Ludvig Daae (1829–1893)
| Ludvig Daae | |||
|---|---|---|---|
 Ludvig Daae gjengitt i Verdens Gang 1884 | |||
| Født | 24. apr. 1829[1][2] Solnør | ||
| Død | 1. mai 1893[2] (64 år) Kristiansand | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, godseier, embetsmann | ||
| Søsken | Henrik Wind Daae | ||
| Barn | Aagaat Daae[3] Ludvik Daae | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1859–60, 1862–63, 1864, 1865–66, 1868–69, 1871–79, 1886–88 | |||
| Valgkrets | Romsdals amt; Aalesund og Molde | ||
| Lagtingets president | |||
| 1871- | |||
| Arméminister | |||
| 1884–1885 | |||
| Etterfølger | Johan Sverdrup | ||
| Odeltingets president | |||
| 1888– | |||
Ludvig Daae (født 24. april 1829 på Solnør i Skodje, død 1. mai 1893 i Kristiansand) var en norsk jurist, embetsmann, stortingsrepresentant og minister.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av kaptein Ludvig Daae (1792–1879) og Barbara Henrike Wind (1800–1860). Moren Barbara ble foreldreløs og vokste opp i Molde hos sin tante Anna Cecilie og hennes mann Frederik Motzfeldt. Senere flyttet Barbara til tanten Jacobine Caroline og hennes mann Andreas Landmark i Brandal på Hareid. Ludvig skrev selv at han ved dette ekteskapet (med Barbara) ble en meget velstående mann. Faren Ludvig var ordfører i Skodje.[4]
Faren hadde i 1820 kjøpt gården Solnør i Skodje, som ble et samlingssted på Sunnmøre (Ålesund var på den tiden ikke by).[5] Farfaren var presten Johan Christopher Haar Daae, og han var dermed søskenbarn av Henrik Ibsens kone Suzannah Ibsen. Han gikk på Molde skole fra 1843. I likhet med Henrik Ibsen studerte han ved Heltbergs studentfabrikk. Ibsen besøkte Daae etter opphold[6] på Hellesylt der Ibsen trolig fant inspirasjon til Brand. På Hellesylt møtte Ibsen presten Barman som også var en bekjent av Daae, muligens fra Heltberg - «vi havde begge gjennemgaat Heltbergs studenterfabrikk».[7] Broren Henrik Wind Daae (f. 1831) ble også undervist av Ivar Aasen og gikk også på Heltbergs studentfabrikk.[4] Gården Solnør kan ha vært en av flere inspirasjoner til Ibsens Rosmersholm.[8] Hans søster Margrete giftet seg med Peter Gustav Zwilgmeyer.
Han var gift med Anna Christine Schavland (1836–1904), datter av presten Aage Schavland og søster av litteraturhistoriker Olaf Skavlan og presten Sigvald Skavlan.[9][10] Han lærte latin under et opphold hos Schavland på Stranda.[4]
På grunn av det store antallet «Ludvig Daae» på den tiden gikk han under tilnavnet «Medalje-Daae».[9] Hans datter Barbara Wind Daae (født 1859) giftet seg med jurist og embetsmann Niels Giertsen Rogstad. Sønnen Ludvig Daae (1866-1925) var distriktslege og ordfører i Meløy.[4]
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Frem til han var 11 år, fikk han undervisning i hjemmet, av blant andre Ivar Aasen. Det var i tiden på Solnør Ivar Aasen formulerte sitt program i essayet «Om vort Skriftsprog».[11] En periode «leste han latin» hos prost Aage Schavland i Stranda.[4] Etter Molde latingymnasium og middelskole 1840–45, reiste Daae til Christiania og tok examen artium med laud fra Heltbergs studentfabrikk 1846 og cand.jur. med laud i juli 1850. I 1852 vant han H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for besvarelsen av universitetets historiske prisoppgave om «Aarsagerne til og Følgerne af de indvortes Krige i Norge i det 12te og 13de Aarhundrede». 1854 oppholdt han seg i lengre tid i København, hvor han foretok undersøkelser i Gehejmearkivet. Herfra avleverte han blant annet avskrifter til Diplomatarium Norvegicum og vant 1855 igjen gullmedalje, denne gang for besvarelsen av den juridiske prisoppgaven «Om Bevismidlerne i Misgjerningssager efter Magnus Lagabøters og Christian den 4des Love». Medaljene ga ham tilnavnet «Medalje-Daae».[4] Senere ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1879.
Han etterlot seg en boksamling på 18.000 bind.[4] Andre kilder oppgir boksamlingen til 10.000 bind, noe som på den tiden skal ha vært en av de største private.[12]
Embetsmannskarriere og lokalpolitisk virksomhet
[rediger | rediger kilde]I 1856 tok han autorisasjon som overrettssakfører og slo seg til på farsgården. Han ble gift 22. juli 1858 med Anne Kristine Skavlan (f. 1836).
4. oktober 1869 ble han utnevnt til fogd i Sunnmøre fogderi, og 13. september 1876 til sorenskriver i Nordre Sunnmøre. Straks etter at han flyttet til Solnør, ble han 1856 ordfører i Skodje formannskap og som sådan medlem i Romsdals amtsformannskap, hvor han i flere år arbeidet som formann i veikomiteen og som medlem av flere spesielle komiteer. Dessuten var han i lengre tid overformynder og forlikskommissær i hjembygden.
Han var tollkasserer i Kristiansand fra 1889 til han døde.[4]
Stortingskarriere
[rediger | rediger kilde]
Alt i 1857 ble han valgmann. Han møtte som 4. representant for Romsdals amt på Stortinget 1859–1861 (medlem av justiskomite nr. 2), og møtte senere som en av amtets representanter på samtlige storting fra 1862 til 1879, da han frasa seg gjenvalg. På stortingene 1862–1866 var han sekretær i kirkekomiteen, 1868–74 medlem av konstitusjonskomiteen (formann fra 1871), og 1875–79 formann i militærkomiteen. Dessuten var han medlem i valgkomiteen fra 1865 og av fullmaktskomiteen siden 1871, samt medlem av flere spesielle komiteer, nemlig stemmerettskomiteen 1868–69, jernbanekomiteen samme år, skattekomiteen, m. fl. I 1871 ble han overflyttet til Lagtinget, hvor han var president i de følgende år. Han var medlem av militærkommisjonen av 1870, han var formann i amtsmatrikuleringskommisjonene for Søndre Bergenhus amt 1871 og for Stavanger amt 1872. Ikke uventet ble han i 1876 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Han var utsending ved åpningen av Göta kanal i 1862 og kroningen i Trondheim i 1873.[4]
Armédepartementet
[rediger | rediger kilde]Da regjeringen Sverdrup ble dannet 26. juni 1884, ble Daae utnevnt til sjef for Armédepartementet. Denne stillingen fratrådte han 30. april 1885, hvorpå han igjen bosatte seg på Solnør. Etter grunnlovsbestemmelsen av 1. juli 1884 ble han deretter kåret til representant på Stortinget 1886–88 for bykretsen Ålesund og Molde.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ludvig_Daae[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 180[Hentet fra Wikidata]
- ^ runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
- ^ Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.
- ^ http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br%7Cintro_background.xhtml lest på nett 22.1.13
- ^ Barman, Ole (1904): Erindring fra 1861 til 1867. Trondhjem: Waldemar Janssens Bogtrykkeri
- ^ Kona til Ibsen påverka Ibsens drama Apollon (Forskningsmagasinet UiO), 1. oktober 2007.
- ^ a b (no) «Ludvig Daae (1829–1893)» i Store norske leksikon
- ^ Østvedt, Einar (1967). Med Henrik Ibsen i fjellheimen. no#: Oluf Rasmussens forl.
- ^ Dag og Tid, 2. august 2013, s.16.
- ^ Østvedt, Einar (1967). Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier. Skien: Oluf Rasmussens forl.
- ^ http://www.nsd.uib.no/polsys/ Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine. oppslag i arkiv 16. november 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ludvig Daae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Ludvig Daae hos Virksomme ord
- (no) Ludvig Daae i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør