Trajansøylen

Trajansøylen
Trajansøylen på Trajans forum i Roma
Generelt
StedIV Templum Pacis, Roma
Byggeår107–114
Arkitektur
PeriodeRomerriket
ArkitektApollodoros fra Damaskus
MaterialeCarraramarmor
Mål28.91 meter høy, inkl. plint
35,07 meter høy, inkl. pidestall
Interiør
DekorRelieff
Beliggenhet
Kart
Trajansøylen
41°53′45″N 12°29′03″Ø
Trajansøylen på Commons

Trajansøylen (italiensk: Colonna Traiana, latin: COLVMNA·TRAIANI) er en romersk triumfsøyle i Roma som feirer den romerske keiser Trajans seier i de dakiske krigene. Den ble antagelig konstruert under overoppsyn av arkitekt Apollodoros fra Damaskus på oppdrag fra det romerske senatet. Søylen står i Trajans forum, bygget i nærheten av Quirinalhøyden, nord for Forum Romanum. Monumentet ble fullført i 113 e.Kr. Den frittstående søylen er bemerkelsesverdig for sine relieffskulpturer som strekker seg i en spiral opp mot toppen. Motivet beskriver en episk krig mellom romere og dakere (101–102 og 105–106). Dens formgivning har siden inspirert og preget et antall seierssøyler, både i antikken og i moderne tid.

Trajansøylen er rundt 30 meter høy (35 meter inkludert en høy pidestall) og fire meter i diameter (se nøyaktige spesifikasjoner nedenfor). Dens skaft er gjort av en rekke på tjue tromler av carraramarmor[1] satt oppå hverandre, hver av dem med en vekt på rundt 32 tonn,[2] og med en diameter på 3,7 meter. Den 190 meter lange frisen med relieffer snor seg oppover skaftet 23 ganger. Inni skaftet er det en spiraltrapp med 185 trinn som gir tilgang til en utsiktsplattform på toppen. Pidestallen til søylen veier 53,3 tonn, og som måtte bli løftet opp til en høyde på rundt 34 meter.[3]

Antikke mynter indikerer innledende planer om å toppe søylen med en statue av en fugl, antagelig en ørn,[4] men etter at søylen var bygget ble det isteden plassert en statue av Trajan på dette stedet. Denne statuen forsvant en gang i middelalderen. Den 4. desember 1587 ble toppen kronet av pave Sixtus V av apostelen Peter, som fortsatt står der.[5] (Marcus Aurelius-søylen fikk plassert apostelen Paulus på toppen) Søylen ble opprinnelig flankert av to biblioteker som kan ha inneholdt Trajans avhandlinger på de dakiske kriger på skriftruller. Arkeologen Filippo Coarelli mener at slike skriftruller var grunnlaget både for søylens design og dens visuelle fortelling i frisen. Søylen viser 2 662 figurer og 155 scener, og Trajan selv framstår 58 ganger i fortellingen.[6] Beretningen begynner nederst og snor seg oppover, fortalt bortimot som en tegneserie, og var nok lettere å skjelne i antikken da figurene var fargelagt.[7]

Frisen

[rediger | rediger kilde]
Hårete dakere (venstre) i kamp med romerske soldater.

Design

[rediger | rediger kilde]

Den sammenhengende, spiralformede frisen tvinner seg 23 ganger basen og til toppen, og var i sin tid en arkitektonisk nyvinning.[8] Designet ble adoptert av senere keisere som Marcus Aurelius. Frisen er på rundt 1 meter ved søylens base og øker jevnt til 1,2 meter på toppen.[9] Scenene utfolder seg uavbrutt. Ofte er det benyttet en rekke ulike perspektiver i en og samme scene, slik at mer i scenen kan bli vist; eksempelvis en annen vinkel er vist for å vise frem menn som arbeider bak en mur.

Fortellingen

[rediger | rediger kilde]
Dakiske drake.

Frisen framstiller Trajans to seierrike militære kampanjer mot Dakia i det området som i dag er Romania. Den nedre halvdelen illustrerer den første krigen i årene 101–102, og den øvre halvdelen den andre krigen i årene 105–106. Disse krigføringene var samtidig med byggingen av søylen. Gjennom det hele gjentar frisen standardiserte scener av keiserlig adresserende holdning (adlocutio), renselseseremoni (lustratio), og hæren ut på kampanje (profectio). Scener av slag er minoritet på søylen, isteden framhever den bilder av vanlige soldater som utfører seremonier og bygging.[10]

Krigen mot Dakia handlet om erobring og ekspansjon. Derfor var målet med de dakiske krigene å legge Dakia inn under og integrere landet i Romerriket som en romersk provins. Framstillinger av voldelige handlinger mot utenlandske kvinner og barn er derfor ikke-eksisterende.[8] En del forskere har foreslått at mangelen på slagscener og det store antallet scener med bygging er særskilt propaganda beregnet for den urbane befolkning i Roma, som det primære publikumet, og adresserte deres frykt og mistro til hæren ved å framstille dens krigføring som en med minimal direkte skader.[8]

Nøkkelhendelser som ble framstilt var den første kryssingen av elven Donau av den romerske legion, Trajans båtreise opp Donau, dakere som overgir mot slutten av den første, den store ofringen ved broen av Donau under den andre krigen, angrepet på den dakiske hovedstaden, og den dakiske kong Decebalus som begikk selvmord framfor å la seg ta til fange.[11] De to seksjonene er adskilt ved en personifisering av seiersgudinnen Victoria som skriver på et skjold, flankert på begge sider av tropaeum (troféer).

Figurer

[rediger | rediger kilde]
Romersk carroballista, en vogn med et påmontert feltartilleri (detalj).

Det er gjort stor møye i skille menn og kvinner fra begge sider foruten også rangordningen innenfor de særskilte gruppene. Scenene er overfylt av sjøfolk, soldater, statsmenn og prester, omtrent 2 500 figurer i alt. Det består også av verdifull informasjon om romersk og dakiske våpen og krigføring, slik som klær, festninger, skip, våpentyper og lignende. Relieffene viser detaljer som en ballista (kastemaskin). De presise detaljer i bildene skaper en form for «virkelighetseffekt»[12] slik at de kan oppfattes som en objektiv historisk sannhet.[8]

Keiser Trajan er avbildet realistisk i veristisk stil og gjør 59 opptredener blant sine tropper. Fokuset på Trajan som den heroiske hovedpersonen er sentral.[13] Framstillingen av den romerske hæren som vennlig og varsom kan også ha sin årsak i målet å framstille Trajan som en mann med dydene «rettferdighet, barmhjertig, måteholden, og behersket.»[13]

Kvinner og barbarer

[rediger | rediger kilde]
Dakiske kvinner nakne, sammenbundete soldater.

Kvinner okkuperer og definerer hovedsakelig kanten og omrisset av scenene. Imidlertid ble vanlige dødelige kvinner svært sjeldent framstilt i romersk kunst (i motsetning til gudinner) at det er verd å merke seg at de ble inkludert i dette krigsmonumentet. I den mannlige diskurs om krig er kvinner visuelle tropeer som utvikler ytterligere ideen om underkastelse ved å feminisere den erobrede fienden.[8]

I midlertid er det på søylen «en av de mest uvanlige, forstyrrende og voldelige framstillinger av kvinner i romersk kunst, torturscenen.» [8] I denne scenen er fem dakiske kvinner avbildet hvor de torturer tre nakne menn med bundet bak på ryggen. Er det krigsenker som tar hevn, eller er en grotesk scene hvor kjønn ble benyttet for å øke ydmykelsen? Scenen synes å vise til en historisk episode som muligens var kjent i samtiden, men hvor kunnskapen og betydningen av den siden har gått tapt.[14] Det er også framstillinger av romere som holder fiendens halshogde hode fast med tennene mens de svinger sverdet. Om ikke annet viser søylens bilder at siviliserte romere kunne være likeså ville og barbariske som sine langhårete og rufsete fiender.[15][16]

Setting og lokalisering

[rediger | rediger kilde]
To eksempler på mynter (Dupondius) preget i 114-116 e.Kr. som viser Trajansøylen med den opprinnelige stauten på toppen og Trajans portrett.

I dag er Trajansøylen det mest framtredende arkitektoniske trekket i Trajans forum, etterlatt bortimot intakt, med unntak av slitasje fra miljø og alder, men nå helt isolert fra de omgivelser den en gang sto i. Søylen ble plassert i den nordligste punkt i forumet, og fungerte som brennpunktet for hele forumkomplekset. Den var omgitt på tre sider av to flankerende biblioteker og Basilica Ulpia. De to bibliotekene til nordøst og sørvest for søylen var for studiet av skriftruller skrevet både på latin og gresk.[17] Disse bibliotekene ble bygd samtidig med søylen.[18]

De hadde tilsynelatende utsiktsplattformer i øverste etasje for å beskue to sider av søylen. Ved å ha et opphøyd utsyn kunne figurene i scenene, som var utskåret i lavt relieff og med malte figurer og med enkelte detaljer i metall, bli studert i detaljer. Det var dog ikke mulig for antikkens tilskuere for de øverste delene å følge spiralen helt rundt. Problemet med synbarhet er tydelig ved å sammenligne Trajansøylen med Marcus Aurelius-søylen. Figurene på den sistnevnte, senere søylen er hogd ut i et dypere relieff og forenklet øverst ettersom det ikke var noen bygninger rett ved som kunne tjene som plattformer for tilskuerne. Denne annerledes utskjæringsteknikken synes å ha blitt adoptert for økt synbarhet.

De to bibliotekene ved søylen bidro til fremme keiserens propagandaprogram. I tillegg til fungere som utsikt til søylen, huset de verdifulle litteraturverker for folket i Roma. Blant de tekstene som ble oppbevart er ganske sikkert Trajans egen redegjørelse av de dakiske kriger, men nå gått tapt.[19] Relieffene på søylen som dokumenterte krigene i Dakia ville ha vært en fargerikt komplement til Trajans skriftlige redegjørelse av krigene. Folket i Roma ble påminnet om hans militære seirer hver gang de var innom forumet.[20] Kombinasjonen av søylen og de praktfulle bygningene som omga den var antagelig et inspirerende syn.

Hensikt

[rediger | rediger kilde]
Slagscene mellom romerske og dakiske soldater.

Det er uklart om Trajansøylen hadde til hensikt å fungere som krigsminne eller som ren propaganda. Tradisjonell forskning har forstått søylen som et glorifiserende monument som fremmet Trajan som Romas største keiser. Imidlertid har nyere rekonstruksjoner av Trajans forum slått fast at ethvert utsyn over søylen ville ha blitt bortimot blokkert av de to bibliotekene som sto tett inntil. Ettersom de var vanskelig å følge spiralfrisen fra bunnen og til toppen var kraften i søylens fortelling kraft ganske begrenset.

På den annen side, slik som den franske arkeologen Paul Veyne merket seg, relieffene kunne bli lest «vertikalt» nedenfra med keiserens figur gjenkjennbar på tvers av billedbåndet — akkurat som på Colonne Vendôme i Paris hvor figuren av Napoléon Bonaparte kan bli plukket opp, scene for scene. I tillegg ga bibliotekenes plattformer muligheter til å observere søylens øverste deler og ga således et mer fullstendig utsyn til den totale mengden av frisens fortelling.

Mens det er åpenbart at Trajansøylen ikke ble plassert på et altfor velegnet sted for synbarhet, er det umulig å avvise den som en form for glorifiserende hensikt. Det er det betydelig punkt at søylen var meget utfordrende å bygge og det er usannsynlig at den ble plassert på forumet med den hensikt være skjult eller ute av direkte utsikt.[21] Det er også en betydningsfullt at søylen fungerte som et åpenbart symbol for Trajan. Da Trajan døde i 117 ble asken etter ham og hans kone Plotina plassert inni sokkelen. Hele søylen fungerte da som deres enorme gravmæle. Urnen av gull forsvant derimot en gang i middelalderen.[22] På toppen av søylen sto en statue av keiseren. Det betydde at på bakkenivå i forumet, som var sentrum for livet i Roma, var Trajans jordiske levninger oppbevart, frisen fortalte i spiraler mot toppen hans triumf i de dakiske kriger, og fullførte med en strålende statue av keiseren. Om man tar hensyn til praksisen med guddommeliggjøring av de romerske keiserne, som var forventet i denne tidsepoken, særskilt av den strålende Trajan, er det vanskelig å overse symbolismen her. Trajans jordiske levninger ble værende i forumet med det romerske folk, mens hans erobringer sendt ham opp til himmelen. Søylens åpenbare hensikt var å være et symbol og en markering på hans forherligelse.[21]

At søylen fungerer som et offentlig gravmonument har blitt vurdert. Etter Trajans død i 117 bestemte det romerske senatet at Trajans aske skulle gravlegges i søylens kvadratiske fundament, som var dekorert med erobrete dakiske våpen og rustninger. I dette kan det forstås at Trajan selv hadde til hensikt at søylen skulle være hans siste hvilested fra prosjektets foretagende, og at likhetene i design med andre gravstrukturer gjorde det til et naturlig valg for det romerske senatet.[23] I særdeleshet krevde frisen at tilskuerne måtte vandre rundt søylen for å følge fortellingen var samsvarende med romersk gravpraksis, og som trakk oppmerksomheten mot sentrum og Trajans siste hvilested.

Kanskje er den enkleste fortolkningen gitt av inskripsjonen skrevet ved inngangen (oversettelse nedenfor): at søylens eksistens var ingeniørteknisk prestasjon grunnet den enorme arbeidet som var nødvendig for dens konstruksjon.[24]

Inskripsjon

[rediger | rediger kilde]
Inskripsjonsplaten over inngangen til søylens indre (øverste bilde)

Inskripsjon ved søylens pidestall sier:

SENATVS·POPVLVSQVE·ROMANVS

IMP·CAESARI·DIVI·NERVAE·F·NERVAE
TRAIANO·AVG·GERM·DACICO·PONTIF
MAXIMO·TRIB·POT·XVII·IMP·VI·COS·VI·P·P
AD·DECLARANDVM·QVANTAE·ALTITVDINIS
MONS·ET·LOCVS·TANT<IS·OPER>IBVS·SIT·EGESTVS

Trajans søyle en gang rundt 1896

Oversettelse av inskripsjonen:

Senatet og folket i Roma [gir eller dedikerer dette] til keiseren Cæsar, sønn av den guddommelige Nerva, Nerva Traianus Augustus Germanicus Dacicus, pontifex maximus, i hans 17. år i stillingen som tribun, har blitt hyllet 6 ganger som imperator, 6 ganger konsul, pater patriæ, til å vise fram hvilken stor høyde åsen [var] og stedet [som] var fjernet for slike store verk.

Det er antatt at søylen var ment å stå på det sted hvor den berglendte «ridesalen» pleide å forbinde Kapitolhøyden og Quirinalhøyden sammen, men som Trajan fikk fjernet for å etablere hans forum.[25] Utgravning viser at det ikke stemmer. Forbindelsen mellom de to høydene var der hvor Trajans forum og Trajans marked sto. Således refererer inskripsjonen til hele bygningsprosjektet i området til den keiserlige fora.

I henhold til Dio Cassius:

Og han satt opp på forum en enorm stor søyle, for fungere både som et monument for seg selv og som et minne om hans arbeid i forum. For at hele denne seksjonen hadde vært en høyde og han kappet den ned for en distanse lik høyden til søylen, således gjøre det på forumets nivå.

Dio Cassius: Romerske historie, LXVIII.16.3

Dette er kanskje det mest kjente eksempelet på romersk kvadratiske majuskler (store bokstaver), en skrifttype som ofte ble benyttet på steinmonumenter, og mindre ofte i manusskrifter. Da den var ment å bli lest fra en vinkel nedenfor bokstavene, var de nederste bokstavene noe mindre enn de øverste for å gi optisk riktig perspektiv. En del av ordene, men ikke alle, var adskilt med en prikk, og mange av ordene, særskilt titlene, var forkortet. I inskripsjonen er talltegnene markert med en titulus, en strek over toppen på bokstavene. Et lite stykke av bunnen av inskripsjon har gått tapt.

Skriftbildet/fonten Trajan, designet av Carol Twombly i 1989, benytter skriftformer basert på denne inskripsjonen, basert på den kalligrafiske forskningen til Edward Catich. Det har også vært andre designere som arbeidet med denne inskripsjonen som utgangspunkt.[26][27]

Spiraltrappen

[rediger | rediger kilde]
Seksjonssyn av pidestallen og den indre trappen (åpne bildet i et eget vindu for å se en animasjon).

Trajansøylen er hul. Ved å gå inn en liten dør på den ene siden av dens fundament, gir en spiraltrapp med 185 trappetrinn tilgang til en plattform på toppen. Den har gitt besøkende siden antikken utsikt over det omliggende Trajans forum. 43 små vindusåpninger gir lys til trappen.[28]

Søylen er 38,4 meter høy fra bakken og til toppen av statuens fundament:[29] lokalisert umiddelbart ved siden av den Basilica Ulpia måtte søylen bli konstruert tilstrekkelig høy til at den kunne fungere som et landemerke og for å opprettholde dens egen visuelle virkning på forumet.[30] Selve søylen, det vil si søylen uten pidestallen, statuen og dens fundament, er 29,76 meter høy, et nummer som bortimot nesten tilsvarer 100 romerske fot; begynner noe over bunnen av dens fundament, dens spiralformede trapp på innsiden måler kun 8 cm mindre.[31]

Søylen består av 29 blokker med marmor som veier mer enn 1100 tonn.[29] Spiraltrappen er i seg selv skåret ut av 19 blokker med en full vending for hvert 14. trappetrinn. Dette opplegget krevde en mer kompleks geometri enn de mer vanlige alternativet på 12 eller 16.[32] Kvaliteten på håndverket var slik at trappen var bortimot jevn, og sammenføyningen av de store blokkene passer fortsatt nøyaktig.[33] Til tross for tallrike jordskjelv i fortiden lener søylen seg i dag i en vinkel på mindre enn en halv grad.[33]

Trajans søyle, særskilt dens spiralformede trappeutforming, utøvde betydelig påvirkning på senere romersk arkitektur. Mens spiraltrapper tidligere var et sjeldent benyttet i romerske bygninger, førte denne plassbesparende formen deretter til at det spredte seg over hele Romerriket.[34] Bortsett fra de praktiske fordelene som det ga, ble designet også tett assosiert med keiserlig makt og senere tilpasset av Trajans etterfølgere Antoninus Pius og Marcus Aurelius. På Napoléon Bonapartes tid ble en mindre søyle dekorert med en spiral av relieffskulpturer reist på Place Vendôme i Paris for å feire hans seier ved Austerlitz.

Reisning

[rediger | rediger kilde]
Reisningen av vatikanobelisken i Roma i 1586 med et løftetårn. Et tilsvarende opplegg ble antagelig benyttet ved byggingen av Trajansøylen, men med mindre tilgjengelig rom og således arbeidskraft.

Det er antatt at søyleblokkene ble løftet på plass av kraner.[3][35] Antikke kilder, foruten også betydelige arkeologiske undersøkelser, viser at romerske ingeniører var i stand til løfte stor last opp fra bakken. En typisk blokk for Trajansøylen veide rundt 32 tonn,[2] mens kapitélen, den tyngste blokken av fundamentet og pidestallen, veide 53,3 tonn, og måtte løftes 34 meter opp.[3] For spare vekt ble trappetrinnene antagelig hogd ut først, enten i steinbruddet eller på stedet.[33][36]

En typisk romersk trampehjulkran ville kunne nå en maksimal høyde på 15 til 18 meter, og var åpenbart ikke tilstrekkelig for slike løft som var nødvendig for søylens enkelte deler.[3] Isteden ble en tårnlignende konstruksjon i tømmer reist rundt byggeplassen, og midten av denne ble marmorblokkene løftet med et system av trinser, reip, og gangspill; disse ble bemannet av en stor arbeidsstyrke og muligens også trekkdyr, spredt ut over bakken.[3] I henhold til moderne beregninger var det nødvendig med åtte gangspill for heise en blokk på 55 tonn mens lengden på reip nødvendig for den høyeste blokken målte rundt 210 meter ved å anta toblokkstrinser.[37]

Et slikt løftetårn ble senere også benyttet med stor effekt av renessansearkitekten Domenico Fontana til å flytte obelisker i Roma. Fra hans rapport er det opplagt at koordineringen av løftet mellom de ulike løftegruppene krevde betydelig konsentrasjon og disiplin. Om ikke kraften ble likt fordelt kunne det utsette tauene for overdreven spenning som til sist ville få dem til å briste.[38] I tilfellet Trajansøylen ble vanskelighetene forverret ytterligere ved det samtidige arbeidet på Basilica Ulpia som begrenset den tilgjengelige plassen slik mannskapet med gangspill kan kun nødvendig tilgang fra en side.[39][40]

Reproduksjon

[rediger | rediger kilde]
Gipsavstøpninger plassert i egnet øyenhøyde i Museum for romersk sivilisasjon i Roma.

Gipsavstøpninger av relieffene ble foretatt på 1800- og 1900-tallet. Etter et århundre med forvitring grunnet særlig luftforurensning er avstøpningene nå mer leselig i en del detaljer enn originalen, og slik de nå blir utstilt gir de en mer direkte og mer tilgjengelig måte å studere antikkens billedframstilling. Eksempler på avstøpninger kan bli studert her:

  • Museo della Civiltà Romana, Museum for romersk sivilisasjon, i Roma.[41] Hver ramme av fortellingen har blitt kappet opp i adskilte seksjoner, og disse er vist horisontalt på rekke.
  • Muzeul Național de Istorie a României, Det nasjonale museum for rumensk historie, i București.[42] Museet viser frisene horisontalt i segmenter.
  • Victoria and Albert Museum i London, avdelingen for avstøpninger, Cast Courts.[43] Museet viser avstøpningen i søyleform, fordelt i to deler.
  • Archäologische Sammlung, Universität Zürich (UZH), Arkeologiske samlinger ved Universitetet i Zürich.[44]

I tillegg er enkelte individuelle avstøpninger av frisen utstilt på ulike museer, eksempelvis i Museum für Antike Schifffahrt (Museum for antikkens navigasjon) i Mainz. En fullstendig undersøkelse i svarthvitt ble publisert av den tyske arkeologen Conrad Cichorius mellom 1896 og 1900 som fortsatt utgjør fundamentet for moderne forskning.[45] (Se bilder på Commons)[46] Basert på Cichorius’ arbeid og på det Deutsches Archäologisches Institut, Tyske arkeologiske institutt, ble et forskningsorientert og web-basert bildebetrakter framstilt for en tyskspråklig billedbase.[47]

Dimensjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Høyden til fundamentet: 1,7 meter (5,58 fot)[48]
  • + Høyden på tunnelen/gangveien: 26,92 meter (88,32 fot)
    • Typisk høyde på blokkene: 1,521 meter (4,990 fot)
    • Diameter på tunnelen: 3,695 meter (12,123 fot)
  • + Høyden på kapitélen: 1,16 meter (3,81 fot)
  • = Høyden på selv søylen: 29,78 meter (97,70 fot)
    • Høyden på den spiralformete delen av trappen: 29,68 meter (97,38 fot) (~100 romersk fot)
  • Høyden på søylen, ekskludert plint: 28,91 meter (94,85 fot)
  • + Høyden på pidestallen, inkludert plint: 6,16 meter (20,21 fot)
  • = Høyden på toppen av søylen over bakken: 35,07 meter (115,06 fot)

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Detaljert utsyn av nordside (høy resolusjon)
    Detaljert utsyn av nordside (høy resolusjon)
  • Detaljert utsyn av østsiden (høy resolusjon)
    Detaljert utsyn av østsiden (høy resolusjon)
  • Detaljert utsyn av sørsiden (høy resolusjon)
    Detaljert utsyn av sørsiden (høy resolusjon)
  • Detaljert utsyn av vest-sørvestsiden (høy resolusjon)
    Detaljert utsyn av vest-sørvestsiden (høy resolusjon)
  • Detaljert utsyn av vestsiden (høy resolusjon)
    Detaljert utsyn av vestsiden (høy resolusjon)

Innflytelse

[rediger | rediger kilde]
Fasaden av Karlskirche i Wien, flankert av to søyler basert på romersk arketype.
Roma
Konstantinopel (Istanbul)
Moderne

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kleiner, Diana E.E.: The Ascent of Augustus and Access to Italian Marble, Yale University. I antikken ble carraramarmor kalt for lunamarmar etter havnen Luna i italienske Etruria fra den ble utskipet etter at den var hogd ut i Carrarafjellene.
  2. ^ a b Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair: The Problem of Designing Trajan's Column», s. 32
  3. ^ a b c d e Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 426–428
  4. ^ Platner, Samuel Ball (1929): A Topographical Dictionary of Ancient Rome
  5. ^ Paoletti & Radke (2005): Art in Renaissance Italy, s. 541
  6. ^ Curry, Andrew: «A War Diary Soars Over Rome», National Geographic
  7. ^ «Reading an Ancient Comic Strip», National Geographic
  8. ^ a b c d e f Dillon, Sheila; Welch, Katherine E., red. (2009): Representation of War in Ancient Rome, Cambridge University Press. s. 244–270.
  9. ^ Stoksad, Marilyn; Cothren, Michael W. (2010): Art History: Fourth Edition, Pearson
  10. ^ «Trajan's Column in Rome», The history, archaeology and iconography of the monument
  11. ^ Becker, Jeffrey: «Column of Trajan», Khan Academy
  12. ^ Ankersmit F.R. (1989): The Reality Effect in the Writing of History: The Dynamics of Historiographical Topology, Amsterdam, Noord-Hollandsche
  13. ^ a b «Introduction to the Spiral Frieze of Trajan’s Column» Arkivert 2. april 2019 hos Wayback Machine., The history, archaeology and iconography of the monument
  14. ^ «A New Look At Trajan’s Column», Wanted in Rome, 2012
  15. ^ Harney, Garth (21. juni 2013): «Caput Mundi – Beheading and Barbarism on Trajan’s Column» Arkivert 18. februar 2017 hos Wayback Machine., Roma Invicta
  16. ^ «The Human Figure Types», Trajan's Column, University of St Anderws
  17. ^ Pollen, John Hungerford ([1874] 2008): A Description of the Trajan Column, Kessinger Publishing, LLC
  18. ^ Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column» i: American Journal of Archaeology 103 (3), s. 419-439.
  19. ^ Schreiner, Johan Henrik (1995): «Den historiske tradisjonen om Traianus», To gode keisere? Oslo: Messel, ISBN 82-991248-2-4, s. 178
  20. ^ Packer, James E., (1998): «Trajan’s Glorious Forum» i: Archaeology. 51 (3), s. 32-41
  21. ^ a b Packer, James E. (Januar/februar 1998): «Trajan's glorious forum» i: Archaeology 51 (1)
  22. ^ Bang-Hansen, Pål (2004): Roma, Oslo: Damm, ISBN 82-496-0697-3, s. 55
  23. ^ Davies, Penelope J. E. (1997): «The Politics of Perpetuation», s. 47–48
  24. ^ Rossi, Lino (1971): Trajan's Column and the Dacian Wars, s. 13
  25. ^ «The Seven Hills of Rome», Global Security. Sitat: «It was joined to the Quirinal, of which it formed a prolongation, by a rocky saddle about a two hundred yards long and thirty-three yards high. This saddle, which existed throughout the period of the Republic, disappeared at the beginning of the second century AD, when Trajan, in order to establish a direct connection between the Forum and the Campus Martius, levelled the natural soil and built, at a lower level, the Forum that bears his name.»
  26. ^ «Trajan's Column», inkludert detaljer av inskripsjonen
  27. ^ Nash, John: «In Defence of the Roman Letter» Arkivert 9. august 2017 hos Wayback Machine. (PDF), Journal of the Edward Johnston Foundation
  28. ^ Bennett, Julian (1997): Trajan. Optimus Princeps, s. 158
  29. ^ a b Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 419
  30. ^ Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 27
  31. ^ Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 28
  32. ^ Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 31–32, fig. 9
  33. ^ a b c Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 31
  34. ^ Beckmann, Martin (2002): «The 'Columnae Coc(h)lides' of Trajan and Marcus Aurelius», s. 353–356
  35. ^ Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 34–36
  36. ^ Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 424
  37. ^ Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 428–437
  38. ^ Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 436–437
  39. ^ Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 430–431, fig. 9–10
  40. ^ Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair: The Problem of Designing Trajan's Column», s. 35
  41. ^ Museum for romersk sivilisasjon i Roma
  42. ^ Det nasjonale museum for rumensk historie Arkivert 30. november 2005 hos Wayback Machine.
  43. ^ Victoria and Albert Museums offisielle nettsted
  44. ^ Archäologische Sammlung Arkivert 18. februar 2017 hos Wayback Machine., UZH; Archaeological Collection of the University of Zurich
  45. ^ Lepper, Frank; Frere, Sheppard (1988): Trajan's Column
  46. ^ Cichorius, Conrad (1896): Die Reliefs der Traianssäule. Erster Tafelband: «Die Reliefs des Ersten Dakischen Krieges»; Cichorius, Conrad (1900): Die Reliefs der Traianssäule. Zweiter Tafelband: «Die Reliefs des Zweiten Dakischen Krieges»
  47. ^ Förtsch, Reinhard (2007): Die Trajanssäule
  48. ^ Alle data er fra: Jones, Mark Wilson (2000): Principles of Roman Architecture, s. 200

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Beckmann, Martin (2002): «The 'Columnae Coc(h)lides' of Trajan and Marcus Aurelius», Phoenix, 56 (3/4), s. 348–357, doi:10.2307/1192605, JSTOR 1192605
  • Bennett, Julian (1997): Trajan. Optimus Princeps, Routledge, ISBN 978-0-415-16524-2
  • Cichorius, Conrad (1896): Die Reliefs der Traianssäule. Erster Tafelband: «Die Reliefs des Ersten Dakischen Krieges» i: Tafeln 1–57, Berlin: Verlag von Georg Reimer
  • Cichorius, Conrad (1900): Die Reliefs der Traianssäule. Zweiter Tafelband: «Die Reliefs des Zweiten Dakischen Krieges», Tafeln 58–113, Berlin: Verlag von Georg Reimer
  • Claridge, Amanda (1993): «Hadrian's Column of Trajan» i: Journal of Roman Archaeology, 6, s. 5–22
  • Davies, Penelope J. E. (1997): «The Politics of Perpetuation: Trajan's Column and the Art of Commemoration» i: American Journal of Archaeology, Archaeological Institute of America, 101 (1), s. 47–48, doi:10.2307/506249, JSTOR 506249
  • Hamberg, Per Gustaf (1945): Studies in Roman Imperial Art: with special reference to the State Reliefs of the Second Century, Almqvist & Wiksell, Uppsala
  • Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair: The Problem of Desig-ning Trajan's Column» i: Journal of Roman Archaeology, 6, s. 23–38
  • Jones, Mark Wilson (2000): Principles of Roman Architecture, Yale University Press, ISBN 0-300-08138-3
  • Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column» i: American Journal of Archaeology, Archaeological Institute of America, 103 (3), s. 419–439, doi:10.2307/506969, JSTOR 506969
  • Lepper, Frank; Frere, Sheppard (1988): Trajan's Column. A New Edition of the Cichorius Plates. Introduction, Commentary and Notes, Gloucester: Alan Sutton Publishing, ISBN 0-86299-467-5
  • Paoletti, John T.; Radke, Gary M. (2005): Art in Renaissance Italy, 3. utg., Laurence King Publishing, ISBN 978-1-85669-439-1
  • Platner, Samuel Ball (1929): A Topographical Dictionary of Ancient Rome, LacusCurtius
  • Förtsch, Reinhard (2007): Die Tra-janssäule
  • Rossi, Lino (1971): Trajan's Column and the Dacian Wars, Cornell University Press, ISBN 0-801-40594-7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Trajan's Column – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trajansøylen&oldid=24713407»