Trofisk nivå

Et trofisk nivå (av gr. trophos i betydningen fø) er et trinn i forflytningen av energi gjennom et økosystem.^[1] Nivåene plasserer ulike organismeer i en næringskjede og deles gjerne inn i fire eller fem nivåer. På bunnen av næringskjeden befinner produsentene seg. Næringskjeden gir således oversikt over de organismene som lever av organismene på det foregående nivået. Mengden med energi og biomasse avtar oppover i næringskjeden med cirka 90 % for hvert nivå. Derfor finner man stort sett aldri mer enn fem trofiske nivåer i et økosystem; siden det ikke finnes nok energi til flere. Ofte er det færre, f.eks. tre når tigrene i et område hovedsakelig lever av store (planteetende) hovdyr. Med fem nivåer utgjør det femte nivået kun 0,01 prosent av energien, og på dette nivået finnes som regel utelukkende toppkonsumenter.

Det er tre basismåter for en organisme å hente energi på; som produsent, konsument eller nedbryter.

• Produsenter er autotrofe organismer som produserer biomasse fra uorganiske forbindelser. Dette er typisk alger og planter som ikke eter andre organismer, men henter energien fra jordsmonnet eller vannet den lever i, og de produserer selv energien de trenger gjennom fotosyntesen. Derfor kalles de også primærprodusenter. Og sånn blir solenergien omgjort til basisenergi for næringskjeden. Det eneste unntaket er energi som hentes fra hydrotermisk aktivitet (fra hydrotermisk skorsteiner på havbunnen).
• Konsumenter er heterotrofe organismer som ikke kan danne sin egen energi, men må konsumere andre organismer for å dekke energibehovet. Dyr som primært eter produsenter kalles herbivore, mens dyr som primært eter konsumenter kalles karnivorer, og dyr som eter både produsenter og konsumenter kalles omnivorer.
• Nedbrytere er heterotrofe organismer som bryter ned dødt organisk materiale og omdanner det til næringsstoffer og energi som økosystemet kan resirkulere og utnyttes på nytt av produsentene. Nedbrytere består typisk av bakterier og sopp.

Enkelte organismer benytter seg av flere former for energiopptak. Eksempler:

• Kjøttetende planter og halvsnyltere som supplerer fotosyntesen ved henholdsvis å fortære insekter og andre smådyr, og ved å snylte på andre planter.
• Orientalsk geithams har et solcellelignende organ på bakkroppen. Det omdanner solenergi til elektrisitet.

Primærprodusentene, eller de grønne fotosyntetiserende organismene ligger på 1. nivå, mens de ulike konsumentene tildeles nivå etter hvor mange ledd de er fra den fotosyntetiserende planten.

1. Produsenter, grønne fotosyntiserende organismer (autotrofe)

   – f.eks. løvetann, alger, planteplankton

2. Primærkonsumenter (heterotrofe, herbivore, planteetere)

   – f.eks. planteetende insektlarve, dyreplankton, beitedyr

3. Sekundærkonsumenter (rovdyr, karnivorer)

   – f.eks. mus, krill/sild, marihøner, svaler, insektetere

4. Tertiærkonsumenter (de egentlige rovdyr)

   – f.eks. rødrev, hval, laks, insektetere når de spiser rovinsekter.

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata