Solnør

Solnør
LandNorges flagg Norge
Kart
Solnør
62°29′16″N 6°43′49″Ø
Hovedbygningen på Solnør. foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren

Solnør er en gård i Ålesund kommune (tidligere Skodje omkring 30 km øst for Ålesund). Gården er kjent fra middelalderen da den tilhørte Giskegodset.[1] Gården er på rundt 5000 mål hvorav en liten del innmark. Gården ligger rett øst for det smale og grunne Dragsundet som skiller Uksenøya fra fastlandet.[2][3][4] Det er trolig en stor forekomst av jerntitanmalm i berggrunnen ved Solnør.[5]

Innmarken brukes for en stor del til golfbane og har blant annet klubbhus for Ålesund golfklubb.[6] I 2024 ble eiendommen lagt ut for salg til 29 millioner kroner.[7] I 2023 foreslo Statens vegvesen å anlegge ny E39 gjennom golfbanen.[8]

Gården ble kjøpt av Ludvig Daae i 1820[9] og overtatt av hans sønn Ludvig Daae (1829–1893), de var henholdsvis onkel og søskenbarn av Suzannah Ibsen.[10]

Bygninger

[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen ble oppført av Ludvig Daae i 1820 og er fredet. Bygningen er av laftet tømmer og kledd med liggende panel.[11] Huset har dobbelroms midtgangsplan, og eksteriøret har klassisk symmetrisk preg med ark, valmet tak og hovedinngang midt på fasaden. Portalinnrammingen er klassisk med bueformet overstykke og søyler.[12] Det er et parkanlegg nedenfor bebyggelsen. Solnør var på 1800-tallet kjent for sitt bibliotek og Ludvig Daae (1829–1893) utvidet boksamlingen til 10.000 bind.[11]

Kontorbygningen fra 1868 er fredet; på gården er det stabbur og låve fra 1860-tallet.[13]

Elv og sagbruk

[rediger | rediger kilde]

Solnørelva har hatt flere kverner for maling av korn. Tømmer var lenge en viktig inntekt for gården, det var eget sagbruk nevnt i 1586 og den fine furuskogen ble kommentert av Hans Strøm.[2][3][4] Skotske og hollandske skip kom fra 1500-tallet av til Solnør for å kjøpe trelast.[11] Saga på Solnør er nevnt i 1563 er det eldste kjente sagbruket på Sunnmøre.[1]

Solnørelva har utløp ved gårdsbebyggelsen og ble vernet i 1993.[13] Solnørelva har et nedbørsfelt på 36 km2 med flere mindre innsjøer på knapt 200 m.o.h..[14]

[rediger | rediger kilde]

Navnet kan komme av elven som renner gjennom eiendommen eller av nør eller norr som betyr smalt sund..[2][3][4] Ivar Aasen skrev i 1840 at navnet Solnør trolig var meget gammelt og at lokal uttale var Solnår. Et regnskap for Giskegodset brukte i 1563 formen Solnor. Aasen trodde at navnet Solnør var relatert til Dragsundet (et smalt sund) og Oluf Rygh skrev at navnet er uvanlig.[15]

Inspirasjon for skjønnlitteratur

[rediger | rediger kilde]

På sin reise gjennom Vestlandet sommeren 1862 besøkte Henrik Ibsen hustruens slektninger på Solnør. Stedet kan ha vært en inspirasjon til Rosmersholm[10] (Moldegård i Molde og prestegården i Herøy der Suzannah vokste opp kan også ha vært inspirasjoner).[16] Ibsen var ett år eldre enn Ludvig Daae og bedde hadde gått på Heltbergs studentfabrikk.[17] Ibsen kom til Solnør 16. juli 1862 og ble der kjent med Peder Fylling. Ibsen skrev ned eller overtok en hel segnsamling etter Fylling, og disse finnes i Ibsens samlede verker.[18][19][20] Ibsen skrev om reisen i Illustreret Nyhedsblad.[17]

Magdalene Thoresen, Ibsens svigermor, var innom Solnør og møtte Peder Fylling. Segner Fylling formidlet til Thoresen brukte hun i Billeder fra Vestkysten (utgitt 1861).[21] Svigermoren hadde trolig fortalt Ibsen om Solnør og hun beskrev Fylling som en sjelden begavet person.[17]

Ivar Aasen

[rediger | rediger kilde]

Ludvig Daae og hans kone Barbara Wind hyrte i 1835 den unge Ivar Aasen som privatlærer til sine barn. Det var i tiden på Solnør Ivar Aasen formulerte sitt program i essayet «Om vort Skriftsprog»[22] og tiden på Solnør var avgjørende for at han bestemte seg for å gjenreise det norske språket.[23] Aasen hadde tidligere vært huslærer og gått i lære hos Hans Conrad Thoresen, Ludvig Daaes svoger og Henrik Ibsens svigerfar. Thoresen formidlet kontakt med Daae slik at Aasen fikk arbeid på Solnør.[24]

Aasen var syv år på Solnør og i den tiden begynte han å studere sunnmørsdialekten og drev studier av plantelivet i området. Aasen brukte den store boksamlingen på Solnør og lånte bøker av Daaes kontakter; Aasen lærte seg der gammelnorsk og studerte islandsk grammatik av Rasmus Rask. Kapellanen Johan Petter Berg i Borgund, senere gift med Lina Daae, hjalp Aasen med språkstudiene. Kaptein Daae abonnerte på aviser og tidsskrifter som Aasen leste, blant annet fulgte han debatt mellom P.A. Munch og Henrik Wergeland om norsk talemål og dansk skriftspråk. Munch antydet at et nytt norsk skriftspråk kunne bygge på en god dialekt og gammelnorsk, mens Wergeland mente at fornorsking av dansk var det beste. I august 1841 besøkte han Bergen med botanikken sin og beskrivelse av grammatikk og talemål på Sunnmøre. Biskop Jacob Neumann ble imponert over Aasens språkstudier og via Frederik Moltke Bugge medvirket Neumann til at Vitenskapsselskapet i 1842 tildelte Aasen et toårig stipend til å drive språkgransking på Vestlandet. Aasens reise fra Solnør til Bergen i 1841 var avgjørende for hans videre virke.[23][25][26]

Aasen holdt senere kontakt med Ludvig Daae som hadde vært hans elev på Solnør.[25][27]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b I balansepunktet. Sunnmørsposten forl. 1994. ISBN 8291450005. 
  2. ^ a b c Giske, Louis (1986). Bygdebok for Skodje. no#: Skodje sogelag. ISBN 8299141400. 
  3. ^ a b c Randers, Kristofer (1989). Sunnmøre. Ålesund-Sunnmøre turistforening. 
  4. ^ a b c Grytten, Harald (1980). Byvandring. Nordvest informasjon. ISBN 8290330057. 
  5. ^ Møre og Romsdal. no: Gyldendal. 1977. ISBN 8205091617. 
  6. ^ Norsk golf, april 2006.
  7. ^ OPSAL, BB-REIDAR (18. januar 2024). «Her budde Ivar Aasen: Unik historisk herregård med golfbane til salgs». Bygdebladet (på norsk). Besøkt 29. mai 2024. 
  8. ^ Stige, Per Ove (5. oktober 2023). «(+) Foreslår E39 gjennom Solnør golfbane». smp.no. Besøkt 29. mai 2024. 
  9. ^ Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.
  10. ^ a b Kona til Ibsen påverka Ibsens drama Apollon (Forskningsmagasinet UiO), 1. oktober 2007.
  11. ^ a b c Engelstad, Eivind S. (1963). Storgårder i Norge. no: Hjemmenes forlag. 
  12. ^ Sylthe, Christ Allan (1989): Freda bygningar på Sunnmøre. Tidsskrift for Sunnmøre historieforening, 65. årgang.
  13. ^ a b Melby, Morten W. (2001). Verdier i Solnørelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Møre og Romsdal. xx#: Direktoratet for naturforvaltning. ISBN 8270724785. 
  14. ^ Brettum, Pål (1995). Vurdering av vannkvalitet i Solnørvassdraget 1994. xx#: Norsk institutt for vannforskning. ISBN 8257727032. 
  15. ^ Krogsæter, Johan (1995). Stadnamn frå Sunnmøre. Nytt i ukas forl. ISBN 8291024030. 
  16. ^ Teateret Vårt (1996). Rosmersholm. Molde: Teateret Vårt. 
  17. ^ a b c Østvedt, Einar (1967). Med Henrik Ibsen i fjellheimen. no#: Oluf Rasmussens forl. 
  18. ^ Sørås, Odd (1993). Vestnes-presten og Henrik Ibsen. Romsdal Sogelag årsskrift.
  19. ^ Sulebust, Jarle (2006): Ibsen på Sunnmøre. Årbok for Sunnmøre. Utgitt av Sunnmøre historielag og Sunnmøre museum.
  20. ^ Østvedt, Einar (1968). Henrik Ibsen. no#: Gyldendal. 
  21. ^ Grøvik, Ivar (1968): Peder Fylling - ein føregangsmann i sunnmørsk kultursoge. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, årgang 43-44. (1967-1968).
  22. ^ Dag og Tid, 2. august 2013, s.16.
  23. ^ a b Nasjonsbygging og modernisering. Høgskulen i Volda. 2000. ISBN 8276611192. 
  24. ^ Venås, Kjell (2000). Ivar Aasen og universitetet. Universitetet i Oslo. ISBN 8290954123. 
  25. ^ a b Venås, Kjell (1996). Livssoga åt Ivar Aasen. Ivar Aasen-året 1996 (Samlaget m.fl.). 
  26. ^ Venås, Kjell (1996). Då tida var fullkomen. Norge: Novus. ISBN 8270992518. 
  27. ^ Walton, Stephen J. (1991). Ivar Aasens nedre halvdel. no#: Samlaget. ISBN 8252138225. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (no) «Solnør». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Solnør&oldid=24488116»