Voldemort

Fyrst Voldemort (Tom Dredolo Venster)
Fyrst Voldemort etter han ble gjenfødt i Harry Potter og Ildbegeret.
Kjønn		Mann
Hus		Smygard
Lojalitet		Seg selv.
Introdusert ved opptreden		Harry Potter og De vises stein
Originalt navn		Lord Voldemort (Tom Marvolo Riddle)
Portrettert av i filmene		Richard Bremmer (stemme, film 1) Christian Coulson (ung Tom Venster, film 2) Ralph Fiennes (film 4,5) Frank Dillane (16 år gammel Tom Venster film 6) Hero Fiennes (11 år gammel Tom Venster film 6)

Fyrst Voldemort (født 31. desember 1926) er en fiktiv figur fra Harry Potter-bøkene av J.K. Rowling. Han er en ond trollmann som vil sikre seg uforliknelig makt og oppnå udødelighet gjennom utførelsen av mørk magi. Han er så fryktet av det magiske samfunnet at de fleste omtaler ham som «Han-du-vet» eller «Han-Hvis-Navn-Må-Være-Unevnt», siden de ikke tør å uttale navnet hans. Hans tilhengere, dødseterne, kaller ham vanligvis «Mørkets Herre». Voldemort er ansett som en av de mektigste magikerne i moderne tid.

Voldemorts navn kan oversettes som flukt fra døden eller tyveri av døden fra fransk (Vol de mort). Han konstruerte tittelen «Voldemort den store» som et anagram av sitt fødenavn Tom Dredolo Venster. På engelsk er det utsagnet I am Lord Voldemort («jeg er fyrst Voldemort») som brukes, et anagram av hans fødenavn i de engelske bøkene, Tom Marvolo Riddle. Voldemort døde 2. mai 1998 under slaget ved Galtvort under den andre trollmannskrigen.

Fyrst Voldemort ble født som Tom Dredolo Venster på nyttårsaften 1926. Hans far het Tom Venster sr. og hans mor het Miseria Mørch. Via sin mor var han den siste etterfølger etter Salazar Smygard.

Venster ble forlatt av sin far, og hans mor døde kun kort tid etter hans fødsel, så han vokste opp på et barnehjem. Da han ble 11 år gammel inviterte Albus Humlesnurr ham til å gå på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Selv som barn hadde han utviklet noe kontroll over sine ferdigheter som magiker, noe som blir sett på som et tegn på at han var en potensielt veldig mektig magiker. Innen Humlesnurr møtte ham for første gang kunne han flytte ting ved hjelp av tankene, få slanger til å utføre hans kommandoer, Ormtunge, tilføye andre smerte, og få onde ting til å hende med de som plaget ham. Han viste imidlertid også grusomhet, en tendens til å misbruke sine magiske ferdigheter og mangel på moral.

Som elev ved Galtvort greide Venster generelt å skjule sine motiver, og ble ansett som en arbeidsom og talentfull elev. Han var begavet nok til å bli både prefekt og topptillitsmann, selv om Humlesnurr aldri glemte hva Venster bekjente å ha gjort som barn, og derfor aldri helt stolte på ham. Han begynte å bruke navnet «fyrst Voldemort» blant enkelte av sine tilhengere allerede ved skolen, og ville siden gå så langt som å oppgi sitt ekte navn og kun gjøre bruk av tittelen. Mens Venster var ved Galtvort, omga han seg med en gruppe andre elever fra Smygard som han omtalte som venner, men som han ikke følte medlidenhet med. Mange av disse «vennene» ville senere ende opp som dødsetere. Da Venster gikk i sitt femte år på skolen, åpnet han Mysteriekammeret og tok livet av Stina, en gompefødt elev. Bare professor Humlesnurr mistenkte ham^[1] siden Venster hadde vist seg fra sin mest sjarmerende side overfor de fleste ansatte ved skolen, inkludert eliksirlærer Horatsion E.F. Snilehorn.^[2]

Etter å ha fullført sin utdannelse søkte Voldemort på jobben som lærer i forsvar mot svartekunst ved Galtvort. Humlesnurr spekulerer rundt teorien om at han søkte denne jobben for å tilegne seg et av Gudrik Griffing eller Rasla Ravnklos objekter som blir holdt ved skolen. Hans søken etter jobb ble avslått av den daværende rektor Armando Duppel på grunnlag av at han var for ung. Isteden tok han en foreløpig jobb som hjelpegutt ved butikken Borgia og Brust, men forlot denne jobben etter å ved hjelp av tyveri og mord ha fått tak i Salazar Smygards medaljong og en kopp som bar Håsblås' grevling for å bruke dem som malacruxer. Voldemort forsvant siden, og ble ikke sett igjen på mange år. Ti år senere returnerte han til Galtvort for å be om jobben som lærer i forsvar mot svartekunster igjen, men denne gangen fikk han avslag fra Humlesnurr på grunnlag av at han hadde vist seg upålitelig. Det blir bemerket i bøkene at Voldemort framsto som mye mindre menneskelig denne gangen, og han ba om å bli tiltalt ved sin nye tittel heller enn «Tom Venster», et ønske Humlesnurr ikke etterkom.

Lite er kjent om tiden mellom Vensters skolegang ved Galtvort og da han kom til makten rundt 1970. En eller annen gang i løpet av perioden avslørte han sine sanne ambisjoner, og han mistet støtten han hadde fra en del av de eldre trollmannsfamiliene. Det er fortsatt uklart hva Voldemorts eksakte mål var. Det britiske Magidepartementet arbeidet mot Voldemort, et arbeid som stort sett ble ledet av Bart Kroek sr., sammen med Føniksordenen, som ble ledet av Humlesnurr. Humlesnurr ble ansett som den eneste magikeren som Voldemort noensinne fryktet, og Galtvort var en av de få trygge stedene under denne farlige perioden.

Under denne perioden var det mye mistanke og frykt i magikersamfunnet. Folket følte at de aldri kunne være sikre på hvem som var på Voldemorts side og hvem som ikke var det. Voldemort og hans tilhengere brukte trylleformler som førte til en ekstrem smerte eller en øyeblikkelig død, og andre formler som ga den som kastet formelen muligheten til å kontrollere en annen person. Denne tredje formelen, «Befalius-forbannelsen», var et kontrovesielt emne, siden mange som var på Voldemorts side senere påsto at de var under påvirkning av denne formelen hele tiden, og dermed uskyldige. Noen av disse personene ble siden satt fri, men det er mange bevis på at flere av de påstått uskyldige opptrådte av egen fri vilje, deriblant Lucifus Malfang.

Voldemort hadde sin egen gruppe pålitelige allierte, dødseterne, som han hadde kontroll over ved å kontinuerlig, og ofte, straffe dem brutalt. Et av dødseternes kjennetegn var å mane frem Mørkets Merke, en grønn skalle med en slange kommende ut av munnen, som sitt symbol der de hadde begått drap og lignende. De hadde også Mørkets Merke tatovert på den venstre underarmen, en tatovering som Voldemort kan bruke til å sende beskjed om at bæreren skal immivere til hans side.

Til tross for Magidepartementet og Humlesnurrs anstrengelser, var Voldemort like ved å vinne kampen, siden han hadde infiltrert mange av deres organisasjoner med sine spioner. Det britiske magikersamfunnet ble holdt under beleiring, og det ble revet fra hverandre via en utbredt mistanke til alt og alle.

Så, tidlig i 1980, falt Rakel Rummelfiold i transe mens hun var på jobbintervju med Albus Humlesnurr, og ga en profeti:

«Han med makt til å knuse Mørkets Herre er på vei ... Han skal fødes hos dem som tre ganger har vist Mørkets Herre tross, fødes når den sjuende måned dør ... Mørkets Herre skal merke ham som sin like, men han skal eie krefter som er Mørkets Herre ukjente ... Den ene må dø for den andres hånd, for så lenge begge lever, kan ingen av dem leve ... Han med makt til å knuse Mørkets Herre, skal fødes når den sjuende måned dør ...»

To gutter passet til beskrivelsen som ble gitt i profetien: Nilus Langballe og Harry Potter. Severus Slur overhørte profetien som Rummelfiold ga, og informerte Voldemort. Slur hadde imidlertid bare fått med seg de første par linjene, og dermed ikke informasjonen om at han skulle eie krefter som er mørkets herre ukjente. Voldemort trodde Harry var den mest sannsynlige risikofaktoren for ham senere, selv om Nilus var fullblods (og dermed, ifølge Voldemorts syn på ting, en bedre magiker), og dro for å ta livet av barnet. Ved å gjøre dette merket han ham som sin like, og bekreftet at profetien handlet om Harry.

31. oktober 1981 ankom Voldemort hjemmet til Jakob og Lilly Potter, viktige medlemmer av Føniksordenen, i Gudriksdal. Jakob Potter ble drept med en gang, og Lilly Potter ga sitt liv for å redde sin sønn. Denne kjærlighetserklæringen ga Harry en uventet beskyttelse, som gjorde at Voldemort mislyktes i sitt forsøk på å bruke «Avada Kadavra»-formelen for å ta livet av ham.

Den ett år gamle Harry ble således den første og eneste kjente overlevende etter en «Avada Kadavra»-formel, med bare et lynformet arr i pannen som spor etter mordforbannelsen. Forbannelsen ble slått tilbake på Voldemort, og reduserte ham til en skygge av sitt tidligere selv, såvidt i live. Han greide å overleve bare på grunn av at han tidligere hadde delt sin sjel i syv, hvorav seks av delene var blitt gjemt i objekter kjent som malacruxer, som lot Voldemort unnslippe døden så lenge disse objektene var intakte. Voldemort flyktet og forsvant i ti år.

Nyheten om Voldemorts fall spredte seg raskt gjennom magikersamfunnet. Uten sin personlige makt til å bygge opp under dem, ga mange av hans tilhengere opp. Noen få forsøkte å finne ham, men lyktes ikke. Over natten ble Harry kjendis og ble kjent som «Gutten som overlevde». Mange dødsetere ble tatt til fange og sendt til fengselet Azkaban.

Voldemort søkte tilflukt i en skog i Albania, der selv det å eksistere var en kamp for ham. Hans eneste gjenværende evne var å besette andres kropp, og han besatte ofte slanger. Dyrekropper gjorde det vanskelig for ham å utføre magi, et viktig hinder for ham for å skape seg en korporlig kropp igjen.

Så, tidlig på 1990-tallet, støtte professor Krengle, lærer ved forsvar mot svartekunster, på Voldemort i en skog i Transilvania på en av sine reiser. Om han ble fristet av lovnader om makt eller ble offer for et av Voldemorts mange triks vet man ikke, men han ga seg over i Voldemorts tjeneste og lot Voldemort besette seg. Han reiste til London og forsøkte, med hjelp fra sin mester, å få tak i De vises stein, som ville ha tillatt Voldemort å få tilbake sin tidligere form og makt, samt å bli udødelig. Da han fant ut at steinen var flyttet fra Flirgott til Galtvort, forsøkte han å finne måter å få tak i steinen på. Voldemorts planer ble imidlertid forkludret av Harry, som nå hadde begynt sitt første år ved Galtvort, og Voldemort måtte forlate kroppen han hadde besatt, for dermed å ta livet av Krengle.

Voldemort dro tilbake i skjul, sint for at hans dødsetere hadde forlatt ham, og redd for at han ikke ville finne en annen magiker å besette. Han holdt seg i skjul i to år i Albania. I denne perioden greide Lucius Malfang å sende en av Voldemorts malacruxer – Tom Vensters dagbok – inn i Galtvort ved å skjule den blant eiendelene til en elev, Gulla Wiltersen. Ved hjelp av denne dagboken greide Tom Vensters minne (egentlig en bit av Voldemorts sjel) å manipulere Gulla til å åpne Mysteriekammeret igjen, og tok nesten livet av flere elever. Harry overvant ham imidlertid igjen. Det er ikke kjent hva som ville skjedd hvis Venster hadde greid å ta all livsenergien fra Gulla, men forfatter J.K. Rowling har nevnt at det ville ha styrket den nåværende Voldemort.

Heldigvis for Voldemort tvang en serie hendelser Petter Pittelpytt, som tidligere hadde forrådt Harrys foreldre, til å forlate sitt skjulested og dra på leting etter Voldemort. Mens han lette etter sin tidligere herre, kidnappet han Berta Flurp, og av henne fikk Voldemort etter mye tortur informasjon nok til å utforme en plan til hvordan han skulle lage en ny kropp til seg selv. Han brukte et gammelt magisk rituale til å gjenskape sin tidligere kropp, der Harrys blod var en del av prosessen han trengte til sin gjenfødelse, slik at han ikke skulle ta skade av å berøre Harry. Etter sin gjenfødelse tilkalte Voldemort dødseterne sine, og forsøkte å ta livet av Harry, men Harry greide å unnslippe av igjen.

I begynnelsen nektet magidepartementet å tro på at fyrst Voldemort hadde gjenoppstått. Magiminister Kornelius Bloeuf startet en kampanje hvor Harry Potters uttalelser ble trukket i tvil. Humlesnurr ble på sin side anklaget for å være senil, og ble fjernet fra flere av sine viktige stillinger. Harry ble fremstilt som en oppmerksomhetssyk løgner, eller psykisk ustabil. I mellomtiden søkte Lucifus Malfang innflytelse over magidepartementet, og støttet opp under Bloeufs tro på at den ekte trusselen kom fra den mektige Humlesnurr, ikke en gjenoppstått Voldemort.

For å motarbeide Voldemort samlet Humlesnurr Føniksordenen igjen, som etablerte sitt hovedkvarter i Sirius Svaarts familiehjem, Grimold Plass 12 i London. Han sendte også invitasjon til jøtulene og andre ikke-mennesker som Voldemort kunne finne på å lure over på sin side.

I mellomtiden ventet Voldemort, og planla nøye sine neste trekk. Bare en håndfull magikere – dødseterne og medlemmene i Føniksordenen – visste eller trodde på at han var tilbake, noe som ga Voldemort fri bane til å utføre sine planer. Han greide å overbevise jøtulene, desperantene og mange av varulvene til å kommer over på sin side.

Etter å ha lagt en plan som sikret at noen av de fengslede dødseterne i Azkaban kunne rømme, begynte Voldemort å planlegge Harrys død, samt at han skulle få tak i resten av Rummelfiolds profeti om Harry og Voldemort, en profeti som ble oppbevart i magidepartementets mysterieavdeling. Denne planen feilet, og den eneste kopien av profetien ble ødelagt. Alle unntatt en av dødseterne som ble sendt for å få tak i profetien ble tatt til fange av Føniksordenen etter en strid inne i magidepartementets bygning.

Under den samme striden falt imidlertid Sirius Svaart gjennom en mystisk portal og forsvant. Portalen var antakelig laget av departementet slik at de kunne studere døden. Blindet av sinne og sorg jaget Harry etter dødseteren som var ansvarlig for dødsfallet, Sirius' kusine Bellatrix DeMons. De havnet i kamp, men DeMons ble reddet av at Voldemort selv kom til stedet. Harry ble på sin side reddet fra Voldemorts angrep av professor Humlesnurr ankomst.

Her fulgte en duell mellom Humlesnurr og Voldemort, helt til Voldemort til slutt forsvant, og tok med seg DeMons. Han ble imidlertid sett av magiministeren, som endelig aksepterte at Voldemort var tilbake. Dette førte til at den tidligere frykten og mistanken som hadde gjennomsyret magikersamfunnet kom tilbake.

Voldemorts neste skritt var å fremføre et angrep på sin mest formidable fiende, Humlesnurr. Dette skulle han oppnå gjennom Draco Malfang, en elev ved Galtvort, og Lucius Malfangs sønn, som året før hadde blitt arrestert og sendt til Azkaban etter slaget i mysterieavdelingen. Mens Humlesnurr, sammen med Harry, dro på oppdrag for å finne og ødelegge en av Voldemorts malacruxer, angrep dødseterne Galtvort. Da de returnerte ble også Harry og Humlesnurr med i kampen, men en sterkt svekket Humlesnurr møtte sin død i form av Severus Slur, som opptrådte for å fullføre oppdraget Voldemort hadde gitt Draco Malfang, på grunn av et ubrytelig løfte han hadde inngått med Dracos mor, Narcissa Malfang. I den siste boken kommer det fram at Hummelsnurr hadde blitt dødelig såret av den ene ringen som Voldermort brukte som malacrux. Den eneste som viste dette, uten om Hummelsnurr selv, var Severus Slur. Slur hadde lovet Hummelsnurr å ta livet av han slik at Dracos sjel ikke skulle bli ødelagt av et mord. Med den eneste han noen sinne fryktet død, var Voldemorts største fiende (unntatt Harry) borte, og kampen hadde nå tilsynelatende tippet i Voldemorts favør.

I Harry Potter og dødstalismanene får Voldemort endelig fritt spillerom etter at Humlesnurr er død. Voldemort tar over Magidepartementet, og overtar magisamfunnet. men han holder seg i skyggene. For det han vil mest av alt er å drepe Harry Potter, gutten som overlevde alle de tidligere angrepene hans. Han finner seg en ny stav, Oldstaven, en legendarisk tryllestav som sies å være uovervinnelig.

Voldermort dør til slutt under slaget om Galtvort, hvor han duellerer mot Harry og Avada Kadavra-forbannelsen slår tilbake på ham.

Voldemort blir beskrevet med kritthvit hud, røde øyne med pupiller lik en katts, men i filmen har han blå øyne, en skjelettaktig tynn kropp og lange tynne hender med unaturlig lange fingre. Det er ikke noe bevis i bøkene for at han er skallet (bortsett fra før han fikk kreftene igjen på gravplassen av Ormsvans, ble han fremstilt som hårløs), men filmene har i senere tid fremstilt ham slik. Tidlig i livet var Voldemort en pen mann med sort hår, før hans utseende begynte å endre seg på grunn av hans eksperimenter med svartekunster. Transformasjonen til sin mer monsterliknende tilstand skyldes for det meste at han har delt sjelen sin opp ved hjelp av avansert mørk magi for å lage malacruxer.

Voldemort blir portrettert allerede fra barndommen som utilfreds med det han anser som et «normalt» liv. Han ønsker å være «spesiell» og var faktisk i stand til å bevisst kontrollere sin tryllestavløse magi i en veldig ung alder. Han begynte etterhvert å hate navnet sitt, delvis på grunn av at det satte ham i sammenheng med en far han hatet, men også på grunn av at «Tom» er et ganske normalt navn og ikke ga etternavnet «Venster» den unikheten han krevde. Av denne grunnen adopterte han et psevdonym basert på et anagram av sitt fødenavn.

Voldemort er også en ormmunn: en magiker som kan snakke med slanger på deres eget språk, ormtunge. Dette er en egenskap han har arvet fra sin forgjenger, Salazar Smygard, som han er siste gjenlevende etterkommer av. Voldemort videreførte uten å vite det denne egenskapen til Harry da han forsøkte å ta livet av ham.

Voldemort er omtalt som verdens største psykomantiker, som betyr at han kan «lese» en persons tanker (selv om Slur påstår at dette er en vanlig misforståelse da man ikke kan lese tanker slik man leser en bok) og han kan også beskytte sine egne tanker fra påvirkning utenfra.

Voldemort har også i sin arroganse vist en tendens til å glemme det som virker som små ubetydelige detaljer, noe som har ført til at han flere ganger har mislyktes i sine planer. I Harry Potter og De vises stein sier han at han hadde glemt den gamle magien som beskyttet Harry, etter at hans mor døde for å redde ham. I Harry Potter og Mysteriekammeret glemmer han at en føniks' tårer har helbredende krefter.

Voldemorts tryllestav er laget av barlind, et treslag som kan assosieres med udødelighet, og som produserer en giftig sevje. Den er tretten og en halv tomme lang, og har en føniksfjær i kjernen. Fjæren er fra Humlesnurrs kjæleføniks, Vulcan. Siden bare to staver kan være like, ga Vulcan bare én fjær til som skulle brukes i en tryllestav, en tryllestav Harry Potter endte opp med å kjøpe. Siden de to tryllestavene har en kjerne fra samme kilde, kan de ikke fungere skikkelig mot hverandre. Hvis de blir tvunget til kamp mot hverandre, vil man få Hexus Historicus, som vil si at stavene vil forsøke å tvinge hverandre til å vise skygger av trylleformlene den har kastet tidligere, i motsatt kronologisk rekkefølge. Alt dette hadde en viktig rolle i hvordan Harry Potter greide å rømme fra Voldemort mot slutten av Harry Potter og Ildbegeret.

Etter mye spekulasjon avslørte J.K. Rowling at Voldemorts største frykt er «vanærende død», og at Hambuser vil ta formen av Voldemorts døde kropp for å skremme ham. Det Voldemort ønsker seg mest av alt i verden er å være allmektig og evig – som også er det han vil se i speilet mørd. Humlesnurr uttalte i Harry Potter og Halvblodsprinsen at Voldemort i hemmelighet frykter både lik og mørket, men at «det er det ukjente vi frykter når vi ser på døden og mørket, ingenting annet» (kapittel 26).

I Harry Potter og De vises stein er Voldemort bare et ansikt bak på professor Krengles hode. Dette ble laget ved hjelp av dataanimasjon, og stemmen til Voldemort ble gitt av Richard Bremmer. I denne filmen var Voldemort også vist i en tilbakesynssekvens der han ankommer Jakob og Lilly Potters hjem for å ta livet av dem. I denne scenen blir Voldemort spilt av Ian Hart, skuespilleren som hadde rollen som professor Krengle i den samme filmen.

I Harry Potter og Mysteriekammeret fremstår Voldemort som et minne av sitt yngre selv, Galtvorteleven Tom Venster, som blir spilt av Christian Coulson.

Voldemort opptrer ikke i Harry Potter og Fangen fra Azkaban og i Harry Potter og halvblodsprinsen.

I Harry Potter og Ildbegeret, som var den første filmen der Voldemort blir sett i sin faktiske fysiske form, blir han portrettert av Ralph Fiennes.

Personene i filmene virker som om de blir mindre berørt av å høre Voldemorts navn enn personene i bøkene.

I Harry Potter og føniksordenen blir ikke voldemort forandret, men har en stor duell med Humlesnurr.

Det går rykter om at Voldemort har en fjern familie, som startet med Salazar Smygards barnebarn, noe som vil si at Harry Potter og Voldemort er i slekt.

Voldemorts fødenavn var Tom Dredolo Venster. I den andre boken forklarer han at han har utredet navnet «Voldemort» fra et anagram av sitt navn

TOM DREDOLO VENSTER → VOLDEMORT DEN STORE

Likt et stort antall andre navn i Harry Potter-romanene ser det ut til at «Voldemort» har fransk opprinnelse. Vol de mort kan bety enten «flykt fra døden» eller «tyveri av døden». Ordet de kan også oversettes til «fra», som gir «flykt fra døden». Gitt Voldemorts frykt for døden og forsøk på å oppnå udødelighet er også denne meningen passende.

I oversatte versjoner av Harry Potter og Mysteriekammeret var Voldemorts opprinnelige navn endret fra det engelske Tom Marvolo Riddle slik at det skulle passe med anagrammet. I den polskspråklige utgaven valgte oversetteren Andrzej Polkowski ikke å endre navnet, antakeligvis på grunn av vanskelighetene med å oversette anagrammet til en meningsfylt setning. I den portugisiske utgaven (som er forskjellig fra den brasilianske utgaven) ble heller ikke navnet endret.

Mørkets Merke er i Harry Potter-bøkene Voldemorts tegn. Det består av grønn røyk og ser ut som en hodeskalle av smaragdgrønne stjerner, med en slange ut av munnen. Mørkets merke fremkalles på himmelen med formelen Morsmordre, vanligvis etter at dødseterne eller Voldemort har utført et drap. Mørkets merke er også på venstre under arm på alle dødseterne (tilhengerne til Mørkes Herre (Voldemort))

I Harry Potter og Ildbegeret hører Harry, Ronny og Hermine noen si formelen som viser Merket. Litt senere kommer departementstrollmenn og tror at de har kalt det frem. Bart Kroeks husnisse Blunka finner tryllestaven som ble brukt, og som Harry mistet tidligere. Blunka blir beskyldt for å ha kalt det frem, men det viser seg at hun er uskyldig, for det var sønnen til Bart Kroek, Bart Kroek Jr. Likevel gir Bart Kroek henne klær. Dette gjør at hun er fri, men husnisser vil ikke dette.

• Dødseter
• Tom Vensters dagbok

• Lev Grossman, «J.K. Rowling Hogwarts and All». TIME Magazine, 25. juli 2005, Vol. 166, No. 4

• Fyrst Voldemort – «Revolutionizing Harry Potter Websites» Arkivert 25. november 2005 hos Wayback Machine.
• Oversatte navn i Harry Potter-verdenen
• Tidslinje over Voldemorts liv