Ulrik Fredrik Gyldenløve
| Ulrik Fredrik Gyldenløve | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 20. juli 1638[1][2][3] Bremen | ||
| Død | 17. apr. 1704[1][2][4] (65 år) Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie Grubbe (1660–1670)[5] Antoinette Augusta von Aldenburg (1677–)[5][6] Sophie Urne (1659–)[5] | ||
| Partner(e) | Maria Meng[7] | ||
| Far | Frederik III av Danmark og Norge[8] | ||
| Mor | Margrethe Pape | ||
| Søsken | |||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | København | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1663) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.
Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han var utenomekteskapelig – såkalt uekte – sønn av Fredrik III og Margrethe Pape.[9] Han signerte selv med navneformen Guldenlew.[10]
I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 1675–1679. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.
Grevskapet Laurvigen
[rediger | rediger kilde]I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve, og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og herregården. Han eide en stund setegården Trosvig i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.
Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.
Gyldenløve døde i Hamburg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmonumentet var utformet av Thomas Quellinus. Det ble senere ødelagt, men fragmenter av sarkofagen kan fortsatt sees.[11]
Ekteskapene
[rediger | rediger kilde]Ulrik Fredrik var gift tre ganger.
- I 1659 hemmelig gift med Sophie Urne, ekteskapet oppløst i 1660. En sønn fra dette ekteskap, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710–12
- 16. desember 1660 gift med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670
- I 1677 gift med komtesse Antoinette Augusta av Aldenburg (1660 Amsterdam–1701), datter av Anton I riksgreve av Aldenburg til Varel og Knyphausen (1633 Oldenburg–1680 Varel) og Auguste Johanna grevinne av Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1638–1669). Dette ektepars 4. barn, datteren, den tidlig avdøde komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig (1682-99), ble i 1696 gift med Christian Gyldenløve (1674–1703), som var en sønn av kong Christian V av Danmark og Norge i dennes forhold til Sophie Amalie Moth, og som ble gift for 2. gang med Dorothea Krag.
Gyldenløve hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannsdatter Maria Meng i Frederikshald, som fødte ham sønnen Wilhelm de Ulrichsdal.
Minnesmerker og hedersbevisninger
[rediger | rediger kilde]Flere norske byer har oppkalt en gate eller plass etter greven, deriblant:
- Gyldenløves gate i Oslo
- Gyldenløves gate i Kristiansand
- Gyldenløves gate i Trondheim
- Gyldenløves gate i Tønsberg
- Gyldenløves plass i Drammen
Flere hoteller er også oppkalt etter ham, blant annet et hotell i Uddevalla.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00008704, oppført som Ulrik Frederik Gyldenlove[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 182[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 462977, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 26. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71380.htm#i713794, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bricka, Carl Frederik. «350 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ «Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704)». Vestfoldmuseene. Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ «Vor Frue Kirke / Københavns Domkirke». www.kirkehistorie.dk. Arkivert fra originalen 23. september 2017. Besøkt 10. oktober 2021. «Af kirkens enorme rigdom på gravminder er der fra hele perioden op til bombardementet kun levnet enkelte rester, der er anbragt i sideskibene eller på korrundingens loft. I nordre sideskib er der et epitafium af sort marmor over rigsadmiral Jørgen Vind, † 1644, og Ingeborg Ulfstand. | Fra gravmindet over biskop Henrik Bornemann, † 1710, er bevaret hans portrætbuste, udført af Ths Quellinus. I søndre sideskib findes halvdelen af låget fra generalfeltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløves (død 1704) sarkofag. I nordre sideskib er opsat en del kistebeslag.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ulrik Frederik Gyldenløve – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Grundig biografi i Dansk biografisk Lexikon fra 1887-1905 (på dansk)