Sent i november

«Med Sent i november flyttar författaren Tove Jansson från mumindalen»; det er en bok om oppbrudd, avskjed og melankoli.[1] Forfatterens alter ego i fortellingen er Toft,[1] som representerer ønsket om å videreføre ideen om dalen og tilhørigheten: «Han går i förbund med läsaren, ger en identifikation för den som likt honom längtar efter familjen, muminmamman och den blommande dalen.»[1]

Sent i november (svensk Sent i november) er en roman fra 1970 av den finske forfatteren Tove Jansson; det er den niende og siste av bøkene om Mummitrollet.[2] Boka utkom på norsk i 1971, oversatt av Gunnel Malmström.[3]

Tove Jansson skrev denne boken den samme sommeren som moren Signe Hammarsten-Jansson (1882–1970) døde, og den er preget av at både Mummitrollet og andre innbyggere i Mummidalen må klare livet uten Mummimamma.[4] Jansson har sagt at «Pappan och havet og Sent i november ikke er barnebøker. Men det finnes også barn som liker de bøkene aller best.»[5]

Handling og tema

[rediger | rediger kilde]

Handlingen foregår parallelt med den forrige boken, Pappaen og havet. Ingen fra mummifamilien er med i handlingen. Boken har blitt beskrevet som «bipersonenes roman».[6] Boken er uten den frykten for brå katastrofer som ellers preger mummibøkene; her er det lagt vekt på langsom utvikling hos hovedpersonene.[1]

Det er sent på høsten, en årstid Jansson bruker som en metafor for forvandlinger[1]; på grunn av mørket og lengsel søker Filifjonka, Hemulen, Snusmumrikken, den foreldreløse Toft,[7] Mymlen og Onkelsulliken seg tilbake Mummidalen. Når de ankommer mummihuset er familien forsvunnet. De bestemmer seg for å flytte inn og vente på familien. De ulike personene representerer ulike former for framtidstanker og mestring av forandringene.[1] Mens de er samlet begynner de å vise omsorg og åpenhet for hverandre. De mister illusjoner og selvbedrag, og får mer respekt for hverandre. Når de bryter opp mot slutten av boken har alle nådd en høyere grad av innsikt.[6]

Det er noen tegn i fortellingen som «antyder at alle de tidligere historiene om Mummidalen har vært fantasier i Tofts hode; noe som i og for seg er sant, hvis vi leser Toft som et bilde på forfatteren.»[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Side 416–433. ISBN 978-91-0-011325-4
  2. ^ Tove Jansson (1971). Sent i november. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Omslag fra ulike utgaver av boken; moomintrove.com
  4. ^ Tordis Ørjasæter (1985). Møte med Tove Jansson. Oslo: Gyldendal. s. 124-126. ISBN 8205165114. 
  5. ^ Tordis Ørjasæter (1985). Møte med Tove Jansson. Oslo: Gyldendal. s. 106. ISBN 8205165114. 
  6. ^ a b Ragnar Hovland. «Då nettene var varme og lyse og det skjedde ting heile tida». I: Kunsten å komme heim og andre essay. Samlaget, 2011. Først trykt i Klassekampen.
  7. ^ Philip Ardagh. «A friend in need». The Guardian; 1.11.2003. Anmeldelse av Who Will Comfort Toffle? (Hvem skal trøste Knøttet?). Sitat: «Toft comes to the valley to seek out someone he believes will be the perfect parent: Moominmamma. The Moomins, however, are nowhere to be found. […] Toft bears more than a passing resemblance, both emotionally and physically, to Toffle, the hero of Who Will Comfort Toffle?»
  8. ^ Marie Alming. «Mellom kos og skremsel: dualisme i den uhyggelige Mummidalen». Barnebokforum; nr 2, 2020
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sent_i_november&oldid=24741767»