Sigurd Jarlssons runer

Sigurd Jarlssons runer er en runeinnskrift som ble ristet i dørkarmen på Vinje stavkirke av Sigurd Jarlsson i borgerkrigstida (1130-1240). Kirken ble revet i 1796, men karmen med innskriften ble bevart, og er i dag kjent som N170 Vinje kirke I (der N170 henviser til nummereringen i Norges innskrifter med de yngre runer).

Innskriften

Innskriften skildrer tumultene i borgerkrigstiden, da kong Sverre gjorde krav på kongemakten og tok opp kampen mot kong Magnus Erlingsson og den mektige faren hans, lendmannen Erling Skakke fra Etne i Hordaland. Erling falt i slaget på Kalvskinnet ved Trondheim i 1179, og Magnus i slaget ved Fimreite i Sogn i 1184. Men hans bror Sigurd Jarlsson fortsatte kampen. Han var i Vinje, underveis til Danmark,^[1] da han ristet runene. Omskrevet til latinske bokstaver ser runeinnskriften slik ut:

sigurþr : ialssun : ræist : runer : þesar : lougar : dagen : æftir : botolfs : mæso : er : an : flyþi : higat : akte : uildi : æigi : gaga : til : sætar : uiþ : suærri : foþurbana : sin : akte : brøþra

På moderne norsk:

Sigurd Jarlsson ristet disse runene lørdag etter Botolvsmesse da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og sine brødres banemann.

Ved å sammenligne de historiske kildene har en gjettet at denne lørdagen etter Botolvsmesse må ha vært 21. juni 1197. Professor Sverre Bagge er imidlertid uenig i denne hypotesen og mer det må ha vært ved Botolvsmesse den 18. juni i 1194, noe han argumenterer for.^[2]

Runekyndig aristokrati

Innskriften dokumenterer at aristokratiet fremdeles hadde kunnskap om runer 200 år etter at det latinske alfabetet var innført. Sigurd viser at han er en erfaren og sikker runerister.^[3]

Frillesønn

Snorre Sturlason forteller i Magnus Erlingssons saga at Erling Skakke underordnet seg kong Valdemar av Danmark mot å få Viken til len.^[4] Erling fikk da jarletittel, og beholdt den livet ut. Han hadde fire frillesønner med tre ulike kvinner;^[5] den ene het Reidar og den andre Ogmund, og de to hadde hver sin mor. Den tredje het Finn og den fjerde Sigurd.

Referanser

^ [1] Halvdan Koht: Kong Sverre s. 102
^ Sverre Bagge (2011) De første baglerne. Runeinnskriftene fra Vinje stavkirke. Collegium Medievale 2011. https://ojs.novus.no/index.php/CM/article/view/53/52
^ Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer. 2 : V. Buskerud fylke ; VI. Vestfold fylke ; VII. Telemark fylke
^ «Valdemar skulle have det rige i Norge som hans tidligere slægtninge — Harald Gormsøn og Sven Tveskæg — havde haft: Hele Viken nordpå til Rygjarbit.» Hentet fra Magnus Erlingssons saga kap. 2
^ «(no) Erling Ormsson Skakke» i Norsk biografisk leksikon.

Litteratur

Olsen, Magnus 1951 Norges innskrifter med de yngre runer 2 - Vestfold, Buskerud og Telemark, s 264-268
Spurkland, Terje 2000, Tale og skrift ved et tusenårsskifte - historien gjentar seg? Artikkel i tidsskriftet Frykter nr. 229 år 2000, s. 29-30.
Snorre Sturluson: Norges kongesagaer, Det Norske Samlaget, 1979, s. 671-672. ISBN 82-525-0657-7.

Autoritetsdata

[1] [1] Halvdan Koht: Kong Sverre s. 102

[Bagge_(2011)-2] Sverre Bagge (2011) De første baglerne. Runeinnskriftene fra Vinje stavkirke. Collegium Medievale 2011. https://ojs.novus.no/index.php/CM/article/view/53/52

[Olsen-3] Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer. 2 : V. Buskerud fylke ; VI. Vestfold fylke ; VII. Telemark fylke

[Heimskringla-4] «Valdemar skulle have det rige i Norge som hans tidligere slægtninge — Harald Gormsøn og Sven Tveskæg — havde haft: Hele Viken nordpå til Rygjarbit.» Hentet fra Magnus Erlingssons saga kap. 2

[5] «(no) Erling Ormsson Skakke» i Norsk biografisk leksikon.

[1]

[2]

[3]

[4]