Zeeland

Zeeland
Flagg Våpen
Provinshovedstad		Middelburg
Religioner (2005)		Protestanter 30 % Katolikker 20 % Muslimer 1,5 %
Areal · land · vann · totalt		10. største 1 788 km² 1 146 km² 2 934 km²
Innbyggertall · totalt · tetthet		11. største 379 948 (1 jan. 2005) 129,5/km²
Provinssang		Zeelands nasjonalsang
Politikk
Kongens kommissær		Han Polman
Beliggenhet
Zeeland 51°34′00″N 3°45′00″Ø

Zeeland er en provins sørvest i Nederland. Den består av (tidligere) øyer og halvøyer samt fastland langs grensen med Belgia. Provinsen har fått navnet «Zeeland» (Sjøland) takket være beliggenheten i deltaområdet der elvene Maas, Rhinen og Schelde kommer sammen. De største byene er Middelburg, Goes, Vlissingen og Terneuzen.

Store deler av provinsen befinner seg under havnivå, den siste store oversvømmelsen fant sted i 1953. Turisme er en viktig inntektskilde, spesielt besøker mange tyskere Zeeland. I enkelte områder firedobles befolkningen om sommeren.

Halvøyene og de tidligere øyene er:

• Zuid-Beveland (sammen med Walcheren en halvøy)
• Walcheren (halvøy, grenser på landsiden kun til Zuid-Beveland)
• Noord-Beveland (tidligere øy)
• Tholen (tidligere øy)
• Schouwen-Duiveland (tidligere øy)
• Sint-Philipsland (halvøy)
• Zeeuws-Vlaanderen er fastland som har landgrense med Belgia. Fra Zeeland kommer man hit via en tunnel (Westerscheldetunnelen) fra Vlissingen eller via Antwerpen i Belgia.

De viktigste fjordene er:

• Westerschelde mellom Zeeuws-Vlaanderen og Walcheren / Zuid-Beveland
• Veerse Meer mellom Noord-Beveland og Zuid-Beveland / Walcheren.
• Oosterschelde mellom Noord-Beveland / Zuid-Beveland og Schouwen-Duiveland. Øyene Tholen og Sint-Philipsland deler Oosterschelde i en nordlig og en sørlig del.
• Grevelingen mellom Schouwen-Duiveland og Goeree-Overflakkee, den siste hører til provinsen Zuid-Holland eller «Sør-Holland».

Middelburg er provinshovedstad, mens Vlissingen og Terneuzen er viktige havnebyer med store industriområder. Sentralt i provinsen ligger Goes. Disse fire byene har fra 30 000 til 50 000 innbyggere og er de største bosetningene i provinsen. Hulst og Zierikzee har rundt 10 000 innbyggere. I Zeeland ligger flere historiske småbyer som for eksempel Veere, Tholen og Sluis, ved siden av mange landsbyer og tettsteder.

I Zeeland er jordbruk og jordbruksrelaterte næringsveier viktig. Fruktdyrking drives i området som kalles Zak van Zuid-Beveland, blomsterdyrking på Tholen, og store områder med drivhus finnes ved Rilland og Kapelle.

Jordsmonnet i Zeeland er hovedsakelig leirjord, med mange tidligere bekker og kanaler (vaart). I den sørlige delen av Zeeuws-Vlaanderen er det sandjord. Utenfor dikene ligger leirbanker (kwelder) som i tidens løp har blitt så høye at de kun oversvømmes ved en ekstremt høy vannstand og sandbanker (slik) som ligger under vann ved høyvann. Zeeland har sanddyner langs kysten, de bredeste finnes på Schouwen-Duiveland, Zeeuws-Vlaanderen og Walcherens nordkyst, mens sanddynene på Walcherens sørlige kyst er meget smale.

Borsele Goes Hulst Kapelle Middelburg

Noord-Beveland Reimerswaal Schouwen-Duiveland Sluis

Terneuzen Tholen Veere Vlissingen

• Liste over byer og tettsteder i Zeeland
• Liste over tidligere kommuner i Zeeland

Zeeland var bebodd allerede før romerne kom til landet. Dette bevises av fossile benrester av for eksempel mammut, urokse og andre forhistoriske dyr som regelmessig blir funnet i zeelands elver og vann. Benøkser med hull til skaft, av og til med rester av skaftet i hullet, er bevis på at mennesker bodde her i steinalderen. Et slikt funn ble gjort i 1993 ved Colijnsplaat.^[1] Det antas at den enten ble brukt til trearbeider, eller som redskap på en bondegård. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at skaftet er laget av kristtorn.

Fra den Romerske jernalderen er andre funn gjort, som for eksempel votivstener som hadde blitt vasket opp på strendene og en statue av gudinnen Nehalennia som ble funnet av fiskere i Oosterschelde. 5. januar 1657 oppdaget man på stranden ved Domburg at en romersk helligdom hadde blitt avdekket av en langvarig storm. Flere votivstener og andre objekter ble reddet og plassert i Domburgs kirke. De fleste votivstenene var viet Nehalennia. Mange av votivstenene gikk tapt da kirken brant i 1848. I Zeeuws museumsdepot befinner det seg en sten der gudinnen er avbildet stående med venstre fot hvilende på stavnen til et skip. Denne stenen er datert til mellom år 180 og 230.^[2]

Kampen mot vannet har vært en rød tråd i Zeelands historie siden den tidlige middelalderen. Nesten hele provinsen befinner seg på havnivå eller lavere, med unntak av områder med sanddyner. Det menneskene i Zeeland hadde vunnet fra havet, tok det regelmessig tilbake. I dag kan landskapet best beskrives som et lappeteppe av tidligere havbunn og diker, og landskapet har gjennomgått store forandringer i tidens løp. Små øyer har vokst sammen til dagens (halv)øyer, mens andre tidligere bebodde områder står under vann.

Utenfor kysten ved Domburg, i Nordsjøen, lå på denne tiden handelsstedet Walacria. Mynter som er funnet på strendene viser at det ble drevet handel med området rundt Middelhavet og Skandinavia. I 837 overfalt og plyndret vikingene stedet, som deretter forfalt. Bortsett fra myntfunn har man også funnet noe som kalles et «toilettsett» av sølv på stranden. Settet består av en nesten 13 cm lang hårnål med en knute som er pyntet med filigran og en liten skje som ble brukt til å rense ørene. Et slikt sett hang gjerne på beltet til eieren. Settet er laget i det 9. århundre, men om det er laget i Zeeland eller Skandinavia er uvisst.^[3]

Provinsen var et område som både grevene av Holland og grevene av Flanderen gjorde krav på. I 1299 fikk greven av Holland kontrollen over Zeeland, i 1432 ble det en del av Nederlandene, og som senere gikk over i de 17 provinsene. Via giftermål ble disse Habsburgernes eiendom i 1477.

Under åttiårskrigen (også kjent som den Spansk-nederlandske krigen) stod Zeeland sammen med Unionen i Utrecht, og ble en del av De forente Nederlandene. Zeeuws-Vlaanderen hørte i denne tiden ikke til Zeeland, men falt under en del av Flandern (Staats-Vlaanderen) som ble inntatt av De forente Nederlandene.

Zeelands blomstringstid falt sammen med Hollands i det 16. og 17. århundre. Byer som i dag er relativt små (Middelburg, Vlissingen, Goes og Zierikzee), spilte den gang en viktig rolle i Nederlandene. Zeelands styrke lå i sjøfart – fiske, handel og marine var sentrale næringsveier. Takket være sjøfarten har provinsen en fortid innen slavehandel og handel med de nederlandske koloniene. Det nederlandske ostindiske kompani (ned. VOC / Vereenigde Oost-Indische Compagnie) spilte en viktig rolle, såvel i slavehandelen som i handel med koloniene. I Middelburg var Zeelands admiralstab forlagt, og videre hadde provinsen et antall orlogshavner.

Etter den franske okkupasjonen, der Zeeland ble kalt Bouches-de-l'Escaut (ned.: Monden van de Schelde (Scheldes utløp)) og konstitusjonen av det nederlandske kongedømmet i 1815, oppstod provinsen Zeeland slik vi kjenner den i dag.

I det 19. århundre ble Zuid-Beveland og Walcheren forbundet med fastlandet (Noord-Brabant) via jernbanen. Fra 1870 kunne Vlissingen, Middelburg og Goes nås med tog fra Bergen op Zoom og Roosendaal (Zeeuwse linje).

Takket være Zeelands strategiske plassering ble det under den andre verdenskrig blant annet bombardert og satt under vann (se også slaget ved Schelde og Ardenneroffensiven). Landskapet på Walcheren og byen Middelburg var spesielt utsatt, og ble sterkt forandret etter dette.

Natten til 1. februar 1953 ble Zeeland truffet av en stor oversvømmelse, som i Nederland er kalt de watersnood van 1953. For å unngå flere slike oversvømmelser ble det i 1960 startet det som er kjent som Deltaprosjektet (ned. Deltawerken). I tillegg til å beskytte Zeeland mot fremtidige oversvømmelser så forsterket demningene Zeelands forbindelser med resten av Nederland ved at veier ble anlagt på toppen av dem.

Deltaprosjektet fant ikke sted uten strid. Det største problemet var stengningen av Oosterschelde. I 1987 ble prosjektet avsluttet, og i ettertid er det tydelig at det brakte store forandringer i de økonomiske og sosiale strukturene på Zeelands øyer. Området, som tidligere var forholdsvis isolert, kan idag enkelt nås via gode veier. Turisme er i dag (2005) en viktig industri.

Tidligere bestod Zeeland av isolerte øyer med egen dialekt. Likevel er det mange overenskomster mellom de ulike øyene og Goeree-Overflakkee (Zuid-Holland), som gjøre at de relativt sett utgjør en enhet med hensyn til språk. Zeeuws former overgangen mellom hollandsk og vestflamsk. I Zeeuws-Vlaanderen avviker dialektene meget fra det som snakkes på øyene. I den vestlige og sentrale delen snakkes vestflamsk, mens øst-flamsk snakkes rundt Hulst. I en del landsbyer er fremdeles dialekten den herskende språkformen.

Store deler av Zeeland har lenge beholdt sine egne skikker, spesielt gjelder dette jordbruksdistriktene. Eksempler på dette er de zeeuwske bunadene, som fremdeles brukes daglig av en del eldre kvinner – mens de av flere brukes ved ulike spesielle anledninger. På Walcheren holder bøndene tradisjonen ringsteken levende, på en festdag i august prøver man fra hesteryggen å stikke en lanse gjennom en ring. Lokale spesialiteter slik som boterbabbelaars (en slags hard fløtekaramell) og bolussen (variant av kanelsnurrer) er populære blant turistene. Dialektene (se språk) regnes også til provinsens kulturarv.

Zeelands våpen tolkes ofte galt: man tror det er en løve som slåss mot bølgene, og mottoet, luctor et emergo (Latin for «jeg kjemper og overvinner») mener man da at refererer til landvinningen som fant sted her. Om man ser bedre etter, består våpenet av to deler: i den øverste delen sees en klatrende løve, og i den underste seks bølgende baner. Mottoet er knyttet til kampen mot Spania under åttiårskrigen.^{[trenger referanse]}

Fra 1870 kunne Vlissingen, Middelburg og Goes nås med tog fra Bergen op Zoom og Roosendaal (Zeeuwse linje).

Zeelandbroen forbinder siden 1965 Schouwen-Duiveland med Noord-Beveland. Siden 2003 forbinder Westerscheldetunnelen Zuid-Beveland med Zeeuws-Vlaanderen, og ble fergeforbindelsen over Westerschelde opphevet.

Den første europeeren som fortalte om New Zealand (maorisk: Aotearoa) var nederlenderen Abel Janszoon Tasman. Han kalte landet opprinnelig Staten Landt, noe som senere ble forandret av de nederlandske myndighetene. De gav landet det latinske navnet Nova Zeelandia og det nederlandske Nieuw Zeeland. Kaptein James Cook forandret navnet senere til New Zealand på engelsk. Mellom det gamle og det nye navnet er det bare en bokstav som gjør at navnet ikke er hundre prosent engelsk, New Sealand. Det sies at Z-en ble beholdt for å beholde den nederlandske uttalen av navnet. En annen teori påstår at kaptein Cook antok at Nieuw Zeeland hadde blitt oppkalt etter den danske øyen Sjælland (engelsk: Zealand). New Zealand er mer enn 100 ganger større enn den nederlandske provinsen, og har omtrent 10 ganger så mange innbyggere.

• Jan Peter Balkenende, politiker
• Danny Blind, fotballspiller
• Jacob Cats, dikter og jurist
• Wim van Hanegem, fotballspiller
• Michiel Adriaenszoon de Ruyter, admiral
• Annie M.G. Schmidt, forfatter

• (nl) Offisielt nettsted
• (en) Zeeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Zeelands geografi
• Grunnleggende informasjon om provinsen Arkivert 31. desember 2005 hos Wayback Machine.