Slade

Slade
Slade under sin konsert på Chateau Neuf, Oslo, 18. april 1977
Foto: Helge Øverås
OpphavWolverhampton, Storbritannia (1966)
Musikalsk karriere
SjangerGlamrock,[1] hardrock, stadionrock
Aktive år1966–
PlateselskapPolydor Records, Epic Records, Fontana
Medlemmer
Dave Hill
John Berry
Russell Keefe
Alex Bines
Tidligere medlemmer
Noddy Holder
Jim Lea
Don Powell
Mal McNulty
Steve Whalley
Steve Makin
Trevor Holliday
Dave Glover
Slade på Commons

Slade er et engelsk rockeband, grunnlagt i Wolverhampton i 1966, som fra grunnleggelsen og fram til 1991 bestod av vokalist/rytmegitarist Noddy Holder (Neville John Holder), bassist Jim Lea (James Whild Lea), gitarist Dave Hill (David John Hill) og trommeslager Don Powell (Donald George Powell). Slade hadde sin storhetstid på 1970-tallet, da bandet var en av de mest suksessfulle gruppene under glamrock-bølgen og ga ut en rekke hitsingler, hvorav alle var skrevet av Holder og Lea. Bandet ble kjent for sitt humoristiske og festorienterte image, Holders spesielle vokalteknikk, gitarist Dave Hills bruk av iøynefallende kostymer og deres bevisste feilstaving av sangtitler.[2] Musikken deres var inspirert av enkel, allsangpreget pubmusikk og mange av låtene deres var skrevet med tanke på deltakelse fra publikum.

Slade ble grunnlagt under navnet The N' Betweens i 1966. I 1969 skiftet de navn til Ambrose Slade og gav ut sitt debutalbum, Beginnings, som stort sett bestod av coverlåter og ikke fikk noen kommersiell suksess. Året etterpå skiftet bandet navn til Slade og ga ut et nytt album, Play It Loud, som heller ikke oppnådde stor suksess til tross for at de fleste låtene på dette albumet var skrevet av bandet selv. I 1971 fikk imidlertid bandet sitt gjennombrudd med singelen «Get Down and Get With It», hvor bandet forsøkte å gjenskape sin live-lyd i studio og rettet seg mot publikum. Dette ble etterfulgt av en rekke hitsingler i løpet av første halvdel av 1970-tallet, hvorav 6 («Coz I Luv You» (1971), «Take Me Bak 'Ome», «Mama Weer All Crazee Now» (1972), «Cum On Feel the Noize», «Skweeze Me, Pleeze Me» og «Merry Xmas Everybody» (1973)) nådde førsteplass i Storbritannia. Totalt hadde Slade 12 topp 5-hits og 17 topp-20 hits mellom 1971 og 1976. I tillegg til de seks førsteplassene hadde de tre andreplasser og to tredjeplasser. British Hit Singles & Albums omtaler Slade som det mest suksessfulle bandet i Storbritannia på 1970-tallet basert på salg av singler. I Norge toppet Slade listene med låtene «Far Far Away» (1974) og «My Oh My» (1983).[3] Slade hadde størst suksess med sine singler, men toppet også den britiske albumlista med studioalbumene Slayed? (1972) og Old New Borrowed and Blue (1974) samt samlealbumet Sladest (1973), mens konsertalbumet Slade Alive! (1972) nådde andreplass.

Til tross for stor suksess i Storbritannia i andre halvdel av 1970-tallet, klarte ikke Slade å slå gjennom i USA. Bandet flyttet derfor til USA i 1975 og konsentrerte seg om å forsøke å oppnå et amerikansk gjennombrudd. På albumet Nobody's Fools fra 1976 forsøkte bandet å ta inspirasjon fra amerikansk musikk på mange låter. Likevel lyktes ikke bandet å få noen suksess av betydning i USA, og samtidig sank bandets popularitet på hjemmebane. Slade forsvant fra hitlistene i andre halvdel av 1970-tallet, men fikk fornyet suksess etter å ha opptrådt på Reading-festivalen i 1980, hvor bandet ble hyret inn som erstatning for Ozzy Osbourne. Bandet klarte deretter å få noen hits utover 1980-tallet, hvorav «Run Runaway» og «My Oh My» fra 1983 var de mest suksessfulle og for første gang også lyktes i å gi bandet et visst fotfeste i USA. Bandets nye popularitet ble imidlertid kortvarig, og i 1988 erklærte bandet en 18-måneders pause. I 1991 gikk bandet igjen sammen og ga ut to nye singler og samlealbumet Wall of Hits, men ble deretter oppløst ettersom Holder og Lea ønsket å trekke seg fra artistlivet. De to gjenværende medlemmene, gitarist Dave Hill og trommeslager Don Powell, gjenopprettet deretter bandet året etterpå med en ny besetning under navnet Slade II. Bandet ga ut et album, Keep on Rockin, i 1994, men har ellers konsentrert seg om liveopptredener. I 2002 skiftet bandet navn tilbake til Slade. I 2020 sluttet Powell i bandet (ifølge ham selv etter å ha blitt sparket av Hill over e-post), og Hill ble med det eneste gjenværende originalmedlem.[4]

Slade har blitt nevnt som en inspirasjonskilde av en rekke senere band, inkludert Kiss[5], Ramones[6], The Runaways, Sex Pistols, The Clash, The Jam[6], The Undertones, Cheap Trick[7], AC/DC[8], The Replacements, Def Leppard[9], Twisted Sister,[10] Quiet Riot, Mötley Crüe, Poison, Nirvana[5], The Smashing Pumpkins og Oasis[11]. Bandet har solgt over 50 millioner plater.[12]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum

[rediger | rediger kilde]

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]

Singler

[rediger | rediger kilde]

EP

[rediger | rediger kilde]
  • «Six of the Best» (1980)
  • «Alive at Reading» (1980)
  • «Xmas Ear Bender» (1980)

Box Set

[rediger | rediger kilde]
  • The Slade Box (2006)
  • When Slade Rocked the World (2015)
  • Feel the Noize – The Singlez Box! (2019)

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Dave Hill – Gitar, koring og perkusjon (i noen tilfeller bass).
  • Alex Bines– Trommer
  • John Berry – Bass, fiolin, vokal
  • Russel Keefe - keyboard,koring

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Jim Lea – Bass, gitar, fiolin, piano, keyboard (1966–1992)
  • Noddy Holder – Vokal, gitar (1966–1992)
  • Don Powell - Trommer (1966-2020)
  • Steve Makin – Gitar (1993)
  • Craig Fenny – Bass (1993)
  • Steve Whalley – Vokal, gitar (1993–2005)
  • Trevor Holliday – Bass, koring (1993–2000)
  • Dave Glover – Bass, koring (2000–2003)
  • Mal McNulty – Vokal, gitar (2005-2019)

Konserter i Norge (med originalbesetningen)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på en) Allmusic, AllMusic artist-ID mn0000749734, Wikidata Q31181, https://www.allmusic.com/ 
  2. ^ Du Noyer, Paul (2003). The Illustrated Encyclopaedia of Music. Fulham, London: Flame Tree Publishing. s. 84–85. ISBN 978-1-904041-96-2. 
  3. ^ «norwegiancharts.com - Norwegian charts portal». norwegiancharts.com. Besøkt 10. oktober 2020. 
  4. ^ Beaumont-Thomas, Ben (5. februar 2020). «Slade drummer Don Powell 'fired by email' after 57-year partnership». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. oktober 2020. 
  5. ^ a b November 2017, Geoff Barton13. «The spectacular story of Slade: glamour, tragedy and beyond». Classic Rock Magazine (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  6. ^ a b «Slade: Proto Punk Heroes of Glam Rock». DangerousMinds. 17. august 2011. Besøkt 10. oktober 2020. 
  7. ^ «Cheap Trick: ‘We got asked to play for the Republicans – we would have got swastika guitars made’». the Guardian (på engelsk). 21. april 2016. Besøkt 10. oktober 2020. 
  8. ^ Reynolds, Simon (2016). Shock and Awe: Glam Rock and Its Legacy, from the Seventies to the Twenty-First Century. Faber & Faber. ISBN 978-0571301713. «Soon, Slade had imitators. The best of the bunch was Geordie, whose raspy-voiced singer, Brian Johnson [...] would eventually front AC/DC, wearing a Noddy-esque flat cap.» 
  9. ^ «Def Leppard's Joe Elliott: We had tough things to deal with when we were making Hysteria». belfasttelegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 10. oktober 2020. 
  10. ^ Aubin, M. St (28. februar 2011). «MONDAY INTERVIEW: JAY JAY FRENCH OF TWISTED SISTER». DETROIT ROCK BLOG. Besøkt 10. oktober 2020. 
  11. ^ Drew, Mark. «Noel Gallagher: Oasis would never have formed if it wasn't for Slade». www.expressandstar.com (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  12. ^ www.bbc.co.uk https://www.bbc.co.uk/programmes/b01pf7kr. Besøkt 10. oktober 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slade&oldid=24296582»