Steinerskoler

Steinerskoler, eller Waldorf-skoler, som denne skolen kalles de fleste steder i verden, med unntak av Norge og Danmark, er skoler som bygger på steinerpedagogikk, en utdannelsesfilosofi grunnlagt av den østerrikske filosofen Rudolf Steiner (1861–1925). Steinerpedagogikken, som er en internasjonalt utbredt reformpedagogikk, bygger på Rudolf Steiners antroposofi, og legger særlig vekt på humanistiske dannelsesidealer. Kunst og musikk er også integrert i undervisningen.

I 2007 eksisterte det på verdensbasis 958 steinerskoler, av disse lå 665 i Europa. Det finnes steinerskoler på alle kontinenter, men de fleste ligger i vestlige land. I Norge er det 34 steinerskoler, deriblant en rekke skoler og tilknyttede institusjoner i Oslo-området. De enkelte skolene er organisert som selvstendige stiftelser. Skolenes daglige drift styres av et kollegium som består av alle lærerne ved skolen. Selve skolene er stiftelser som følger normale stiftelsesstatutter med ansvarlig styre og så videre. I Norge samarbeider skolene gjennom Steinerskoleforbundet.

Steinerskolene oppstod i oppbruddstiden etter første verdenskrig i Tyskland. En sentral impuls var tregreningsbevegelsen, som også hadde sitt utspring i antroposofien. I 1919 bad direktøren for Waldorf-Astoria-fabrikken i Stuttgart, Emil Molt, Steiner om å ta det pedagogiske ansvaret for en skole for barna til de ansatte arbeiderne ved fabrikken. Steiner påtok seg ansvaret for å gi råd til lærerkollegiet og bygge opp skolen. Etter Waldorf-Astoria-fabrikkens skole fikk bevegelsen Waldorf-navnet som siden er blitt brukt de fleste steder i verden. I årene som fulgte ble det grunnlagt en rekke steinerskoler i Tyskland og i utlandet. Den første norske steinerskolen, Rudolf Steinerskolen i Oslo, ble grunnlagt i 1926. Steinerskolene i Bergen og Trondheim ble grunnlagt få år senere. Den store oppblomstringen av Steinerskoler kom ikke før på slutten av 1970-tallet. Antroposofien ble, blant annet på grunn av sin vektlegging av humanistiske idealer, utsatt for nasjonalsosialistisk forfølgelse under Hitler-regimet i Tyskland, og omkring 1937 ble steinerskolene i Tyskland oppløst. Etter annen verdenskrig kom det til nygrunnleggelser, først i et mer begrenset omfang. Fra 1970-tallet har steinerskolene vært i sterk vekst i store deler av verden.

Steinerpedagogikken er lite preget av motetenkning. Det er lagt vekt på at elevene får møte det beste i verdens kulturarv, og at de gjennom 13 skoleår får være med på en vandring gjennom historien, fra mytisk tid og frem til dataalderen.

Svein Bøhn i «Å tenne en ild», en læreplan for norske steinerskoler

Selv om den pedagogiske tenkningen innen steinerskolebevegelsen bygger på filosofien antroposofi er ikke skolene livssynsskoler, og antroposofi er heller ikke noe tema i undervisningen.

Steinerskolene er i Norge godkjent som faglig-pedagogiske alternative skoler. Ifølge steinerpedagogikken mener man at hvert individ har sitt utviklingspotensiale, og gjennom skolens arbeid søker man å gi hver elev muligheter til personlig vekst og utfoldelse. Steinerskolens mål er å gi barna en mulighet til å finne sin egen vei og mestre sine personlige utfordringer. Steinerskolen legger bl.a. vekt på kunst, musikk og læring av minst to fremmedspråk. Det legges vekt på at læreren skal formidle stoffet direkte, og bruken av lærebøker er mer begrenset enn i offentlige skoler. Undervisningsformene i steinerskolen er ellers forholdsvis tradisjonelle, og lite preget av de siste årenes norske reformpedagogikk.

Steinerdukker laget av ull og bomull brukes i steinerpedagogikken.

Skolene er kollegialt styrt, det vil si at beslutningene tas av lærerkollegiet, som kan delegere roller som forvaltningsleder (daglig leder) og pedagogisk leder. Slike roller går gjerne på omgang i lærerkollegiet og innehas sjelden av samme person lenger enn noen få år. Også foreldrene spiller en viktig rolle i driften av skolene, også når det gjelder å skaffe midler til skolens aktiviteter gjennom årlige høstmarked og julemarked. Det er utarbeidet en egen håndbok for klassekontakter som ligger på Foreldreforbundets nettsted.

Friskoleloven regulerer norske friskoler, det vil si skoler som ikke er drevet av det offentlige. I Norge er Steinerskoleforbundet med i Friskolenes kontaktforum sammen med Norsk Montessoriforbund, Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL) og Kristne Friskolers Forbund (KFF).

Eurytmi er en bevegelseskunst og et bevegelsesfag i steinerskolen, direkte oversatt fra gresk, betyr ordet skjønn bevegelse. Eurytmien ble utviklet i årene 1912-1924 av Rudolf Steiner sammen med det, på den tiden, revolusjonerende pedagogiske konsept med bl.a. to fremmedspråk og eurytmi fra 1. klasse som obligatoriske fag. Rudolf Steiner mente at dette var synlig tale og sang.

I løpet av det 2. videregående trinn, som regel i februar, må elevene påbegynne et arbeid med en oppgave de vil levere inn ett år senere. Oppgaven leveres med andre ord inn i 3. videregående trinn. Oppgaven er det nærmeste Steinerskolen kommer til en eksamen, og anses derfor ofte som et substitutt for dette. Årsoppgaven er et stort selvstendig arbeid der elevene må lære seg å jobbe selvstendig, og blir ofte høyt verdsatt og prioritert som en stor del av det videregående løpet. Ved innlevering lages en utstilling, og det holdes også et kort foredrag for alle interesserte, inkludert sensorer.

Årsoppgaven må ha et teoretisk og et kunstnerisk/praktisk aspekt, og være på mellom 30 og 60 sider, praktisk del ikke inkludert. Kan over 100 arbeidstimer dokumenteres kan oppgaven snevres ned til 20 sider. Elevene får hjelp av en selvvalgt, ekstern veileder, og en veileder fra skolens lærerstab.

Oppgaven vurderes av en ekstern sensor og en eller flere interne sensorer. Mens ekstern sensor har størst fagkunnskap, vil de interne sensorer lese alle oppgavene og sørge for at de blir vurdert omtrent likt. Oppgaven gis tallkarakter. Er eleven misfornøyd med sensuren på oppgaven, kan hun/han sende inn en skriftlig klage innen en frist. Klagen skal, i motsetning til klagemål angående for eksempel periodehefter, ikke begrunnes. Sendes en klage inn til skolen, vil oppgaven gis en helt ny sensor. Karakteren som settes denne gang vil være endelig, og kan ikke påklages.

En silkebok er Steinerskolens offisielle skrivebok som fylles ved hjelp av muntlige presentasjoner fra læreren. En silkebok er et enkelt hefte bundet sammen ved hjelp av et fargerikt omslag, fylt med silkeark for å bevare og skille farge fra side til side. Steinerpedagogikken lar eleven arbeide med silkeboken i såkalte Hovedfag, skoledagens første periode. Silkeboken blir også hjemmelekse. Silkeboken blir gradvis bearbeidet i en periode som kan variere fra 2 til 4 uker, men arbeid over lengre tid kan også forekomme. Dette er ett av områdene Steinerskolen skiller seg fra andre skoler på.

• Steinerskolene i Norge
• Steinerbarnehagene i Norge
• Adresse til skolene
• Rudolf Steinerhøyskolen
• «Å tenne en ild» (norsk læreplan, PDF)
• Steinerskolenes Foreldreforbund
• Har Steinerskolebarn bedre helse? Foredrag av Anette Bender, Norske Legers Forening for Antroposofisk Medisin .
• Den internasjonale listen over kjente eks-steinerskoleelever på engelsk
• Steinerkritikk
• Waldorfcritics
• Steinerpedagogikk (kritisk dansk artikkel)^{[død lenke]}