Kapitél (arkitektur)

Denne artikkelen er om kapitel (kapitél) i arkitektur. For andre betydninger, se kapitel.

Kapitél (fra latin caput, «hode») eller kapitel betegner i arkitekturen et søylehode. I vestlig arkitektur er kapitelet, etter romersk og gresk forbilde, elementet som ligger mellom søyleskaftet og abakus, og forener førstnevntes runde form med sistnevntes kvadratiske.

Kapiteler finnes både i profan og kristen vestlig arkitektur. Egypterne brukte også vanligvis søyler med kapiteler, men med andre former, bl.a. lotuskapitel, papyruskapitel og protodorisk kapitel. Også i Midtøsten var kapiteler et vanlig innslag i monumental arkitektur, bl.a. i Persia. Islamsk arkitektur utviklet kapiteler med andre former, til dels inspirert av eldre typer fra Midtøsten eller fra klassisk arkitektur. Også arkitekturen i India og Øst-Asia gjør bruk av kapiteler som overgangsledd mellom søyler og entablement, også der med andre former enn i vestlig arkitektur.

I den klassiske antikken opptrer tre kapiteltyper.

Det doriske kapitelet er det eldste av de tre. Det er forholdsvis enkelt og massivt. I gresk arkitektur består det av en «pute» (ekinus) med en firkantet plate [abakus] over.

Det joniske kapitelet har volutter på sidene, tenkt som endene på en delvis åpnet pergamentrull. Derfor er det retningsbestemt, slik at det er behov for en egen variant i hjørneposisjon.

Det korintiske kapitelet har akantusblader og volutter på sidene. Det ble utviklet av grekerne, men fikk sin største utbredelse i romersk arkitektur.

Romerne tilføyet toskanske kapiteler (en variant av doriske) og komposittkapiteler (som kombinerer elementer fra korintiske og joniske kapiteler).

I bysantinsk arkitektur ble det korintiske kapitel videreutviklet til en type blokkapitel med dekor utformet ved bruk av bor. Disse finnes bl.a. i Hagia Sofia i Istanbul

• 
  Dorisk kapitel
• 
  Jonisk kapitel
• 
  Korintisk kapitel
• 
  Kompositt kapitel
• 
  Toskansk kapitel
• 
  Kapitel fra Hagia Sofia
• 
  Venezia

Bruken av kapiteler fortsetter i middelalderen. Det kan se ut som om det er tre forskjellige retninger i bruken:

• fortsettelse av den klassiske tradisjonen, basert på korintiske kapiteler
• enkle kapiteler med geometriske former eller planteformer
• mennesker, dyr, fantasivesener

Av de klassiske kapitelene er det særlig det korintiske og kompositt-kapiteler som blir brukt. De blir brukt som forbilder, forenklet eller som rene kopier.

Middelalderen utvikler også egne kapiteltyper som terningkapitelet og foldekapitelet. Disse finnes f.eks. på Lyse kloster. Kapiteler med planteformer og naturalistiske planter er karakteristisk for gotisk arkitektur.

Kapiteler med mennesker, dyr og fantasivesener finner vi mye i romansk arkitektur. Det var denne kapiteltypen spesielt Cistercienserne gjorde opprør mot.

• Stavanger domkirkes kapiteler

• (en) Capitals (architecture) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Om søyleorden
• Søyleordene fra Hellenism.net
• Bilder fra Canterbury