Vor Frue kirke (København)

For andre kirker med samme navn, se Vår Frue kirke .

Vor Frue kirke (København)
Foto: Thue
Område		Københavns kommune
Bispedømme		Københavns stift
Byggeår		Nåværende 1817–29
Viet til		Vår Frue
Arkitektur
Periode		Klassisisme
Arkitekt		C.F. Hansen
Mål		Utvendig er domkirken 83 m lang og 33 m bred, innvendig er kirkeskipet 60 m langt og har en høyde på 25 m
Tårn		60 m høyt
Kirkerommet
Prekestol		Tegnet av C.F. Hansen
Døpefont		Utført i marmor av Bertel Thorvaldsen i form av en knelende engel
Alter		Thorvaldsens Kristusskulptur
Plasser		1500[1]
Beliggenhet
Vor Frue kirke 55°40′46″N 12°34′21″Ø
Vor Frue kirke (København) på Commons

Vor Frue kirke i København er domkirke i Københavns stift. Det har den vært siden stiftet ble opprettet i 1922. Kirken er tilegnet jomfru Maria, som særlig i tidligere tider også ble kalt Vor Frue.

Det har vært en kirke på stedet siden 1100-tallet, men kirkebygningen har vært utsatt for flere branner og har deretter blitt gjenreist. Tre ganger har den brent helt ned til grunnen og er etterpå erstattet av en ny bygning.

Den nåværende kirken ble reist på begynnelsen av 1800-tallet i klassisisme etter tegninger av samtidens toneangivende arkitekt, C.F. Hansen.^[1] Den er smykket ut av Bertel Thorvaldsen.

Vor Frue kirke er oppført på Nørregade i hjertet av byen. Den tidligste hentydningen til kirken finnes i et dokument som ble skrevet av Absalon i 1185.^[1] Han kvitterer i dokumentet for mottakelse av tiende til bygging og utsmykking av «den hellige Marias kirke». Men det var først rundt ca. 1200 at Vor Frue kirke var klar til innvielse.^[1] Man mener det må ha foregått i mars på Maria Budskapsdag og denne dagen i kirkeåret holdes stadig i hevd som kirkens fødselsdag. Denne kirken var oppført på det høyeste punktet i byen og bygget av krittsten.

Den nye kirken fikk status som kollegiatkirke – kirke med et kollegium av geistlige – til Roskilde domkirke og ble utstyrt med et stort presteskap: dekan, kanniker og vikarer. Det ble også knyttet en domskole til kirken. Etter reformasjonen i 1536 ble domskolene overtatt av staten og døpt om til latinskoler.

I 1314 ble kirkebygningen herjet av en voldsom brann og det måtte bygges en ny kirke. Denne gangen ble den reist i teglstein som var et mer moderne materiale.

Noe senere fikk København status som hovedstad av Erik av Pommern og byen vokste i størrelse. Kirken ble gjort til kongens hovedkirke. Den hadde vært benyttet av kongene tidligere. I 1363 fant et kongelig bryllup mellom Valdemar Atterdags datter Margrete og den norske kongen Håkon den VI sted her. Men kongekroningene som startet i 1170 hadde det inntil da vært tradisjon for å foreta i forskjellige kirker i landet. Kristoffer av Bayerns kroning i 1443 fant f.eks. sted i Ribe domkirke. Dronningen hans, Dorothea av Brandenburg, ble etter vielsen i 1445 den første som noensinne ble kronet i Vor Frue kirke. Hun fikk til og med oppleve det igjen fire år senere da hun som enkedronning ble viet i kirken til Christian I i 1449 med påfølgende kroning av dem begge.

Frederik II ble kronet i Vor Frue kirke 13. august 1559 og det finnes et kobberstikk av Caspar Ens som viser kongen når Riksrådet setter kronen på hodet hans. Også Frederiks sønn, Christian IV ble kronet i Vor Frue kirke og hans sønn Frederik III.

Da Københavns Universitet ble opprettet i 1479, ble Vor Frue kirkes dekan rektor for universitetet. Kannikene utgjorde universitetets lærerstab og domskolen overlot som en start lokaler til universitetet.

I Københavns brann 20. oktober 1728 fikk kirken så store brannskader at den måtte erstattes av en ny bygning. Under brannen falt det gotiske kirketårnet ned og i fallet knuste det både kirketaket og alt inventar i tillegg til kistene under kirkegulvet.

Men oppbyggingen gikk fort, og allerede i 1738 kunne man innvie den nye kirkebygningen. Kirken hadde et kobberspir som var 120 meter høyt (det nåværende tårnet er bare 58,5 meter høyt) og det kunne sees halvveis til Roskilde.^[2] Men denne kirken fikk den korteste levetiden av dem alle. En brannrakett rammet spiret under engelskmennenes bombardement i 1807 og dette medførte at kirken brant ned til grunnen.

Kirken ble gjenreist enda en gang. Denne gang i klassisisme under ledelse av arkitekt C.F. Hansen. Hansen hadde blitt kalt tilbake til København etter flere år i Altona for å lede gjenreisningen av byen etter alle katastrofene.^[3] I 1808 ba kronprinsen, den senere Frederik VI om at han skulle inspisere kirkeruinen og legge frem et forslag til videre arbeid.

At vel kunde der ved at istandsætte Kirken i samme Smag som den forhen havde eller ved at give den en og anden Forandring, hvorved den blev en ulykkelig Mellemting i Arkitekturen, maaske spares 1/3 af hvad der vilde medgaa, naar Kirken omformedes i ædlere og bedre Stil; men da Efterslægten ikke kunde agte paa Besparelsesgrunde, men alene vilde bedømme Bygningen, som den stod for øjnene, saa syntes der ikke at burde sees paa nogen meere Bekostning naaret saa vigtigt Arbejde kunde blive bedre udført.

C.F. Hansen i brev til kronprins Frederik^[3]

Hansen fikk frie hender; også når det gjaldt å velge stilart.^[3] Under gjenoppbyggingen klarte man å benytte deler av det gamle murverket og tårnet. Det nye kirken ble innviet i 1829.

Bertel Thorvaldsens Kristusskulptur over alterbordet, dåpsengelen og de tolv apostlene i kirkeskipet dominerer kirkens indre.^[4] Modellen til Kristusfiguren ble utført med bistand fra Pietro Tenerani i 1821–1822. I tidsrommet 1828–1839 sto gipsmodellen oppstilt i kirken. Marmormodellen ble utført i 1827–1828 av Pietro Antonio Bienaimé med mange rettelser og finjusteringer av Thorvaldsen selv. Da marmorskulpturen kom på plass i pinsen 1839 var det under ledelse av Hermann Ernst Freund.^[5] Gipsmodellen står i Thorvaldsens Museum.^[6]

Kristusskulpturen er oppstilt i alteret i en stor gyllen nisje rammet inn av to søyler som bærer en trekantfronton. Over alterbordet er en innskrift med ordene: Se jeg er med jer alle dage, på sokkelen under skulpturen står: Kommer til mig og over den en innskrift med ordene: Denne er min søn elskelige, hører Ham. ^[7]

«Den knelende dåpsengel» i Vor Frue kirke er fra 1827. Dåpsengelen er stilt opp i koret og var en gave fra Thorvaldsen. Dåpsengelen er modellert egenhendig av Thorvaldsen. Marmorutgaven ble stilt opp i 1839 samtidig med de øvrige skulpturene til kirken^[5]

Prekestolen er tegnet av C.F. Hansen som også har utformet benkene.^[8]

Domkirken har to orgler; et hovedorgel fra Marcussen & Søn og et kororgel bygget av Carsten Lund. Hovedorglet har vært i bruk siden 1995 og kororglet fra 2002.^[9] Fasaden til hovedorglet er tegnet av arkitekt Vilhelm Wohlert.^[9]

Utvendig skildrer inngangens tympanon Johannes Døperens preken. Sentralt overfor kirkens inngang står en obelisk.

Sangen i Vor Frue kirke ivaretas dels av et profesjonelt voksenkor, Vor Frue kantori, dels av Københavns Drengekor (guttekor). Koret synger ved de fleste høymessene, samt alle øvrige gudstjenester og kirkelige handlinger. Det er 16 sangere ansatt i Kantoriet. Både Kantoriet og Drengekoret holder i tillegg konserter og medvirker ved musikkgudstjenester og vespere. Lørdag er det også typisk orgelmatinéer. Siden radioens barndom er de daglige morgenandaktene overført direkte i DR.

• 1363 – prinsesse Margrete viet til den norske kong Håkon den VI
• 1449 – Christian I og enkedronning, kommende dronning Dorotheas kroning og vielse
• 1536? – Christian IIIs kroning
• 1559 – Frederik IIs kroning
• 1596 – Christian IVs kroning
• 1648 – Frederik IIIs kroning
• 2004 – kronprins Frederik og kronprinsesse Mary av Danmarks vielse.

Vor Frue kirke inngår i Danmarks kulturkanon i kategorien arkitektur. I sin begrunnelse sier blant annet Kanonutvalget:

«... og det var klassicismens ambition at søge den balance i kunst og arkitektur, som man havde fundet i den antikke fortid. .......Denne spænding imellem et kendt forbillede og en ny begyndelse er manifesteret enkelt og skarpt i Vor Frue Kirkes arkitektur. Det ses i den beherskede kompleksitet mellem kirkens ydre form og indre rum. Og i den rolige monumentale sammenstilling af bygningslegemerne, hvor kirkeskib, apsis, tårn og portal udgør en tæt sammenføjning af selvstændige elementer med hver sin karakter.»^[10]

• (da) Offisielt nettsted
• (en) Københavns Domkirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Vor Frue Kirke (København) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Kjøbenhavns Kirker og Klostre i Middelalderen : Vor Frue Kirke Arkivert 5. september 2005 hos Wayback Machine.
• Vor Frue Kirke i Kjøbenhavn Før og Efter Branden i Aaret 1807 Arkivert 30. august 2005 hos Wayback Machine.
• Vor Frue Kirkes natkirke