Turms
| Turms | |||
|---|---|---|---|
 Turms med bevinget petasos på mynt | |||
| Trossystem | Etruskisk mytologi | ||
| Religionssenter | Italia | ||
| Aspekt | Gudenes sendebud, psykopomp | ||
| Symboler | caduceus (merkurstav), petasos (solhatt), og sandaler | ||
| I andre mytologier | Hermes (gresk mytologi) Merkur (romersk mytologi) | ||
Turms (gjengitt som 𐌕𐌖𐌓𐌑𐌌, Turmś i etruskisk alfabet) var i henhold til etruskisk mytologi likestilt med den greske guden Hermes og den romerske guden Merkur, budbringer mellom mennesker og gudene, og gud for handel og musikk.[1] Han var avbildet skjeggløs med samme særskilte attributter som Hermes og Merkur: caduceus (merkurstav), petasos (solhatt), og sandaler (både hatten og sandalene var tidvis framstilt med vinger).[2] Han er forstått som gudenes sendebud, særskilt Tinia (Jupiter/Zevs),[3] skjønt også andre guder kunne benytte seg av hans tjenester.[4]
Turms er også en figur i en bok av den finske forfatteren Mika Waltari, mest kjent for hans roman fra 1947, Egypteren Sinuhe, i hans Turms the Immortal (Turms den udødelige) som har handling fra de siste tider i den etruskiske sivilisasjon.
I kunsten
[rediger | rediger kilde]Etruskisk kunst framstilte Turms ofte i hans rolle som psykopomp, den som ledet sjelen til etterlivet.[5] I denne rollen er han tidvis vist på etruskiske sarkofager, i et tilfelle sammen med Charun og Kerberos (underverdens skremmende beist med tre hoder).[2]
I et tilfelle er hans framstilt i posituren til en profet eller sannsiger, hans venstre fot løftet og hans høyre arm løftet med en finger rettet ut for å gi instruksjon. På en amfora fra rundt 550-540 f.Kr. med svartfigurer, nå i Antikksamlingen i München, eskorterer Turms, ledet av en eldre mann med hvitt skjegg, tre gudinner, Uni, Menrva og Turan til Elcsntre. Sistnevnte tilsvarer Paris fra Troja, og den kjente greske myten om Paris' dom, som etruskerne adopterte i sin mytologi.[6]
I en annen framstilling er han navngitt med inskripsjonen 𐌕𐌖𐌓𐌌𐌑 𐌀𐌉𐌕𐌀𐌑, Turmś Aitaś («Turms av Hades»), han bringer skyggen til Tiresias for å rådføre seg med Odyssevs i underverden.[7] Han opptrer også i scener med Hercle (Herakles) eller Persevs.[3]
Turms er mer kjent fra dekorasjoner på hverdagsobjekter, slik som speil, enn fra kultbilder,[3] skjønt en dedikasjon synes å indikere eksistensen av et tempel for ham ved Cortona.[8]
Navn
[rediger | rediger kilde]Navnet Turms er av særskilt etruskisk opprinnelse, som det til Fufluns, og i kontrast til etruskiske guddommer som Hercle (Herakles) og Aplu (Apollon) som er navn importert fra gresk mytologi.[9] Den franske forskeren Bernard Combet-Farnoux tolker kommentarer fra Servius og Macrobius[10] som indikasjon på at «Hermes-Turms» hadde epitetet Camillus i betydningen «tjener» (det vil si av andre guddommer).[11] En skolia (kommentar) på Kallimakhos føyde til at «Cadmilos er Hermes i Tyrrhenia»; Combet-Farnoux betrakter Camillus og Cadmilos som varianer av det samme navnet.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Hermoea» Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Webster Online
- ^ a b Combet-Farnoux (1980), s. 178
- ^ a b c Combet-Farnoux (1980), s. 179
- ^ Combet-Farnoux (1980), s. 189
- ^ Combet-Farnoux (1980), s. 177-178
- ^ Grummond, Nancy Thomson de (2006): Etruscan Myth, Sacred History, and Legend, s. 126
- ^ Combet-Farnoux (1980), s. 179-180.
- ^ Combet-Farnoux (1980), s. 173.
- ^ Combet-Farnoux (1980), s. 171, 183-184.
- ^ Combet-Farnoux (1980), s. 185-187.
- ^ Combet-Farnoux (1980), s. 214, 216-217.
- ^ Combet-Farnoux (1980), s. 208.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Combet-Farnoux, Bernard (1980): «Turms étrusque et la fonction de 'minister' de l'Hermès italique» i: Mercure romain : Le culte public de Mercure et la fonction mercantile à Rome de la République archaïque à l'époque augustéenne. École française de Rome. s. 171–217.
- Grummond, Nancy Thomson de (2006): Etruscan Myth, Sacred History, and Legend, UPenn Museum of Archaeology