Shiji

Første side av Shiji

Shiji (kinesisk: 史記; pinyin: Shǐjì, Wade-Giles: Shih-Chi) er det kinesiske navnet på det historieverk av Sīmǎ Qiān som i Vesten omtales som Den store historikers nedtegnelser eller Kinas store historikers nedtegnelser. Her gjengis Kinas historie fra den mytiske «gule keisers» tid frem til forfatterens samtid, det vil si frem til cirka 90 f.Kr.. Ordet Shǐjì betyr «historiske nedtegnelser». Forfatteren hadde rik tilgang til endre tekster, blant annet gamle bambusbøker fra tidligere dynastier. Dette var den første systematiske kinesiske historietekst, og fikk en enorm innflytelse på kinesisk historieskrivning og prosa. Det kan således sammenliknes med Herodots Historiai.

Den legendariske gule keiser.

Teksten er på 130 kapitler og grupperer all informasjon i en rekke kategorier:

  1. Běnjì på 12 kapitler inneholder alle biografiene av de ledende herskere fra Den gule keiser, via Qin Shi Huang og kongene fra Xia-dynastiet, Shang-dynastiet og Zhou-dynastiet. Også de fire første keisere og en keiserinne fra Han-dynastiet er med.
  2. Shìjiā på 30 kapitler inneholder alle biografier av de mer fremstående herskere, adelsfolk og byråkrater fra for det meste Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid.
  3. Lièzhuàn på 70 kapitler inneholder alle biografier om andre viktige skikkelser, som Laozi, Mozi, Sun Tzu og Jīng Kē.
  4. Shū på åtte kapitler har økonomiske og kulturelle nedtegnelser for de beskrevne perioder.
  5. Biǎo på ti kapitler inneholder kronologier over hendelser.

Til forskjell fra senere offisielle historiske tekster som fulgte konfucianske prinsipper og la vekt på å hylle keisernes guddommelige rettigheter og tale nedsettende om enhver mislykket tronpretendent, hadde Sīmǎ Qiāns mer fri og objektive prosa større tilslutning blant diktere og romanforfattere. De fleste kapitler av Lièzhuàn var levende beskrivelser der forfatteren kritisk balanserer tradisjonelle fortellinger med de skriftlige nedtegnelser for på den måte å sikre en størst mulig pålitelighet. Som eksempel kan nevnes at materialet om Jīng Kēs forsøk på å snikmyrde Qin Shi Huang var en øyevitneskildring gjenfortalt av oldefaren til Sīmǎ Qiās fars venn, som hadde vært en lavstående byråkrat ved Qins hoff og tilfeldigvis deltok ved en diplomatisk seremoni.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Sima Qian (1993), Records of the Grand Historian of China. Chin Dynasty. Oversatt til engelsk av Burton Watson (New York, Columbia University Press). ISBN 0-231-08168-5 (innb.); ISBN 0-231-08169-3 (hft.)
  • Sima Qian (1993), Records of the Grand Historian of China. Han Dynasty II. (Revidert utgave). Oversatt til engelsk av Burton Watson (New York, Columbia University Press). ISBN 0-231-08168-5 (innb.); ISBN 0-231-08167-7 (hft.)
  • Ssu-ma Ch'ien (1961), Records of the grand historian of China, Oversatt fra Shih chi of Ssu-ma Ch'ien til engelsk av Burton Watson (New York: Columbia University Press). ISBN 0-231-08165-0
  • Ssu ma Ch’ien (1994), The Grand Scribe’s Records I: the basic annals of pre-Han China (redaktør: Nienhauser W.H. Jr.) (Bloomington: Indiana University Press). (En oversettelse med kommentarer.)
  • Ssu ma Ch’ien (1994), The Grand Scribe’s Records VII: the memoirs of pre-Han China (redaktør: Nienhauser W.H. Jr.) (Bloomington: Indiana University Press). (En oversettelse med kommentarer.)
  • Hulsewé A.F.P. (1993), “Shih chi”, Early Chinese Texts: a bibliographical guide (redaktør: Loewe M.) s.405–414 (Berkeley: Society for the Study of Early China).
  • William Hung: Combined Indices to Shih Chi and the Notes of P'ei Yin, Ssu-ma Cheng, Chang Shou-chieh, and Takigawa Kametaro, Harvard-Yenching Institute Publications, 1947, ISBN 0-674-14350-7