Sufi Abu Taleb

Sufi Abu Taleb
Født27. jan. 1925[1]Rediger på Wikidata
Egypt
Død21. feb. 2008[2]Rediger på Wikidata (83 år)
Kuala Lumpur
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Universitetet i Kairo
La Sapienza
PartiDet nasjonaldemokratiske parti
NasjonalitetEgypt[3]
UtmerkelserÆreslegionen
De to nil-ordenen
Republikkens orden
State Appreciation Award
Fungerende President av Egypt
6. oktober 1981–14. oktober 1981
ForgjengerAnwar Sadat
EtterfølgerHosni Mubarak
Egypts folkeforsamlings ordstyrer
4. november 1978–4. november 1983
ForgjengerSayed Marey
EtterfølgerMohamed Kamel Leilah

Sufi Abu Taleb (født 27. januar 1925 i Tameyya i Fayyūm gubernija, død 21. februar 2008) var en egyptisk politiker og i en kort periode fungerende statsoverhode i Egypt.

Etter å ha fullført videregående skole ble Taleb medlem av Juridisk Fakultet ved Universitetet i Kairo, der han tok en bachelorgrad i 1946. Taleb mottok også et diplom i offentlig rett i 1947, og i 1948 fikk han et stipend for å studere i Frankrike ved Universitetet i Paris, der han blant annet mottok et diplom i privatrett i 1950. I 1957 tok Taleb sin doktorgrad. Han fungerte i åtte dager som Egypts statsoverhode etter drapet på president Anwar Sadat den 6. oktober 1981, før Hosni Mubarak tiltrådte som landets neste president. Taleb ble ikke ansett som en seriøs kandidat til dette vervet, og han trakk seg som fungerende president til fordel for daværende visepresident Hosni Mubarak.

Sufi Abu Taleb døde 21. februar 2008 i Malaysia, 83 år gammel. Han reiste kort tid før sin død til Malaysia for å delta under en jubileumsfest for tidligere studenter fra al-Azhar universitetet i Kairo. Taleb hadde to sønner og to døtre og mange barnebarn. Sønnen Ahmad Sufi Abu Taleb er en uavhengig politiker som i 2000 ble innvalgt i det egyptiske parlament, der han representerte sitt distrikt Tamia.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Prabook, oppført som Sufi Ahmadu Bello University, Prabook-ID 1297338[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ africa.reuters.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 29. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]