Sikyon

Sikyon

Sikyon på kartet over Hellas

Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia. Byen lå på et lavt triangulært platå rundt 3 km fra Korintbukta innenfor dagens prefektur Korinthia. Mellom byen og havnen lå en fruktbar slette med olivenhager. «Sikyon var i antikken en by like betydelig for kunstartene som Athen var for filosofien.» To av de største skulptørene ble født her og påvirket gresk skulptur betydelig.^[1]

Området har vært bosatt i neolittisk tid, i tiden mellom 5000 og 3000 f.Kr. og rundt 1900 f.Kr. begynte jonere å slå seg ned. Sikyon var en jonisk by og sto i et motsetningsforhold til dorere. På 1000-tallet f.Kr. skal dorere ha kommet til området, i henhold til den tradisjonelle fortellingen om den doriske invasjon. Sikyon skal ha vært en av de få byer på Peloponnes som motsatte seg deres dominans, men byen ble likevel overraskende angrepet om natten or erobret. Alle andre byer, som Argos og Korint, skal ha overgitt seg til dorerne uten motstand.^[2]

Sikyon ble bygd på et lavt trekantet platå omtrent 3 km fra Korintbukta. Mellom byen og dens havn lå en fruktbar slette med oliven- og frukthager. I henhold til Strabon ble Sikyon først bosatt av akajiske jonere, og derfor først kalt Aigialeia, etter en mytisk Aigialeos som grunnla byen. Homer refererte til Sikyon som eurykoros, «store åpne områder». Byen har hatt mange navn gjennom sin historie. Det navnet som har vart lengst, Sikyon, ble i henhold til geografen Pausanias gitt til byen grunnet en Sikyon fra Attika som giftet seg med Zeuxippe, en datter av kong Lamedon, og deretter ble byens konge. En annen forklaring er at byens navn er en avledning fra sikyos eller sikya, en form for gresskar formet som agurker som det vokste mye av her.^[2]

En kongeliste som er gitt av Pausanias^[3] består av 24 konger og som begynner med den delvis mytiske Aigialeos. Den nest siste kongen på listen, Agamemnon, tvang Sikyons underkastelse av Mykene; etter ham kom den doriske usurpator Falkes. Fra den fjerde kongen, Pelops, fikk Peloponnes sitt navn.

Pausanias delte sin liste med Kastor fra Rhodos som benyttet kongelisten i sette sammen historiske tabeller; deres felles kilder ble overbevisende identifisert av den tysk filologen Felix Jacoby^[4] som en tapt Sicyonika av poeten Menaekmos av Sikyon fra sent på 300-tallet f.Kr.

Det nøyaktige stedet for den arkaiske byen har ikke blitt funnet, men den var antagelig i nærheten av skråningene i den østlige retningen av platået og hadde sin havn der hvor byen Kiato ligger i dag.^[2]

I en del århundrer var Sikyon underlagt Argos, men en gang rundt 600 f.Kr. synes det som om byen etablerte en viss uavhengighet da en rekke tyranner tok styringen av Sikyon. Den fremste av disse var grunnleggerens sønnesønn Kleisthenes, bestefar av den athenske lovgiveren av samme navn, Kleisthenes, via sin datter Agariste. Foruten å omforme byens konstitusjon til jonernes fordel og erstatte doriske religiøse kulter med dyrkelsen av Dionysos. Kleisthenes ble kjent som den fremste anstifteren og hærfører av den første hellige krig (590 f.Kr.) på vegne av Delfi.

På denne tiden hadde Sikyon utviklet en rekke industrier og håndverk som var kjent og omtalt i antikken. Som bosted for skulptørene Dipoenos og Skyllis fikk byen fortrinn innenfor treskjæring og bronsearbeid som fortsatt kan bli sett i de arkaiske metallkledningene som er funnet i Olympia. Byens keramikk, som minnet om den tilsvarende i Korint, ble eksportert så langt unna som italienske Etruria. Det har blitt hevdet at kunstmaleri ble oppfunnet i Sikyon.

Etter at tyrannenes styre ble veltet har deres institusjoner overlevd fram til slutten av 500-tallet f.Kr. da dorisk overherredømme ble gjenetablert, kanskje ved medvirket av Sparta under eforen Kilon, og byen var innlistet i det peloponnesiske forbund. Deretter ble byens politikk styrt av enten Sparta eller Korint.

På 400-tallet f.Kr. led Sikyon som Korint under den kommersielle rivaliseringen med Athen i vestlige hav, og ble jevnlig angrepet og plaget av athenske skip. I peloponneskrigen fulgte Sikyon ledelsen til Korint og Sparta. Da disse to maktene begynte å krangle etter Nikiasfreden, forble Sikyon lojal med spartanerne. På nytt i korintkrigen stilte Sikyon seg på samme side som Sparta og ble dens base for militære operasjoner mot de allierte troppene rundt Korint. I 369 f.Kr. ble byen erobret av Theben som deretter besatte byen og plasserte en garnison der etter thebanernes suksessfulle angrep på det peloponnesiske forbund.

I løpet av denne perioden nådde Sikyon sitt høydepunkt som senter for kunstframstilling; dens maleskole fikk berømmelse under Eupompos og tiltrakk seg senere store mestre som Pamphilos og Apelles som studenter; dens skulpturer ble hevet til en nivå som knapt ble forbigått i Hellas av Lysippos og hans elever.

I 303 f.Kr. erobret den makedonske kongen Demetrios I Poliorketes byen, ødela den og bygde en ny på akropolis av den gamle som ligger på et høyere platå, rundt 4 km inn i landet. Han ga den nye byen navnet Demetrias etter seg selv, men dette navnet varte ikke lenge, skjønt ble dratt fram i senere tider, men heller ikke da ble det værende.^[2]

Etter den romerske ødeleggelsen av Korint i 146 f.Kr. var det Sikyon overtok området og forsetet av de isthmiske leker. To store jordskjelv, et i 153 f.Kr. og et i 141 f.Kr. ga byen tilbakeslag. I romersk tid var byen til en viss grad populær.^[2] Den romerske generalen Lucius Cornelius Sulla plyndret byen i 87 f.Kr. Fulvia, en aristokratisk romersk frue, sist gift med Marcus Antonius, døde av en ukjent sykdom i år 43 f.Kr. i Sikyon.^[5] På denne tiden Sikyon havnet i gjeld. Under Romerriket gled byen i ubetydelighet i skyggen av de gjenoppbygde byene Korint og Patras. På 200-tallet e.Kr. ombygde Sikon det øvre nivået av gymnasion og omdannet buleuterion, rådsforsamlingen, om til et bad, men det forhindret ikke at prosessen hvor byens innbyggere flyttet ut av byen fortsatte. De flyttet fra platået og ned til havnen hvor en ny by, Nea Sikyon, utviklet seg.^[2] På tiden til geografen Pausanias (150 e.Kr.) var byen bortimot forlatt.

Byen spilte en viss rolle under tidlig kristendom. På 300-tallet ble to kirker bygd på det gamle platået. Den ene var nær dagens kirke Agia Triada ved Vasiliko og den andre ble bygget over et tidligere arkaisk tempel i agaora. Til tross for fraflytningen ble stedet aldri helt oppgitt, og det fortsatte å bo folk her helt fram til vår tid. I bysantinsk tid ble den et bispesete og bedømt av sitt senere navn Hellas fungerte den også som et tilfluktsted for innvandrende grekere fra slaviske områder på 700-tallet.

Den moderne landsbyen Sikyon ligger på det lavere platået av den nye byen som Demetrios I Poliorketes bygde i 303 f.Kr. Det var her Pausanias kom en gang rundt år 150 og noterte sin beskrivelse. Landsbyen som var kjent som Vasiliko har nå tatt tilbake det gamle navnet og heter nå offisielt Sikyon.

Landsbyen står majestetisk på høyt oppe på akropolis av den gamle byen og har utsikt over Korintbukta og den moderne byen Kiato, sete for kommunen Sikyona. Under Sikyon ligger den fruktbare sletten hvor det er appelsiner, sitroner, aprikoser og andre frukter blir kultivert.^[6]

• (en) Sicyon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Sicyon: The most ancient Greek city-state», Ellen Papakyriakou/Anagnostou på Sikyon.com
• «The Greco/Roman Theatre at Sicyon», The Ancient Theatre Archive