Tysfjorden

Tysfjorden
Divtasvuodna
Fra Skrovkjosen mot Bognes.
LandNorge
OmrådeTysfjord (Nordland)
Lengde 59 km(Korsnes-Hellemobotn)
Dybde897 m (maks)(ved Hulløya)
Arm avVestfjorden
Armer
Posisjon
Kart
Tysfjorden
68°10′19″N 16°13′23″Ø

Tysfjorden (lulesamisk: Divtasvuodna)[1] er en fjord i Narvik og Hamarøy kommuner i Nordland som strekker seg i sørlig retning av Vestfjordens indre del.[2]

Det norske navnet er en avledning av det lulesamiske divtas. Andreleddet vuodna betyr «fjord».

Tysfjorden har innløp mellom Bremneset, sør for Barøya, i øst og Herøyklubben, nord for Korsnes, i vest. Det er den østligste av Vestfjordens armer. Bremneset ligger i overgangen mellom Vestfjorden og Ofotfjorden.

Fjordens lengde kan defineres på to forskjellige måter:

  1. Lengste lengde: 59 kilometer fra Bremneset til grenden Hellmobotn i bunnen av Hellmofjorden.
  2. Tysfjorden uten fjordarmer: 29 kilometer fra Bremneset til Hellandskjånes.

Fjordarmer

[rediger | rediger kilde]

Tysfjorden har åtte fjordarmer. Fra nordøst:
Stefjorden (16 kilometers lengde), Tømmeråsfjorden (5 km) og Fuglfjorden (4,5 km) som går fra den bredeste delen av Tysfjorden, som også kalles Haukøyfjorden. Videre på østsiden går Indre Tysfjorden (17 km), Mannfjorden (12,8 km) og Grunnfjorden (15 km). På vestsiden går pollen Beisfjorden (4,5 km). I sørlig retning, som en forlengelse av Tysfjorden, går Hellmofjorden som med sine 31 kilometer er to kilometer lengre enn hovedfjorden. Skrovkjosen er en stor og markant vik som går 8 kilometer østover fra innløpet til Tysfjorden.

Hulløya mellom Kjøpsviksundet og Hulløysundet er den største øya i Tysfjorden med et areal på 22 km². Sørvest for denne ligger den betydelig mindre Litl-Hulløya (ca. 0,8 km²). Haukøyholmen på ca. 1,3  km² er den største i Haukøyfjorden. Bekkenesholmen i Skrovkjosen er ca. 0,4 km².

Fjellrekke i bunnen av Skrovkjosen
Musken i Hellemofjorden

Omgivelsene

[rediger | rediger kilde]

Landskapet på vestsiden av selve Tysfjorden utgjør stort sett lave, skogkledde, fjell, åser og høyder med en rekke vatn beliggende mellom Beisfjorden og Drag. Bogvetten (521 moh.) nord for Storjord er høyeste punkt. Sør for Hellandsberg, i Hellemofjorden, går landskapet nesten umiddelbart over til et sammenhengende fjell-landskap som strekker seg rundt hele resten av fjordsystemet til Valletindan ved Bremneset ut mot Ofotfjorden. De fleste toppene når over 700 meter, flere steder godt over 1 000 meter, med spredte husklynger i enkelte av de små innestengte og isolerte dalene som går fra fjordkanten og opp i høydene. For eksempel har Hellemobotn og Mannfjordbotn omtrent 2 km² «lavland» før det går rett opp i fjellene rundt. Kjøpsvik ligger på Kjøpsnes klemt mellom fjorden og det 849 meter høye Lifjellet. Stetind (1 391 moh.), Norges nasjonalfjell, ligger i bunnen av Stefjorden og er det høyeste av fjellene rundt fjorden.

Det i stor grad uberørte fjell- og fjordområdet i den indre delen og østover mot Sverige er foreslått vernet som en del av et naturreservat som er planlagt å skulle strekke seg fra Sørfold i sør til Ballangen i nord.[3]

Bosetninger

[rediger | rediger kilde]

Med unntak av ett par mindre grender er så å si hele Tysfjords befolkning, som er på nesten to tusen, bosatt rundt fjordene. Kommunesenteret Kjøpsvik ligger på østsiden. Tettstedet Drag og den noe mindre bygden Storjord i Beisfjorden fungerer som lokale senter for befolkningen på vestsiden med hhv. Hellandsberg sør for Drag og Korsnes nord for Storjord. Sør for Kjøpsvik ligger bygden Storå. Musken, midt i Hellemofjorden, regnes som det eneste stedet i Norge med ren lulesamisk befolkning. Hellmobotn, Grunnfjordbotn, Mannfjorden og en rekke gårder og grender langs fjordarmene er i dag avfolket.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
«Melshorn» på E6-sambandet. Parallelt, på Rv827, går søsterskipet «Vardehorn»
Trafikkutvikling på Tysfjord-sambandene.
ÅDT regnet i PBE fra 2000 til 2010
Laget av TorbjørnS – Kilde: Vegvesenet
  • Tre viktige fergesamband krysser, eller har utgangspunkt, i Tysfjorden:
E6 i nord mellom Bognes på vestsiden og Skarberget på østsiden.
Rv827 i sør mellom Drag på vestsiden og Kjøpsvik på østsiden.
Sambandet mellom Bognes og Lødingen over Vestfjorden er en viktig forbindelse mellom E6 og E10.
  • Hurtigbåt som knytter flere veiløse grender i Tysfjorden (Nevervika, Storå og Hulløya) og i fjordarmene med Kjøpsvik og Drag.
  • Fv681 som går om lag 5 km nordover fra E6 til Korsnes.
  • Fv682 som går om lag 5 km sørover fra Drag til Hellandsberg.
  • Fv683 som går om lag 5 km østover langs Beisfjorden.
  • Kommunal vei fra Fv683 sørover til Nevervika.
  • Fv684 som går om lag 8 km nordover fra Kjøpsvik til Hundholmen og Kjelkvika.
  • Veier mellom E6 og Eidet på østsiden av Skrovkjosen og mellom Rv827 og Haukøya langs Tømmeråsfjorden.
  • Veier mellom Storå og Tørrnes og mellom Tjårrnes og Råna som ikke er videre forbundet til andre veier.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
  • I forbindelse med at veien ble farbar fram til Korsnes ble det åpnet fergeforbindelse til Skarberget i 1941. I 1942 ble anløpsstedet flyttet til Bognes.
  • Fergen mellom Drag og Kjøpsvik startet opp 1968 og gikk fram til 1992 i et trekantsamband som også inkluderte turer til Skarberget.

Polarbanen

[rediger | rediger kilde]

Hitler-Tyskland hadde to alternativer for Polarbanens trasé mot Narvik: Enten en jernbaneferge mellom Korsnes og Skarberget eller en spiraltunnel ved Hellemobotn som skulle gi fergefri forbindelse.[4]

Fergefri E6

[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjonsmessig deler Tysfjorden Norge i to deler. Fergesambandet mellom Bognes og Skarberget er nå det eneste gjenværende på E6 og eneste fergefrie omkjøringsmulighet er via Sverige mellom Graddis sør for Rognan og Bjørnfjell nord for Narvik. Forskjellige løsninger er blitt foreslått:

I den siste utredningen som har blitt gjort på området ble fem konsepter vurdert, deriblant enten en 13 kilometer lang undersjøisk tunnel eller en tre kilometer lang broforbindelse mellom Bognes- og Skarbergområdene. En ny veitrasé som går sør for Drag over fire broer som tilknyttes Rv827 er også foreslått. Utredningen ble overlevert samferdselsministeren i begynnelsen av 2012 med anbefalinger fra Statens vegvesen om å opprettholde, styrke og om mulig korte inn dagens E6-samband samt at Rv827-sambandet svekkes og får en mer lokal funksjon med degradering til fylkesveisamband.[5] Tidsperpektivet for denne utredningen går fram mot 2040 noe som betyr at et ønske om fergefri E6 sannsynligvis ikke vil bli realisert i overskuelig fremtid.[6]

Spekkhogger i Tysfjorden

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tysfjorden». Faktaark. Kartverket. Besøkt 27. februar 2017. 
  2. ^ Tysfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  3. ^ Direktoratet for naturforvaltning
  4. ^ Harald Bjerkelis side om Polarbanen
  5. ^ Statens vegvesens nyhetsarkiv – 31.01.2012[død lenke] med videre link til konseptvalgutredningene. Besøkt 29.02.2012.
  6. ^ Lokalavisa Nord-Salten – Artikkel 02. feb. 2012 Vil beholde ferge… Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 29.02.2012.
  7. ^ Tysfjord kommune Grenseleden Arkivert 19. mars 2013 hos Wayback Machine.. Besøkt 29.02.2012.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]