Tzipi Livni
| Tzipi Livni ציפורה מלכּה "ציפי" לבני | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. juli 1958[1][2][3][4] (66 år)Tel Aviv[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, diplomat, advokat, administrerende direktør, spion | ||
| Utdannet ved | Bar-Ilan University Ironi Alef High School | ||
| Far | Eitan Livni | ||
| Mor | Sara Livni | ||
| Parti | Hatnuah Likud Kadima Sionistunionen | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Nettsted | www | ||
| Israels justisminister | |||
| 2004–2006 | |||
| Forgjenger | Tommy Lapid | ||
| Etterfølger | Haim Ramon | ||
| Israels justisminister | |||
| 2006–2007 | |||
| Forgjenger | Ehud Olmert | ||
| Etterfølger | Daniel Friedmann | ||
| 2013–2014 | |||
| Forgjenger | Yaakov Neeman | ||
| Israels utenriksminister | |||
| 2006–2009 | |||
| Forgjenger | Silvan Shalom | ||
| Etterfølger | Avigdor Lieberman | ||
| Kadimas leder | |||
| 2008–2012 | |||
| Forgjenger | Ehud Olmert | ||
| Etterfølger | Shaul Mofaz | ||
| Hatnuahs leder | |||
| 2013– | |||
| Signatur | |||
 | |||
Tzipora Malka «Tzipi» Livni (hebraisk: ציפורה מלכה "ציפי" לבני) (født 8. juli 1958 i Tel Aviv i Israel) er en israelsk politiker og jurist. Hun var utenriksminister og visestatsminister i Israel fra 2006 til 2007. I perioden fra 2006 til 2009 og fra 2013 til desember 2014 var hun Israels justisminister.
Livni ble valgt inn i Knesset i 1999 som medlem av Likud. Mellom 2001 og 2006 var hun minister for regionalt samarbeid, landbruksminister og justisminister for Likud. Da Ariel Sharon dannet det nye partiet Kadima, fulgte hun med ham og ble kort tid etter utnevnt til sine nåværende stillinger. Hun var også kortvarig justisminister igjen fra november 2006 til februar 2007.
Tzipi Livni ble særlig kjent for et bredere internasjonalt publikum i forbindelse med Libanon-krigen mellom Israel og Hizbollah sommeren 2006. Da var hun Israels forhandler i FN. Hun er den eneste kvinne som har hatt stillingen som utenriksminister etter Golda Meir, som senere ble statsminister.
Livni ble valgt til ny leder for Kadima 18. september 2008 med en margin på 1,1 prosent til transportminster Shaul Mofaz. 27. mars 2012 var det nytt lederskapsvalg mellom de to, som Livni tapte. Litt over en måned senere trakk hun seg fra Knesset.[6]
27. november 2012 etablerte Livni et nytt parti, Hatnuah (Bevegelsen), og fikk følge av sju av Kadimas Knesset-medlemmer.[7][8] Hatnuah fikk seks representanter ved valget i 2013, og gikk inn i koalisjonsregjeringen til Benjamin Netanyahu. Livni ble igjen justisminister.[9][10] Ved valget i 2015 laget hun en samarbeidsliste med Arbeiderpartiet kalt Sionistunionen. Listen ble den den nest største med 18,7% av stemmene. Før valget i 2019 trakk Arbeiderpartiet seg fra samarbeidslisten, og meningsmålingene viste at Hatnuah lå på sperregrensen. Livni kunngjorde derfor 18. februar 2019 at partiet ikke ville stille i det kommende valget.[11]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Livni er født i Tel Aviv som datter av Eitan Livni, som var født i Polen og tidligere hadde vært medlem av Irgun. Også han var medlem av Knesset og representerte Likud. Hun gjorde tjeneste som løytnant i det israelske forsvaret og arbeidet fire år for Mossad tidlig på 1980-tallet. Hun er utdannet som jurist med eksamen fra Bar-Ilan-universitet i Tel Aviv og har praktisert som advokat hvor hun spesialiserte seg innen offentlig rett og også praktiserte som forretningsadvokat.
Hun ble valgt inn i Knesset i 1999. Da Ariel Sharon ble statsminister i 2001, ble Livni utnevnt til minister for regionalt samarbeid. Deretter hadde hun ulike stillinger i regjeringen. Hun var minister for landbruk og distriktsutvikling, minister for immigrasjon og minister for bolig og bygging. Hun fikk utmerkelsen Abirat Ha-Shilton (kvalitet i ledelse) for 2004. 1. oktober 2005 ble hun utnevnt til justisminister etter i flere måneder å ha hatt stillingen uten å være utnevnt. [12]
Fra Likud til Kadima
[rediger | rediger kilde]I Sharons Regjering var Livni en ivrig støttespiller for statsministerens plan for ensidig tilbaketrekking, og hun ble generelt sett på som en viktig fredsdue i Likud. Hun meglet ofte mellom hauker og duer innenfor partiet og fikk oppmerksomhet for sine vellykkede anstrengelser for å trekke seg ut av Gaza-stripen, som også ble godkjent av Knesset. 12. november 2005 ble hun den første medlem av høyresiden i Israel til å tale ved den offisielle årlige minnemarkeringen for mordet på Yitzhak Rabin.
20. november 2005 fulgte Livni Sharon og Olmert inn i det nye Kadima-partiet. Før valget 28. mars ble hun utpekt til å være den nye utenriksminister, mens hun fortsatte sin tjeneste som justisminister, på grunn av at Likuds medlemmer av regjeringen trakk seg. I valget av kandidater til valget i mars 2006 fikk hun tredjeplassen på Kadimas liste over kandidater til Knesset, noe som effektivt garanterte henne gjenvalg.
4. mai 2006 ble hun visestatsminister samtidig som hun behold sin posisjon som utenriksminister, men hun sluttet da som justisminister. Likevel holdt hun justisministerposisjonen fra 29. november 2006 til 7. februar 2007. Hun er også det første israelske regjeringsmedlem som har skjelnet mellom palestinske angrep på sivile og militære da hun til det amerikanske tv-programmet Nightline 28. mars 2006 sa at angrep på soldater ikke kan defineres som terrorisme:
Somebody who is fighting against Israeli soldiers is an enemy and we will fight back, but I believe that this is not under the definition of terrorism, if the target is a soldier.
11. mars 2007 holdt Livni hemmelige møter med to høytstående palestinske ledere, Fatahs Yasser Abed Rabbo og tidligere finansminister Salam Fayyad, som forlot Fatah for å danne partiet Den tredje vei. Ifølge israelsk radio diskuterte Livni mulige framtidige forhandlinger og det arabiske initiativ. 2. mai 2007 ba hun Israels statsminister Ehud Olmert om å få gå av i kjølvannet av offentliggjøringen av Winogradkommisjonens foreløpige rapport. Hun tilbød seg å bli leder av Kadima-partiet om Olmert gikk av.[13] Men hennes ønske om å gå av ble ignorert av Olmert og hennes avgjørelse om å fortsette i regjeringen fikk mange vanlige israelere til å reagere.[14]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Livni bor i Tel Aviv. Hun er gift og har to barn. Hun er vegetarianer og har hjulpet med å fremme en lov som forbyr dyremishandling.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tzipi-Livni, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1958[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Tzipora (Tzipi) Livni, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id livni-tzipora-tzipi[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 30701, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Knesset, «חה"כ ציפי לבני»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wyre Davis (1. mai 2012): Tzipi Livni resigns as member of Israeli parliament. '*BBC News.
- ^ Gil Hoffman (27. november 2012): Livni returns to politics with The Tzipi Livni Party. The Jerusalem Post
- ^ Johnatan Lis (27. november 2012): Former Israeli FM Tzipi Livni announces return to politics, forms new party. Haaretz
- ^ BBC (23. januar 2013): Israel coalition talks begin after election deadlock. BBC News
- ^ Jodi Rudoren (14. mars 2013): Netanyahu Near Accepting New Coalition. The New York Times.
- ^ Josef Federman, AP (18. februar 2019): Former Israeli FM Tzipi Livni retires from politics Arkivert 18. februar 2019 hos Wayback Machine.. The Washington Post
- ^ «Behind the Lines: And who, may we ask, is Tzipi Livni?» (på engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 30. april 2007.
- ^ «Olmert's Survival Prospects Dim Amid Livni Challenge» (på engelsk). Bloomberg. 3. mai 2007. Arkivert fra originalen 30. september 2007.
- ^ «Coalition Keeps Pressure on Olmert» (på engelsk). Onenews. 4. mai 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Tzipi Livni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Tzipi Livni on the official Knesset website (på English)
- BBC profile (engelsk)
- The secret life of Tzipi Livni, fra Timesonline (engelsk) Arkivert 18. november 2010 hos Wayback Machine.
 | Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–09) · Avigdor Lieberman (2009–2012) · Benjamin Netanyahu (2012–13) · Avigdor Lieberman (2013–15) · Benjamin Netanyahu (2015–19) · Israel Katz (2019–20) · Gabi Ashkenazi (2020–21) · Yair Lapid (2021–2022) · Eli Cohen (2022–) |  | |
| Pinchas Rosen (1948–51) · Dov Yosef (1951–52) · Haim Cohen (1952) · Pinchas Rosen (1952–56) · David Ben-Gurion (1956–58) · Pinchas Rosen (1958–61) · Dov Yosef (1961–66) · Yaakov Shimshon Shapiro (1966–72) · Golda Meir (1972) · Yaakov Shimshon Shapiro (1972–73) · Golda Meir (1973–74) · Haim Yosef Tzadok (1974–77) · Menachem Begin (1977) · Shmuel Tamir (1977–80) · Moshe Nissim (1980–86) · Yitzhak Moda'i (1986) · Avraham Sharir (1986–88) · Dan Meridor (1988–92) · David Libai (1992–96) · Yaakov Neeman (1996) · Benjamin Netanyahu (1996) · Tzachi Hanegbi (1996–99) · Yossi Beilin (1999–2001) · Meir Sheetrit (2001–2003) · Tommy Lapid (2003–04) · Tzipi Livni (2004–06)1 · Haim Ramon (2006) · Meir Sheetrit (2006)1 · Ehud Olmert (2006)1 · Tzipi Livni (2006–07) · Daniel Friedmann (2007–2009) · Yaakov Neeman (2009–13) · Tzipi Livni (2013–14) · Ayelet Shaked (2015–19) · Amir Ohana (2019–20) · Avi Nissenkorn (2020–21) · Benny Gantz (2021)1 · Gideon Sa'ar (2021–2022) · Yariv Levin (2022–) | | |
1– Helt eller delvis stedsfortreder som justisminister, frem til en annen ble utnevnt | |||