre sesonger etter å ha blitt kronet seriemestere, måtte klubben ta steget ned i 2. divisjon etter å ha kommet på sisteplass i 1.divisjon med Einar Aas som trener. Der ble klubben værende i fem sesonger. Mike Speight var trener for klubben i fire år, før klubben endelig tok steget opp i 1995 under ledelse av Per-Mathias Høgmo. Nordlendingen ledet også laget kommende sesong, men klarte ikke redde laget fra nedrykk sesongen 1996. Nedrykket fra Tippeligaen til 1. divisjon innebar et farvel til flere sentrale spillere. Rune Tangen – som ble kåret til årets stopper av VG og årets spiller av NRK – gikk til proffspill i Østerrike, mens Martin Andresen gikk til Viking.

Sesongen 1997 markerte starten på klubbens andre Eggen-periode. Men denne gangen var det Knut Torbjørn Eggen – sønn av Nils Arne – som fikk trene klubben. Og med Nils Arnes suksess 10 år tidligere friskt i minnet ble det stilt store forventninger til Eggen junior. Og disse ble på en måte innfridd; Moss og Vålerenga knivet mot hverandre i toppen av 1. divisjon gjennom hele sesongen, og til slutt endte Moss ett fattig poeng bak Oslo-laget, og hele 19 poeng foran Eik-Tønsberg på kvalik-plassen. Dermed var Moss igjen tilbake i det gode selskap i Tippeligaen.

Men der Nils Arne fortsatte med seriegull, slet Eggen jr med å få Moss ut av nedrykkssumpa. Laget overlevde såvidt i sesong etter sesong frem til 2001. Både klubben og Eggen ble lei av middels plasseringer i Tippeligaen, og den tidligere Molde-treneren Erik Brakstad fikk oppgaven med å overta trenerrollen etter Knut Torbjørn Eggen før 2002-sesongen. Det ble tidlig klart at Moss fikk en tung sesong, og i slutten av august ble det klart at Rune Tangen erstattet Brakstad som trener. Han klarte imidlertid ikke å redde klubben fra nedrykket som fulgte.

Rune Tangen ble ansatt som hovedtrener også for 2003-sesongen. Moss var blant favorittene til å rykke opp, men resultatene uteble og det så lenge ut til å gå mot den ultimate fadese – og nedrykk til 2. divisjon. Ved inngangen til september lå Moss under nedrykksstreken, og svenske L-O Mattsson ble hentet inn som ny hovedtrener sammen med Tangen. Mattsson stod for en formidabel snuoperasjon og bidro sterkt til ny kontrakt. L-O Mattsson tok på seg treneransvaret nok en sesong, og også denne skulle bli en kamp mot nedrykksspøkelset.

Foran den aller siste serierunden hadde Moss virkelig kniven på strupen med tanke på fornyet kontrakt Ikke bare måtte Moss vinne hjemmekampen mot serieleder Aalesund, men minst to av de andre lagene i nedrykkstriden måtte samtidig avgi poeng. 15 minutter før slutt lå Moss under 0-1, men en utligning på straffe skapte nytt håp. Resultatene som tikket inn fra de andre kampene tydet på at det ville være mulig å berge plassen, og mot slutten av kampen hamret Moss løs på Aalesund-forsvaret. Og 3 minutter før full tid fikk Jon André Fredriksen kanontreff på et skudd som snek seg inn i hjørnet. Melløs eksploderte i jubel – nedrykk til 2. divisjon var unngått på utrolig vis! L-O Mattsson kunne reise hjem til Sverige med visshet om at han to år på rad hadde vært med på å redde Moss fra nedrykk.

I sesongen 2005 var Knut Tørum trener for Moss, og han hadde med seg Rune Tangen som assistenttrener. Til tross for at tre markante spillere fra året før hadde forsvunnet til Tippeligaen (Rob Friend til Molde, Patrice Bernier til Tromsø og Håvard Sakariassen til Bodø/Glimt), hevdet laget seg på bemerkelsesverdig vis. Sakte, men sikkert inntok laget kvalifiseringsplassen til Tippeligaen, og før den siste kampen mot Sandefjord var avstanden til nettopp vestfoldingene kun 2 poeng – slik at direkte opprykk ville ha vært sikret med seier. I en dramatisk kamp foran hele 9 100 tilskuere trakk mossingene det korteste strået, og Sandefjord kunne feire opprykk til Tippeligaen etter resultatet 3-4. Moss skulle nå ut i to kvalifiserings-kamper mot Molde FK. På hjemme-bane ble det tap 1-3, og i Molde vant vertene 2-0. Moss fikk likevel vist seg fram som et meget offensivt lag, og høstet lovord fra ekspert-hold i TV og aviser. Etter sesongslutt gikk trener Knut Tørum til Rosenborg, og ble erstattet av Geir Bakke fra Vålerenga.

2006 skulle bli opprykksåret, hvor Moss endelig skulle ta steget opp i Tippeligaen igjen i sitt 100-årsjubileum. Og nevnte Geir Bakke skulle være mannen til å gjøre det. Etter nesten-opprykket i 2005 var forventningene til laget høye – ikke minst blant supportergjengen i Kråkevingen. Sesongstarten i Adeccoligaen ble dessverre av det tunge slaget – kun 3 poeng på de første fem seriekampene. Etter hvert havnet Geir Bakkes mannskap i "ingenmannsland", og målet ble etter hvert å klare en plass på øvre halvdel av tabellen – noe klubben klarte med 8.-plassen som til slutt ble plasseringen.

2007 og 2008-sesongen førte til samme scenario som i 2006. Klubben hadde høye forhåpninger og høye budsjetter, men klarte ikke å innfri sportslig. Ettersom resultatene uteble utover i 2008-sesongen, valgte Geir Bakke å forlate sin stilling – et ønske som ble innfridd av den sportslige ledelsen. En midlertidig løsning ble at tidligere juniorlagstrener Joakim Klæboe ledet laget ut 2008-sesongen med begrenset suksess. Laget endte på en 9.-plass.

Før 2009-sesongen ble Per Morten Haugen hentet inn som en permanent løsning. Han ble hentet fra sin posisjon som Sportsdirektør i Fredrikstad FK. Moss FK ble hans første utfordring som hovedtrener, men han hadde også vært innom klubben som spiller tidligere. Det ble før sesongen lagt opp til et nøkternt budsjett, noe som gjenspeilet en skuffende 7.-plass som fasit i seriespillet. Økonomien i klubben ble stadig mer kritisk etterhvert som den ene negative økonomiske overraskelsen etter den andre fra fortiden kom opp i dagen. Sesongen 2010 endte med nedrykk til nivå tre i norsk fotball, og i 2011 spiller klubben på sitt laveste nivå på 40 år. Klubben hadde i disse årene flere økonomiske redningsaksjoner, til tross for dette sliter MFK enda med noe gammel gjeld, mesteparten av dette er gammel baneleie til Moss Kommune. Spillerstallen er byttet ut fra dyre profesjonelle spillere til unge talenter fra egne rekker. Snittalderen i første seriekamp i 2011 var bare 21,4 år.

Etter nedrykket trakk Per Morten Haugen seg etter lang tids press fra supportere og klubbens omgivelser. Den tidligere profilerte Tippeligatreneren Tor Thodesen ble hentet inn som ny hovedtrener foran 2011-sesongen. Etter to sesonger med sportslige skuffelser, økonomisk rot og interne problemer og to 10.-plasser i 2. divisjon valgte også Thodesen å gi seg i november 2012.

Ny trener ble hentet, og foran 2013-sesongen falt valget på danske Michael Frank. Frank var ansatt som assisterende trener i Follo, som vant Moss' avdeling i 2012-sesongen. Men selv om Frank bare var assisterende trener får han av mange mye av kreditten for Follos opprykk, ettersom hovedtrener Hans Erik Eriksen var suspendert store deler av sesongen grunnet mistanke om kampfiksing. Frank ble da han kom til klubben møtt av en massiv spillerflunkt, da flere av spillerne i troppen valgte å trappe ned på fotballen, gå til konkurrerende klubber eller fokusere på studier. Med en allerede tynn stall betydde det også mange nye signeringer, og før seriestart 2013 endte Moss opp med hele ni nye spillere i troppen. Etter en 11 tap på de første 13 kampene, og en rekke på seks strake 0-poengere fikk Michael Frank sparken 9. juli med statistikken 2-0-11. Han ble erstattet av Arne Erlandsen, som reddet klubben fra nedrykk med en imponerende snuoperasjon. På de tretten siste seriekampene fikk Erlandsen laget til åtte seire, tre uavjort og to tap. Etter å ha ligget under streken mesteparten av sesongen endte laget 33 poeng, åtte poeng over nedrykksstreken.

Etter sesongen ble kontrakten med trener Erlandsen først forlenget en måned i en sonderingsfase, før Erlandsen ble tilbudt en ettårskontrakt som han undertegnet i slutten av november 2013.

Moss rykket 2016 ned fra 2. divisjon og spilte én sesong i 3. divisjon.

Plassering og resultater for Moss Fotballklubb på maratontabellene i Toppdivisjonen/Eliteserien^[4]:

Grønt markerer opprykk, mens rødt er nedrykk. D1 = Tippeliga, D2 = Adeccoliga, D3 = 2.div, D4 = Norsk Tipping-ligaen

Tabell oppdatert 12.november 2023.

*Sesongen 2020 ble avviklet på ekstraordinært vis på grunn av Covid19-pandemien. Serien ble først halvspilt, der de syv øverste klubbene gikk videre til sluttspill om opprykk og kvalik til OBOS-ligaen. De syv klubbene på nederste halvdel spilte kun halv sesong. Nedrykk fra divisjonen ble avlyst da alt seriespill i divisjonene under 2.divisjon ble avlyst.

*Øygarden ble slått konkurs i løpet av sesongen 2022 slik at samtlige lag spilte 24 kamper i løpet av sesongen mot normalt 26 kamper.

• 17.9.1980
  • Heinrich Germer Stadion, Magdeburg
  • 1. FC Magdeburg – Moss FK 2-1 (1-0)
  • Mål: 1-0 Martin Hoffmann (36.), 2-0 Jürgen Pommerenke (76., str.), 2-1 Geir Henæs (85.).
  • Dommer: Bogdan Dochev .
  • Tilskuere: 8 500
• 1.10.1980^[5]
  • Melløs Stadion, Moss
  • Moss FK – 1. FC Magdeburg 2-3 (0-2)
  • Mål: 0-1 Joachim Streich (20.), 0-2 Siegmund Mewes (40.), 1-2 Stein Kollshaugen (47.), 2-2 Stein Kollshaugen (63.), 2-3 Frank Windelband (89.)
  • Dommer: Patrick Mulhall .
  • Tilskuere: 6 786

• 19.9.1984^[6]
  • Olympiastadion, München
  • Bayern München – Moss FK 4-1 (1-1)
  • Mål: 0-1 Stein Kollshaugen (2.), 1-1 Hans Pflügler (31.), 2-1 Hans Pflügler (54.), 3-1 Roland Wohlfart (69.), 4-1 Norbert Nachtweih (77.)
  • Dommer: Krzysztof Czemarmazowicz .
  • Tilskuere: 5 000
• 3.10.1984^[7]
  • Melløs Stadion, Moss
  • Moss FK – Bayern München 1-2
  • Mål: 0-1 Roland Wohlfart (23.), 0-2 Michael Rummenigge (48.), 1-2 Stein Kollshaugen (87.)
  • Dommer: Simo Ruokonen .
  • Tilskuere: 4 600

• 7.9.1988^[8][1]
  • Santiago Bernabeu, Madrid
  • Real Madrid – Moss FK 3-0
  • Mål: 1-0 Sebastian Losada (19.), 2-0 Miguel Tendillo (28.), 3-0 Emilio Butragueño (31.)
  • Dommer: Charles Scerri .
  • Tilskuere: 66 250
• 5.10.1988^[9][1]
  • Melløs Stadion, Moss
  • Moss FK – Real Madrid 0-1
  • Mål: 0-1 Emilio Butragueño (40.)
  • Dommer: Pekka Aho .
  • Tilskuere: 5 415

• Fullstendig liste over trenere etter andre verdenskrig. Rangert etter når de overtok treneransvaret for Moss FK:

• (M) – Midlertidig trener
• (DA) – Delt treneransvar

• Thomas Myhre, Hovedtrener A-lag
• Even Juliussen, assistentrener A-lag

Under følger en liste over kjente fotballspillere med fortid i Moss Fotballklubb. Årstallet foran spillerens navn er det siste året spilleren spilte for Moss FK.

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Moss Fotballklubb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kråkevingen Supporterklubb
• Moss Avis' temaside om MFK
• Moss Avis' seksjonsside om MFK