Tidslinje for angrepet på Norge i 1940

Tidslinje for angrepet på Norge 1940 er oversikt over hendelser som ledet opp til den tyske invasjonen 9. april og de etterfølgende kamphandlinger til alle norske styrker kapitulerte.

  • 1. september 1939: krigen innledes ved at Tyskland invaderte Polen, Norge erklærte seg nøytralt
  • 30. november 1939: Vinterkrigen begynner med Sovjetunionens angrep på Finland
  • 7. desember 1939: "Thomas Walton" senket av U38 i Vestfjorden[1]
  • 11. desember 1939: Garoufalia senket av U38 på Folla.[1]
  • 18. desember 1939: Vidkun Quisling besøkte Hitler i Berlin
  • 16. februar: Altmark-saken skapte tvil om Norge nøytralitet
  • 12. mars: Britisk ekspedisjonsstyrke til Finland klargjort
  • 13. mars: Freden i Moskva 1940 avsluttet Vinterkrigen
  • 14. mars: Operasjon Plymouth avblåst.[1]
  • 28. mars: De allierte vedtok operasjon Wilfred (minelegging)[1]
  • 1. april 1940: Hitler ga klarsignal for angrep på Norge
  • 3. april: Operasjon Weserübung, de første skipene forlot tysk havn mot Norge og Narvik[1]
  • 6. april: Tyske lasteskip fra tysk havn mot Kristiansand, Stavanger, Bergen.[1]
  • 7. april: Admiralitetet i London informerte Norge om tyske skip i Nordsjøen
  • 8. april:
    • Britisk marine la ut miner ved kysten av Norge
    • Tysk marine observert i Storebælt
    • ca kl 12:00: MS «Rio de Janeiro» med tyske soldater senket ved Lillesand
    • Overkommandoen mottok meldinger om tysk styrker på marsj mot Danmark
    • Oberst Pohlman kom til Oslo med tog fra København[1]

8. april 1940

[rediger | rediger kilde]
    • om morgenen: Oberst Hatledal ba general Laake sette i verk mobilisering.[1]
    • kl 17:40: Stortinget ble i lukket møte informert om utviklingen og drøftet for stengte dører.[1]
    • ca kl 18:00: Telegram fra britiske myndigheter om tysk flåtebevegelse retning Narvik.[1]
    • kl 21:00: Regjeringsmøte, mobilisering ikke drøftet.[1]
    • kl 22:00: Patruljebåt «Pol III» varslet om tysk marine i ytre Oslofjord.
    • kl 22:30: Pol III skytes i senk og kaptein Leif Welding-Olsen falt som første nordmann i motstandskampen i Norge.
    • kl 23:23: Overkommandoen mottok melding om angrep i ytre Oslofjord
    • kl 01:30: Regjeringen holdt krisemøte, landet var i krig
    • kl 03:00: Regjeringen gir generalstaben beskjed om mobilisering
    • kl 04:00: Tyske skip inntok Bergen
    • kl 04:21: Blücher ble beskutt fra Oscarsborg og sank
    • kl 04:30: Regjeringen avviste ultimatum overlevert av den tyske sendemannen Curt Bräuer[2][3]
    • kl 05:00: Kamp mellom tyske og britiske skip ved Lofoten
    • tidlig morgen: Tysk styrker besatte Narvik etter å ha senket «Norge» og «Eidsvold»
    • kl 07:00: Regjeringen, medlemmer av stortinget, kongefamilien og embetsmenn forlot Oslo, også utenlandske diplomater evakuerte
    • kl 07:00: Koht sa i radiointervju på Oslo Østbane at det var full mobilisering.[1]
    • etter kl 07:00: Tyske fly landet på Fornebu og tok kontroll der
    • kl 08:00: Hærens overkommando flyttet fra Oslo til Eidsvoll
    • formiddag: Tyske styrker inntok Oslo sentrum
    • Bergen, Trondheim, Egersund, Stavanger og Kristiansand besatt
  • 10. april:
  • 11. april ca kl 17-18: Elverum ble bombet
  • 12. april: Ruges overkommando til Øyer i Gudbrandsdalen[1]
  • 13. april:
    • kl 04:00: Den norske styrken oppga Fossum bro
    • kl 04:30: Frank Foley kom til Ruges hovedkvarter på Øyer og satte opp radiosamband til London[4]
    • kl 17.00: Halden ble besatt
    • Britisk marine tok kontroll over Ofotfjorden i det andre sjøslaget om Narvik
  • 14. april:
    • 3000 norske soldater fra Østfold gikk over grensen til Sverige[1]
    • To bataljoner av IR3 overga seg ved Kongsberg
    • Tyske fallskjermstyrker besatte Dombås
  • 15. april:
    • 3. divisjon med 2000 soldater overga seg ved Kristiansand
    • Britiske styrker landsatt i Namsos[1]
  • 17. april: Britiske styrker gikk mot Follafoss og Steinkjer
  • 17. april: Hitler ga ordre om at Dietl og 3. Gebirgsdivision skulle la seg internere i Sverige.[1]
  • 18. april:
    • Britiske 148. brigade landsatt på Åndalsnes, 146. brigade («Mauriceforce») landsatt i Namsos
    • Hamar og Elverum inntatt av tyske styrker[1]
  • 19. april:
    • kl 11:00: Tyske fallskjermstyrker ved Dombås overga seg
    • Britiske soldater sendt til Gudbrandsdalen, kamp ved Åsmarka og Lundehøgda
    • 5000 franske soldater til Namsos
  • 20. april: Namsos ble helt ødelagt av tysk bombing
  • 21–22. april: Steinkjer bombes - britiske styrker i og rundt byen.
  • 26. april (kveld): Tyske styrker tok Kvam etter harde kamper
  • 28. april:
    • Tyske styrker kom til Otta og til Kvikne[5]
    • Kamper i Nåverdalen nedenfor Kvikne, norsk styrke overga seg om kvelden.[6]
  • 28-29. april: Kristiansund bombet til ruiner
  • 29. april:
    • Molde bombet og brent
    • Norske styrker i Gausdal overga seg
  • 30. april: Tyske styrker sørfra inntok Berkåk (29. april ifølge andre kilder[6]) og møtte kl 11:45 tyske styrker nordfra. Forsvaret av Sør-Norge oppgitt.[5]
  • 1. mai: Norske styrker i Valdres overgir seg etter tre ukers kamp
  • 2. mai:
    • Britiske marine evakuerte Åndalsnes
    • Ruge og stab fra Molde til Tromsø
  • 3. mai: Brigaden i Trøndelag IR13 (5. Divisjon) under oberst O. B. Getz kapitulerer
  • 4. mai: Britisk og fransk marine ledet av Mountbatten evakuerte Namsos
  • 5. mai: Den siste norske styrken i Telemark overga seg
  • 7-8. mai: Norway Debate, Chamberlain gikk av, Churchill tok over[5]

Videre kamper i Nordland

[rediger | rediger kilde]
  • 2-7. mai: Norske styrker avanserte på Læigastind-massivet
  • 13. mai: Alliert landgang i Bjerkvik
  • 14-24. mai: Norske og polske styrker avanserte i fjellterrenget
  • 10. mai:
  • 17. mai: Tyske styrker inntok Mo i Rana
  • 23.–26. mai: Kampene på Storjord og Pothus
  • 27. mai: Bodø ble bombet
  • 28. mai: Franske og norske styrker gjenerobret Narvik
  • 30. mai til 8. juni: Norsk og tyske styrker i fortsatt kamp ved grensen
  • 7. juni: Kongen, kronprinsen og regjeringen fra Tromsø til Storbritannia
  • 9. juni, kl 24:00: Norske styrker avsluttet krigshandlingene
  • 10. juni: Norske militære styrker overga seg, kapitulasjonsavtaler undertegnet i Trondheim og på Bjørnfjell
  • 18. juni: Den norske grensevakten i Øst-Finnmark ble oppløst
  • 23. juli: Det norske flagget på Vardøhus festning ble firt.[7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Skodvin, Magne: Krig og okkupasjon. Oslo: Samlaget 1990.
  2. ^ Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): 9. april. Oslo: Spartacus.
  3. ^ Koht, Halvdan: Frå skanse til skanse. Minne frå krigsmånadene i Noreg 1940. Oslo: Tiden, 1947.
  4. ^ Årflot, Odd: Soldat, april 1940. Oslo: Samlaget, 1985.
  5. ^ a b c Grimnes, Ole Kristian (1984): Norge i krig. Bind 1. Serien redigert av Magne Skodvin Oslo: Aschehoug.
  6. ^ a b Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): 9. april. Oslo: Spartacus.
  7. ^ Pressemelding (6. desember 2016). «Kåseri om Edvard Os». fjordabladet.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2020. Besøkt 8. juli 2020. 
  8. ^ Andersen, Trygve (1997). Varanger bataljons historie 1898-1995. Porsangmoen: Finnmark regiment. ISBN 8299452309.