Slaget ved Les Cèdres

Slaget ved Les Cèdres
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato 15.–16. mai 1776 Sted nær Montréal, Canada 45°18'22,39"N 74°3'16,60"V Resultat Britisk seier
Stridende parter
USA	Storbritannia
Kommandanter og ledere
Issac Butterfield	George Forster
Styrker
390 regulære soldater og militsmenn	36 regulære soldater 11 militsmenn 160 indianere
Tap
390 døde, sårede eller tatt til fange	8 døde 30 sårede

Slaget ved Les Cèdres (engelsk: the Cedars) var en serie trefninger som skjedde under den amerikanske uavhengighetskrigen, 15.–16. mai 1776 ved Fort Cedars, 48 km vest for Montréal, Canada.

Den amerikanske garnisonen ble vanligvis ledet av oberst Timothy Bedel, men som i tidspunktet for slaget var syk og var borte fra sin post for å bli frisk ved Lachine. Under kampen ble den amerikanske styrken ledet av major Butterfield. Den amerikanske styrken var på rundt 400 menn og overgav seg til styrke fra British Army som bestod av det 8. fotregimentet og allierte irokesere som totalt var på 650 menn, og av disse var rundt 500 irokesere.

Til å begynne med ble skylden for nederlaget lagt på Bedel av Benedict Arnold. Resultatet var at Bedel ble fjernet fra sin post. Men etter at Arnold hoppet av til britene, ble Bedel gjeninnsatt og fikk til slutt tittelen som generalmajor og ledet New Hampshires milits.

Etter overgivelsen av Cedars ble noen amerikanske fanger raskt utvekslet mot britiske soldater som ble tatt i beleiringen av Fort St. Jean. Men et antall krigsfanger fra Connecticut ble fengslet på britiske fangeskip som var ankret opp i Wallabout Bay i New York Harbor. Majoriteten av disse troppene tjente i et regiment ledet av oberst Charles Burrall. Disse fangene ble holdt i mer enn et år før de ble utvekslet. Dødsratene ombord i disse skipene var nærmere 40 % og ble fremprovosert gjennom lite eller ingen mat, forferdelige forhold og sykdom (blant annet kopper dysenteri).

• Metzger: Prisoners in the American Revolution,the Loyola University Press,1962, Chicago.

• Slaget ved Cedars