Slaget ved Schelde
Slaget ved Schelde | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
«Buffalo» fraktet kanadiere over Schelde i Zeeland, 1944 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Canada Storbritannia Polen Belgia Nederland Norge | Tyskland | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Harry Crerar (1. kanadiske armé) Guy Simonds (fungerende) | Gustav-Adolf von Zangen (15. tyske armé) | ||||||
Styrker | |||||||
Ukjent | 90 000 | ||||||
Tap | |||||||
Kanadiske: 6 367 I alt 12 873 | ca. 10-12 000 41 043 tatt til fange |
Slaget ved Schelde var en rekke av militære operasjoner utført av 1. kanadiske armé, ledet av generalløytnant Guy Simonds. Slaget foregikk i nordlige Belgia og sørvestlige Nederland under den andre verdenskrig i tiden fra 2. oktober og til 8. november 1944.[1]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ved september 1944 hadde det blitt maktpåliggende for de allierte å få ryddet begge sider av Scheldemunningen for å få åpnet havnen i Antwerpen for alliert skipstrafikk og derved lette forsyningen av de alliertes hærer i Nederland, Belgia og hele vegen østover til Vestvolden.[2] Ettersom de allierte styrkene var blitt landsatt i Normandie i Frankrike under invasjonen i Normandie fra den 6. juni 1944, var den britiske 2. armé presset seg fram til Belgia og hadde gjenerobret Brussel og Antwerpen. Sistnevnte by hadde blitt erobret med havnen intakt, og det ville ha stor betydning for de alliertes forsyningssituasjon å kunne benytte den til lossing av forsyninger. Men framrykningen stoppet opp her, og Tyskland hadde fortsatt kontroll over Scheldemunningen til ut i Den engelske kanal.
Ingenting ble gjort med blokaden av havnen i Antwerpen i september ettersom det meste av de alliertes ressurser gikk til Arnhem-operasjonen, general Montgomerys dristige plan om et smalt framstøt som skulle sikre fotfeste på den andre bredden av Rhinen ved Arnhem, og derfra gi mulighet for et framstøt inn i Tyskland. Operasjonen begynte den 17. september. I mellomtiden kunne de tyske styrker ved Scheldemunningen forberede og styrke sitt forsvar.
Slaget
[rediger | rediger kilde]I begynnelsen av oktober, etter at Arnhem-operasjonen hadde slått feil med store tap som resultat, gikk de allierte styrkene under ledelse av første kanadiske armé i gang med å ta kontrollen over adgangen til havnen i Antwerpen. De velforskansete tyske styrkene gjennomførte et effektivt forsvar. De allierte måtte erobre fire adskilte områder for å få kontroll over Scheldemunningen:
- Området nord for Antwerpen.
- Breskens-lommen på sørsiden av Scheldemunningen.
- Halvøya Beveland på nordsiden av munningen.
- Øya Walcheren utenfor Beveland.
De allierte fremrykning ble vanskeliggjort ved et vått og myrlendt terreng, desto mer fordi tyskerne hadde sprengt diker slik at store områder var oversvømmet. Til dette kom innbitt tysk motstand. Felttoget ble ytterst besværlig og kostbart.
Historikerne har i stor grad oversett slagets militære betydning inntil de senere år[trenger referanse].
Etter fem uker med vanskelige kamper greide den første kanadiske armé, med støtte av tropper fra en rekke andre land, blant annet norske, å sikre seg kontrollen over Schelde-munningen etter adskillige angrep med amfibier, kryssing av kanaler og kamp i åpent terreng. Det var miner både på landjorda og i vannområdene, og de tyske troppene sikret sitt tilbaketog med både artilleri og snikskyttere.
Det lyktes de allierte endelig å rydde havneinnløpet den 8. november, men med store tap: 12 873 drepte, sårete og savnede, hvorav halvparten var fra Canada.[4]
Tre ukers minerydding
[rediger | rediger kilde]Innløpet og havnebassenget var spekket med miner, så selv om de tyske forsvarerne ikke lenger utgjorde en trussel, tok det ytterligere tre uker før det første skipet med forsyninger kunne losse i Antwerpen den 29. november 1944.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Veterans Affairs Canada: «The Battle of the Scheldt» Arkivert 11. februar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ MacDonald, Charles B. (1990) [1963]: «Chapter IX:The Approaches of Antwerp» Arkivert 11. oktober 2012 hos Wayback Machine.. The Siegfried Line Campaign Arkivert 15. juni 2010 hos Wayback Machine.. United States Army Center of Military History. CMH pub 7-7-1.
- ^ https://www.norway.no/en/netherlands/for-nordmenn/om-nederland2/norge-i-nederland/#Minnesmerkeovernorskekommandosoldater-Walcherennovember1944
- ^ Montgomery ga den 3. kanadiske infanteridivisjonen tilnavnet «Water Rats» («vannrotter») – en parallell til de berømte ørkenrotter i 7. pansrede divisjon. General Harry Crerar skulle etter sigende ha mislikt tilnavnet, selv om det var ment som en kompliment for deres suksess med amfibieoperasjonene i Normandie og ved Schelde. Se Granatstein, Jack (1994): The Generals: Canadian Senior Commanders in the Second World War, Stoddart 1. Utg.