Solveig Bøhle
| Solveig Bøhle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. apr. 1939 (85 år)Drangedal (Telemark) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, radioprodusent, radioprogramleder | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Askeladdprisen (1989) | ||
Solveig Bøhle (født 1939) er en norsk radio- og TV-programskaper, sakprosa-forfatter og statsstipendiat.
Yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Bibliotekar
[rediger | rediger kilde]Solveig Bøhle har bokhandlerutdannelse og eksamen ved Statens bibliotekskole, arbeidet som bibliotekar i Skien og København og har studieopphold ved Internationale Jugendbibliothek i München.
Medarbeider i NRK
[rediger | rediger kilde]Litteraturprogrammer og hørespill
[rediger | rediger kilde]Hun jobbet 36 år i NRK, der hun ble ansatt i 1966 med særlig ansvar for program om barne-og ungdomslitteratur. Hun laget litteraturprogram i radio og fjernsyn for barn og voksne, og portretterte Astrid Lindgren i flere program.
Hun var redaktør for opplesningsprogrammet Tid for bok (1969–1989). Hun var også produsent for hørespill for barn, blant annet produserte hun hørespillserien Nattpappaen, som var basert på en barnebok av svenske Maria Gripe.[1]
Sammen med Finn Lyngstad og musiker Knut Heljar Hagen utviklet hun radiofortellingen, lydillustrert opplesningsserie, som NRK solgte for utgivelse i lydbokformat til forlag: Charlie og sjokoladefabrikken (1980) og Georgs magiske medisin (1983) av Roald Dahl var de første av flere produksjoner som NRK solgte.
Hei! Har du noe å spørre om?
[rediger | rediger kilde]Sammen med Anne Torsvik startet hun innringningsprogrammet Hei! for barn. De utfordret fagfolk; barna som ringte skulle få svar på vanskelige spørsmål. Under oljekrisen i 1974–1975 tok havrettsminister Jens Evensen imot utfordringen. Han stilte opp i studio og besvarte barnas spørsmål om oljens framtid.
Programmer om kosthold og helse
[rediger | rediger kilde]Sammen med Astrid Brekken startet hun programserien Flere veier til god helse, et radioprogram om alternative behandlingsformer. I 1990 vant de Nasjonalforeningens pris for kosthold og helse med radioprogrammene Hverdagsmat, Vårt daglige brød og Spis for livet. (Teknisk regi: Erling Bjørklund)
Programmer om selvmord og om vanskelige relasjoner
[rediger | rediger kilde]I 1985 og 1987 laget Solveig Bøhle radioserier om selvmord og de pårørendes situasjon, og i 1990 fjernsynsserien Tausheten etterpå. Billedregien var ved Svein Bæren. Dette var første gang NRK i radio og fjernsyn satte søkelyset på selvmord.
Radioprogrammet Selv i døden hadde han ikke tilgitt meg – en historie der ingen tar ansvar før det er for sent, representerte NRK i Prix Futura 1987. (Musikk og teknisk regi: Tore Heggelund)
Dokumentar om Gustav og Alma Mahler
[rediger | rediger kilde]Sammen med Terje Hellem laget hun En stemme som aldri blir taus. Forelskelsen i det geniale og lengselen etter kjærlighet. Programmet var en dokumentar om komponisten Gustav Mahler og hans hustru Alma, og ble nominert til Prix Italia i 1993.
P2s fakta-avdeling
[rediger | rediger kilde]Fra 1993 jobbet hun i P2s fakta-avdeling med særlig ansvar for programmet På livet løs. Hun laget også en serie på fire programmer kalt En skal tørre at livet er ... Et av programmene handlet om musikk og rytme ved livets begynnelse, med utgangspunkt i musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvolds bok Det musiske menneske. Bjørkvold har senere skrevet om Bøhle at «(t)ypisk for Solveig Bøhles radiogrep — jeg har møtt henne flere ganger i radiosammenheng — er denne fine kombinasjonen av vitenskapelighet og lidenskapelighet, saklighet og nærhet. Som lytter har jeg hatt mye glede også av Solveig Bøhles litterære programmer. Jeg vil særlig framheve to portrettprogrammer med Astrid Lindgren fra november 1988, som jeg siterte fra i Det Musiske Menneske. Begge programmene står referert i bokas litteraturliste.».[2]
Verv og statsstipendium
[rediger | rediger kilde]Hun har sittet i Norsk kulturråds utvalg for billedbøker og 1986-88 i styret til Norsk barnebokinstitutt.
Solveig Bøhle er statsstipendiat fra 2002
Priser
[rediger | rediger kilde]- Damms mediapris 1984
- Askeladdprisen 1989
- Hirschfeldtprisen 1990
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1988 Noen blir tilbake. Når et menneske tar sitt liv. ExLibris; nytt opplag Cappelen Damm (2013)[3]
- 1992 Kom inn i min natt. Kom inn i min drøm. Solveig Bøhle (red.) Gyldendal
- 1994 Når kroppen husker det du vil glemme. Gyldendal
- 1997 Fars døtre. Gyldendal
- 2001 Kroppens skjulte språk. Når følelser blir smerte. Gyldendal Fakta[4]
- 2003 Når årene kommer. Samtaler om den tredje alderen. Gyldendal Fakta
- 2004 Å ville døden sterkere enn livet. Om depresjon, selvmord og de pårørendes situasjon. Gyldendal akademisk[5]
- 2005 Det viktige håpet. Samtaler med pårørende om samarbeid og gjensidig tillit i psykisk helsevern. Medlex
- 2007 Utgått på dato. Refleksjoner rundt det å bli eldre. Gyldendal Fakta
- 2008 Når kroppen husker det du vil glemme. Utvidet og oppgradert utgave.(Utgitt på Bazar forlag, som senere ble kjøpt opp av Cappelen Damm)[6]
- 2013 Diagnose: brystkreft. Om egne valg og livskvalitet. Cappelen Damm
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sesong 1 - Nattpappaen». NRK Radio (på norsk). Besøkt 7. februar 2021. «Hørespill for barn i seks deler av Maria Gripe. Julia har fått barnevakt om natten, siden alenemammaen hennes jobber nattevakt på sykehuset. Oversatt av Tor Åge Bringsværd. Produsent: Solveig Bøhle. Teknisk regi: Odd Nilsen. Sendt i Barnas kvarter.»
- ^ «Jon-Roar Bjørkvold - Radio». www.freidig.no. Besøkt 7. februar 2021. «1993, NRK, P2, Oslo: En skal tørre at livet er ... | Dette programmet med Solveig Bøhle inngikk i en serie på fire programmer. Her snakket vi primært om sang og rytme som kommunikasjonsformer i overgangen fra ufødt til nyfødt liv, med utgangspunkt i Det Musiske Menneske. | Typisk for Solveig Bøhles radiogrep — jeg har møtt henne flere ganger i radiosammenheng — er denne fine kombinasjonen av vitenskapelighet og lidenskapelighet, saklighet og nærhet. | Som lytter har jeg hatt mye glede også av Solveig Bøhles litterære programmer. Jeg vil særlig framheve to portrettprogrammer med Astrid Lindgren fra november 1988, som jeg siterte fra i Det Musiske Menneske. Begge programmene står referert i bokas litteraturliste.»
- ^ «Noen blir tilbake». Cappelendamm (på norsk). 2013. Besøkt 7. februar 2021. «Hvert år opplever en rekke mennesker at en nær og kjær person tar sitt eget liv. I denne klassikeren forteller pårørende åpent om sine opplevelser - om sorgen og savnet, om forsøkene på å forstå og viljen til å leve videre. De forteller for å hjelpe andre, slik at sorgen ikke fryser fast. Det gjør den om den ikke får ord. Det er flere selvmord enn trafikkofre i Norge. Da Noen blir tilbake ble utgitt på slutten av 1980-tallet, var boken epokegjørende; ingen hadde skrevet om de etterlatte før. Den har vært til hjelp for tusenvis av etterlatte opp gjennom årene. Nå er den endelig her igjen.»
- ^ Christian F. Borchgrevink (20. februar 2002). «Bokanmeldelse: Når følelser blir smerter». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). ISSN 0029-2001. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ Retterstøl, Nils (21. april 2005). «God, ny bok om selvmordsproblemer». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). ISSN 0029-2001. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ «Når kroppen husker det du vil glemme». Cappelendamm.no (på norsk). 2013. Besøkt 7. februar 2021.