Sjibbolet

Et sjibbolet, også skrevet sjibolett, sjibbolett, shibbolet (riksmål)^[1][2] og schibbolet^[3] på norsk, er en særegen uttale eller en uttaleform av et ord som avslører språket, dialekten og dermed bakgrunnen til den som sier det.^[4] I utvidet forstand kan ordet også brukes om 'særlig kjennetegn, kjenneord, markør, løsen (feltrop)' og 'prøvestein' for å teste ekthet og kvalitet.^[5]

Betegnelsen er hentet fra en fortelling i Det gamle testamentet (Den hebraiske bibelen). I vers 5–6 i Dommernes bok kapittel 12, som handler om Jefta fra Gilead i kamp mot Efraim, blir det fortalt at gileadittiske soldater stengte vadestedene over elva Jordan for efraimitter. Folk som ville over, måtte bruke «sjibbolet» som passord for å slippe forbi de gileadittiske vokterne; de som da sa «sibbolet» uten sj-lyd, røpte seg som efraimittiske flyktninger og ble drept.^[6][7] Det hebraiske ordet «sjibbolet» (שִׁבֹּלֶת) betyr 'aks, kornaks' eller sjeldnere 'strøm, elv'.

I engelsk kan shibboleth også brukes om skikker og handlinger, ikke bare ord og vendinger, som skiller en gruppe mennesker fra en annen. Der kan ordet også betegne 'gammeldagse og umoderne uttrykk'.^[8] På tysk skrives ordet Schibboleth.^[9]

Uttale er tydelig markør i dialekter og «sosiolekter». Gjennom hele historien har derfor karakteristiske ord blitt brukt for å identifisere og autentisere gruppetilhørighet og opphav og plassere personer innenfor eller utenfor et fellesskap.

Hvor godt noen mestrer vanskelige tungekrøller kan avsløre om talespråket er morsmål eller om det er innlært i voksen alder. Også uttalen av stedsnavn kan røpe om en person kjenner til hva som er vanlig å si lokalt.^[10][11]

Tonelagene i norsk talespråk kan fortelle hvor språkbrukeren kommer fra.^[12][13] Også uttalen av for eksempel «r» (tungespiss-r, «skarre-r» eller «stemt r»), «l» («tungespiss-l» eller «tjukk l»), «sj», «kj»^[14] og dialektord kan stedbestemme språket og den som snakker.^[15]

I Bergen forteller uttalen av «Landås» om folk kjenner regionale forhold eller ikke: de fleste østlendinger sier feilaktig lannås uten tydelig «d».

I 2008 ga den svenske forfatteren Marjaneh Bakhtiari ut romanen Kan du säga schibbolet?. Boken handler om en tilsynelatende vellykket og velintegrert familie med røtter i Iran, som bor i en villa utenfor Malmö. Gjennom familien Abbasi og deres hushjelp Kadefa behandler romanen spørsmål om hva det vil si å være integrert, hvilke forskjeller og likheter som finnes mellom innbyggere med ulik bakgrunn, og ikke minst hvilke ulike holdninger som fremkommer i den svenske integreringsdebatten. Romanens handling er lagt til tiden opp mot inngangen til FNs mangfoldsår.^[16][17][18]

• Talemål
• Dialekter
• Sjargong